Even Evensen Haug (1821–1894)
Even Evensen Haug (født 20. januar 1821, død 19. februar 1894[1]) var gardbruker på Haug, Nordlia i Østre Toten.
Oppvekst
Han var sønn av Even Olsen Haug (1785–1821) og Helene Hansdatter f. Revold (1796–1872). Faren døde ei uke før Even ble født. Den 4. februar 1821, to uker gammal, ble han døpt i Hoff kirke.
11. oktober 1835 ble han konfirmert i Balke kirke.
Ekteskap og familie
I 1846 gifta Even seg med den fire år yngre Johanne Pedersdatter (1825-98) fra Faut-Narum i nabosoknet Kolbu. Johannes mor kom fra Jørenset, nabogarden til Haug, og dette var sannsynligvis grunnen til at det oppsto en «allianse» mellom Even og Johanne.
Johanne og Even Haug fikk disse barna:
- Even (1848–?), døde tidlig.
- Ole Christian (1849–1934), gift med Marte Marie Blikseth, de overtok Haug.
- Hans (1852–1944), gift med Berte Olsdatter Berg, de kjøpte Steffensrud.
- Petra (1855–1927), gift med Peder Kristiansen Blikseth, de kjøpte Ner-Blikset.
- Even (1859-1930), gift med Anna Olsdatter Skattum, de kjøpte Hekshus.
Gardbruker
Even og Johanne overtok garden Haug, som var en mellomstor eiendom. De oppretta tre husmannsplasser på garden, og til å hjelpe seg i fjøset hadde de ei budeie. I 1875 var det Martine Haagensdatter som stelte kua på Haug.[2]
Even Haugs brukertid sammenfalt med «Det store hamskiftet» i norsk landbruk. På flatbygdene ble en større del av produksjonen solgt, og mye av foredlinga foregikk i de andelsbedriftene som bøndene gikk sammen om å starte. Even Haug hadde andeler i de to samvirkeforetaka i Nordlia, nemlig Bjørnsgaard Meieri og Hexhus brænderi, i tillegg til at han var medeier i det ambulerende treskeverket Nordliens damptærskemaskine.
En kan lese mer om gardsdrifta på Haug i dagboka som sønnen Ole Christian skreiv.
Føderåd på Hekshus
Yngstesønnen Even kjøpte i 1892 garden Hekshus, som lå ca. 3 kilometer øst for Haug, nesten nede ved Mjøsa. I dagboka si skriver eldstesønnen Ole Christian: «27. April [1892] kjørtes flytning af Even til Hexhus.» Ole Christian hadde da overtatt Haug etter foreldrene, men føderådet fikk de på Hekshus, og ikke hjemme på Haug: Alt fire dager etter at brorens første flyttelass gikk nedover mot fjorden, noterte Ole Christian at «31. April flyttede Faer Moer og Even til Hexhus». Grunnen til at Johanne og Even skulle ha vilkårsbolig på Hekshus, er noe uklar, men på Haug var den ene bygningen i svært dårlig stand.
Even Haug døde i 1894. I dagboka skriver Ole Christian nokså detaljert om begravelsen:
«Mandag 19. Februar Kl. 5 Morgen afgik Fader Even Haug ved Døden paa Hexhus af Lungebetendelse 73 1/12 Aar gamel. Begravelse Onsdag 7. Marts. begravedes i sin Moders Grav altsaa den nordre Kisten gjordes af O Bjærtnæs 3 Alen 1 Kvart Lang 1 Alen 8’’ bred. Kjørte ifra Hexhus til Haug om Morgenen Gravølsdagen. Bars[a?]l paa Haug 1 ½ Dags arbeide af 2 Mand 5 alen lang og bred. 49 Busker. Gravrøl 7. 8. 9. Marts medgik 20 l Gage 150 tl Øl 3 tl Druesprit a 2,40 til Kyraso og Likør 10 tl. Portvin a 1,24 6 tl Sjerry a 1,40 tg Lyste [?] Akevit a 1,70 udsendt 66 Breve til Begravelsen – Dødsfallet bekjentgjort i Gjøviks Blad og Samhold. Slagt kjøbt og bet 90 kr. Præsten 20 kr Klokkeren 5 kr Grav Plus ilegning i Ovnerne Ringning 12 kr Organist 4 Kr leveret Birkeved Klokkerne 2 kr bet ved mig 281 kr. E. Haug 71 K Tilsamen 352.»
Even Haugs gravminne på Hoff kirkegard er fortsatt bevart (2015).
Referanser
- ↑ Østre Toten lensmannskontor: dødsfallsprotokoll 1873-1896 (upaginert). På gravminnet er året 1893 oppgitt, men dette stemmer ikke med andre kilder.
- ↑ Haug i folketelling 1875 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet