Erling Vidkunnsson (1292–1355)
Erling Vidkunnsson av Bjarkøy og Giske (født antatt i 1292, død 1355) var ridder, riksråd og drottsete. Han var i sin samtid Norges rikeste og mektigste mann. Han skal etter hvert ha eid mer enn sju prosent av alt adelsgods i landet, herunder Giske-, Bjarkøy- og Stovreim-godsene.
Familie
Han var sønn av baron, lendmann og riksråd Vidkunn Erlingsson (ca. 1260–1302) og Gyrid Andresdatter (død 1323).
Han ble gift med Elin Toresdatter (nevnt 1329–1347), datter av kansler og baron Tore Håkonsson (d. 1317) og Ingebjørg Erlingsdatter (d. 1315). Gjennom dette ekteskapet fikk han også store eiendommer på Østlandet.
De fikk barna
- Bjarne Erlingsson (d. 1353) som døde barnløs.
- Ingeborg Erlingsdatter (nevnt første gong 1338, død trolig 1370). Hun ble gift med ridder, lagmann, riksråd Sigurd Havtoresson (1315–1390), av Sudrheim. Hun fikk en stor etterslekt i Sudreimsætten.
- Gyrid Erlingsdatter som ble gift med Eiliv Eilivsson av Naustdalsætten.
- Sigrid Erlingsdatter (d. 1356).
Godseier
Erling Vidkunnsson samlet seg store eiendommer, både gjennom arv og oppkjøp.
Etter moren hadde han odelsrett til Ståreim med tilliggende gods og trolig også noe av Tornberg-ættens tidligere jord. Han innløste trolig Ståreim på odel i 1324.
Etter onkelen Bjarne Erlingsson (1250–1313) arvet Erling det meste av det omfattende Bjarkøy-Giske-godset. Kildene er uklare på hvem Bjarne Erlingsson testamenterte setegården Giske til. Det kan både ha vært hans sønnedatter Kristine, eller til sønnekonen Kristine Toresdatter. Hun var også søster av Erlings hustru, slik at Erling først overtok Giske etter hennes død, trolig omkring 1340.
Han ble i blant omtalt som Erling «i Bjarkøy», og dette kan tyde på at han førte personlig tilsyn med eiendommene sine nord i landet. Men han ser ut til å ha hatt sitt hovedsete fra tidlig i 1340-årene på Giske. Her satt han som sysselmann over Sunnmøre, i hvert fall fra 1347. På den tiden gjorde han bruk av sin bygård Bjarnegard i småkaupangen på Veøy i Romsdal. Han hadde store vareinntekter fra sine jordeiendommer, ikke minst fra fiske og sjøfangst, og han må ha vært involvert i den økonomiske virksomheten både på Veøy og i Bergen. Han hadde et skip i fart på Island og søkte i 1340 å få bygd ytterligere et ved bispestolens anlegg på Holmen i Bergen, samtidig som han var interessert i leien av et av biskopens egne skip. Han hadde også mye å gjøre med stadige jordegodsforretninger.
Gjennom sin hustru Elin Toresdatter fikk Erling tilgang til hennes arvelodd i farens jord på Østlandet og Orknøyene, og arvet også senere søsteren Kristine og brorsønnen Stig Håkonsson.
I tillegg skaffet Erling seg ny jord gjennom kjøp og andre transaksjoner. Samlet er det anslått at jordeiendommene hans utgjorde minst sju prosent av alt adelsgods i Norge. Det gjorde ham til landets uten sammenligning største private godseier.
Politisk virke
Drottsete
Utdypende artikkel: Drottsete
Utenrikspolitikk
Innenrikspolitikk
Kirken
Opprør mot Magnus Eiriksson
Utdypende artikkel: Magnus VII Eiriksson