Farris bad

Farris Bad var fra 1920-årene navnet på et kurbad i Larvik kommune. Det opprinnelige navnet var Laurviks Bad, som senere ble endret til Larviks Bad og Bad og Kuranstalt Larvik.

Farris Bad har ingen forbindelse med dagens hotell på Sanden som bærer samme navn.

Historie

Lege Ingebrigt Christian Holm (1844–1918) etablerte i 1880 Laurviks Bad over Lillelva i det trange området mellom Storgata og Bøkkerfjellet. Der nyttiggjorde man seg av den samme kilden som Farrisfabrikken senere anvendte i produksjonen av mineralvannet «Farris».

Bygningene ved Laurviks Bad introduserte en ny byggestil: dragestil.

Søkningen til kurbadet økte stadig, og plassen ble for trang. Bøkkerfjellet og den nyanlagte jernbanetraséen begrenset utvidelsesmulighetene sterkt. Holm kjøpte i 1888 eiendommen Nedre Nanset av Christian Christiansen jr., og deler av etablissementet ble da flyttet dit. Én av bygningene var det såkalte Kurhuset eller Societetsbygningen, som rommet selskapslokaler og restaurant. En annen bygning var selve Badebygningen, som hadde ligget over kilden i Lilleleva. Den såkalte Vandrebanen – som inneholdt en drikkehall – ble revet og erstattet av en ny øverst i Badeparken, også den i dragestil.

Murbygningen Nedre Nanset ble ominnredet til kurhotell.

I 1907 startet badet med å selge sitt mineralvann, som var markedsført under navnet «Salus», eksternt. Før den første verdenskrig var over hadde det blitt omdøpt til «Farris» og ble produsert i Farrisfabrikken ved Lilleelva.

I 1910– og 1920-årene sto badet for oppføringen av en hel koloni av villaer i Dr Knudtzons vei og Skogveien.

Kurbadvirksomheten fortsatte et stykke ut i 1920-årene. Etter at den opphørte ble badet mye benyttet til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger.

Under den andre verdenskrig brukte tyskerne bygningene til flere formål. I 1952 kjøpte rogalendingen Harry O. Helgevold eiendommen. Societetsbygningen ble i mange år brukt til sommerrestaurant. På folkemunne kaltes den for Badet.

I 1969 kjøpte Larvik kommune eiendommen for NOK 2.4 millioner uten at man visste hva tomten skulle brukes til. Det ble snakket en del om rutebilstasjon eller rådhus. I 1971 ble bygningene revet. Riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen uttalte i et intervju i Østlands-Postens utgave av 6. mars 1971 at «Dragestuen» ved Farris Bad var et sjeldent og meget morsomt byggverk, som under ingen omstendighet måtte rives eller glemmes. Den ble revet likevel. Nedre Nanset ble spart.

Kilder

• Nyhus, Per (1999). Larvik A–Å. Østlands-Posten.