Fjetrebekken (Stange gnr. 12/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fjetrebekken
2024-04-18 Fjetrebekken.jpeg
Våningshuset i Fjetrebekken våren 2024
Alt. navn: Bækken
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 12
Bnr: 1
Type: Gård

Fjetrebekken er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger helt nede ved Mjøsa og grenser til bekken med samme navn, Fjetrebekken. På sørsiden av bekken ligger Atlungstad brenneri.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] ....

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok.

Fjetrebekken (1 hud) var ødegård og tilhørte Oluf Torstensen Nøttestad 1612-24, senere hans svigersønn Jens Hansen Ringnes til o. 1660.

Ved matrikuleringen 1669 er Oluf Torstensens sønnesønn Oluf Alfsen Atlungstad eier.

1688 eier oppsitteren Johannes Atlungstad gården (1 hud). Senere er den kommet under Fjetre.

28/6 1706 selger løytnant Ulrik Rasmussen Dal Fjetre og Fjetrebekken m. v. til Svend Olsen Lund, og senere ble hans sønn Ole Svendsen Fjetre eier. Han solgte ved skjøte 28/4 1755 Fjetrebekken til regimentssmed Kristoffer Hansen Berg.

Fra 6/4 1761 er Haftor Olsen eier, fra 8/7 1767 Peder Henriksen, 1780 Axel Pedersen (skifte 15/11 1785).



Hans sønn Erik Larsen er eier i 1838, senere sønnen Kristofer Larsen og i 1875 er sistnevntes sønn Kristian Kristofer­sen eier. Han var maskinist. Han solgte gården i 1910 til Peter Godager på Lalum, som i 1913 solgte igjen til Johan Spangberg som brukte den sammen med Sveen. Ved matrikuleringen 1866 ble et vannfall satt i en verdi av 20 spd.

I 1645 drev Jon og hans hustru gården uten hjelp. I 1668 var det en bekkekvern, som det ble skattet 12 skilling av. Det ble da sådd 3 t. og avlet 12½ t. korn, i 1723 ble sådd 2½ t. og avlet 12½ t. dessuten 11 lass høy og litt lin. Litt tørlendt. Leier seter. I 1866 ble sådd 5 t. korn og satt 4 t. poteter og avlet 30 t. korn og 20 t. poteter sam 20 lass høy.

Utseden i 1723 var: 1 skjeppe 2 set. rug, 4 skjepper bygg, 1 t. 4 skjepper blandkorn og 3 skjepper erter. I 1866 var arealet: 26 mål aker, 26 mål nat. eng og 3 mål havn og skog, takst 660 spd.


Ved matrikuleringen 1886 er Kristian Kristofersen eier, gården fikk gnr. 12-1 og ny skyld 3 mk. 10 øre (g ml. 1 daler 3-12).



1612-28 er Alf bruker,

1629-37 Bottel,

1637-41 Ole,

1642-50 Jon,

1653-60 Peder.

Ved folketellingen 1664 er Erland Olsen bruker f. o. 1616, 1688 er oppsitteren Johannes Atlungstad eier.

30/3 1715 bygsles gården av Svend Olsen Fjetre til soldat Ole Arvesen, g. m. Mari Kristensdtr., begr. 3/2 1733 66½ år. Barn: 1. Kjeld, f. o. 1713, 2. Anne, f. o. 1707. 30/4 1729 er det skifte etter Ole Arvesen for brutto 46, netto 31 rdr.


Peder Henriksen (eier fra 1767), g. m. Dorte Eriksdatter. Barn:

1. Pernille, f. 1769.

Axel Pedersen, g. m. Mari Nilsdatter. De fikk barna:

  1. Peder, f. 1772,
  2. Nils, f. 1774,
  3. Simen, f. 1782,
  4. Kari, f. 1777,
  5. Margrete f. 1780.

Fra 1793 var Lars Nilsen n. Dælin eier og hans slekt hadde gården til 1910. Lars Nilsen[2] (1763-1843) giftet seg 18. mai 1792 med Marte Eriksdatter (1767-1829). Bosted ble ikke oppgitt ved vielsen, men begge forloverne var fra Arstad. De hadde barna:

  1. Nils Larsen (1792-) født på Ottestadeie.
  2. Kari Larsdatter, dp. 10/4 1794, g. m. Hans Andersen Holseie, Vang,
  3. Margrete Larsdatter, dp. 6/9 1795,
  4. Erik Larsen, dp. 30/4 1797, d. ung.
  5. Mari Larsdatter (1799-1809),
  6. Kristofer Larsen, dp. 8/3 1801, neste eier,
  7. Eli Larsdatter, dp. 11/9 1803, g. m. Even Tom­mesen,
  8. Marte Larsdatter, dp. 10/12 1805, 12/10 1826 g. m. Simen Tommesen Kjeve­rudeie, f. 1801,
  9. Erik Larsen (1807-1886), neste eier.
  10. Marte Larsdatter, f. 12/10 1810, 6/4 1832 g. m. enkemann Paul Bergersen, f. 1802, Vang,
  11. Live Larsdatter, f. 6/4 1812, 10/4 1855 g. m. Nils Kri­stofersen (Nøttestad), f. 1831, sønn av Kr. Nilsen, Jevanord.

1/10 1802 var Lars Nilsen, eier, skyld 1 hud, takst 600 rdr. Ved sølv­skattens utregning 1816 var Lars Nilsen eier. Gårdens takst 500 spd., gjeld 25 spd., betalte i sølv 9 spd., 31½ skill. 1818/19 var skylden 10 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 6. Den har da en bekkekvern. Ved takst i 1829 ble gården med kvernhus og inventar taksert for 395 spd.

Ved matrikuleringen 1838 var Erik Larsen eier; ny skyld 2 daler 1 ort og 21 skill. Erik ble, mens han bodde på Fjetrebekken, far til et barn utenfor ekteskap med Mari Nilsdatter fra Atlungstadeie:

  1. Martinus Eriksen (1830-)

Erik Larsen giftet seg første gang 28/3 1834 med Kari Olsdatter (1796-1841) fra Kjeverud. De fikk barna:

  1. Marte Eriksdatter (1834-), født på Kjeverud
  2. Ole Larsen (1837-) født på Søndre Vie
  3. Oline Larsdatter (1840-) født på Vie

Erik Larsen kjøpte 16. august 1837 halvparten av Søndre Vie, kalt Vest-Vie. Kari døde på Vestre Vie i 1841. Deretter flyttet Erik Larsen og familien tilbake til Fjetrebekken hvor de ble Inderster.

Erik Larsen giftet seg igjen 23. desember 1845 med Kirsti Jensdatter (1820-1858). De fikk følgende barn, alle født på Fjetrebekken:

  1. Johan Eriksen (1843-)
  2. Kari Eriksdatter (1846-1847)
  3. Eli Eriksdatter (1849-)
  4. Lars Eriksen (1851-1851)
  5. Ingeborg Eriksdatter (1853-)
  6. Kari Eriksdatter (1855-1856)
  7. Lars Eriksen (1856-1856)
  8. Lars Eriksen (1858-1858), døde 9 timer gammel og ble begravet sammen med sin mor.

Kirsti døde i 1858, 11 dager etter sin siste barselseng.



Kristofer Larsen, dp. 8/3 1801, 24/5 1831 g. m. Sidsel Kristiansdatter (At­lungstad) f. 1808. De hadde barna:

  1. Lars, f. 7/11 1831, ug.,
  2. Kristian, f. 1835, neste eier,
  3. Marte, f. 1/9 1838,
  4. Nils, f. 2/1 1842, d. 1924, gbr. Gubberud. 22/3 1872 g. m. Kari Nilsdtr. Kjeverud,
  5. Sofie, f. 26/5 1848.


Kristian Kristofersen, f. 1835 var maskinist ved Atlungstad brenneri og eier av Bekken fra o. 1870.

Bildegalleri

Atlungstad brenneri med Fjetrebekken rett bak til venstre.

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Bekkehagen (1875)

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Lars Nilsen Fjetrebekken i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Fjetrebekken (Stange gnr. 12/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.760021° N 11.080999° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fjetrebekken_(Stange_gnr._12/1)&oldid=2357545»