Fjetrebekken (Stange gnr. 12/1)
| Fjetrebekken | |
|---|---|
| Våningshuset i Fjetrebekken våren 2024 | |
| Alt. navn: | Bækken, Fietterbech 1669, Fiettrebæchen 1723. |
| Sted: | Ottestad |
| Sokn: | Ottestad |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Stange |
| Gnr.: | 12 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gård |
Fjetrebekken er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger helt nede ved Mjøsa og grenser til bekken med samme navn, Fjetrebekken. På sørsiden av bekken ligger Atlungstad brenneri. Gården har i dagligtale som regel blitt kalt Bekken.
Gården har navn etter bekken med samme navn. Så kan man lure på hva ordet Fjetre betyr. Navneforsker Oluf Rygh[1] sier at Fjetre må ha vært et flertallsord, og at det er navnet på vannløpet som går forbi gården og ned til Mjøsa. Kanskje kan det ha kommet fra det norrøne ordet fjǫturr, som betyr noe som binder eller lenker noe til noe.
Eiere og brukere
Oluf Torstensen Nøttestad var eier i årene 1612-1624. Fjetrebekken (1 hud) var da ødegård.
Jens Hansen Ringnes var svigersønn av forrige eier, og hadde Fjetrebekken til omkring 1660.
Brukere i perioden:
- 1612-28: Alf
- 1629-37: Bottel
- 1637-41: Ole
- 1642-50: Jon. "I 1645 drev Jon og hans hustru gården uten hjelp."
- 1653-60: Peder
- 1664: Erland Olsen f. o. 1616,
Oluf Alfsen Atlungstad var sønnesønn av Oluf Torstensen og var eier ved matrikuleringen i 1669.
"I 1668 var det en bekkekvern, som det ble skattet 12 skilling av. Det ble da sådd 3 t. og avlet 12½ t. korn."
Johannes Atlungstad eide gården i 1688. Gården hadde da en skyld på 1 hud. Johannes var også oppsitter på gården.
Ulrik Rasmussen Dal var løytnant. Han solgte den 28.6.1706 gårdene Fjetre og Fjetrebekken (med videre) til Svend Olsen Lund.
Svend Olsen Lund var altså eier fra 1706.
"I 1723 ble sådd 2½ t. og avlet 12½ t. dessuten 11 lass høy og litt lin. Litt tørlendt. Leier seter."
Ole Arnesen[2] (1671-1729) ev. Arvesen) var bygselmann fra 30.3.1715. Han var soldat og gift med Mari Christensdatter (1670-1735). Barn:
- Arne Olsen?, nevnt som fadder og bosatt Fiettrebeck i 1734.
- Anne Olsdatter (ca. 1707-), nevnt som fadder og bosatt Fiettrebeck i årene 1725-1750. Se neste bruker.
- Kjeld Olsen (ca. 1713-), nevnt som fadder og bosatt Fiettrebeck i 1736.
Utseden i 1723 var: 1 skjeppe 2 set. rug, 4 skjepper bygg, 1 t. 4 skjepper blandkorn og 3 skjepper erter.
Den 30.4.1729 var det skifte etter Ole Arvesen for brutto 46, netto 31 riksdaler.
Amund Olsen giftet seg 1735 med Anne Olsdatter, datter til forrige bruker. Barn:
- Kiersti Amundsdatter (1736-)
- Ole Amundsen (1740-)
- Maren Amundsdatter (1746-)
Ole Svendsen Fjetre ble eier (årstall?) - finnes ikke i kirkebøker med bolig Fjettrebekken, så han kan nok ikke ha bodd der.
Kristoffer Hansen Berg kjøpte gården Fjetrebekken med skjøte 28.4.1755. Han var regimentssmed.
Haftor Olsen var eier fra 6.4.1761. Andre beboere ved ekstraskatten 1764: Mari Michelsdatter, Kari (inderst), Ole, Mikkel.
Peder Henrichsen[3] var eier fra 8.7.1767. Gift med Dorte Eriksdatter. Barn:
- Anne Pedersdatter f. 1766 Lillehagen.
- Pernille Pedersdatter f. 1769 Fietrebechen.
Det var en gjeldssak i tingboka i 1776 om Peder Henriksen.
Axel Pedersen var eier fra 1780. Det var skifte etter ham 15.11.1785. Gift med Mari Nilsdatter. Barn:
- Peder Akselsen, f. 1772,
- Nils Akselsen, f. 1774,
- Simen Akselsen, f. 1782,
- Kari Akselsdatter, f. 1777,
- Margrete Akselsdatter f. 1780.
Lars Nilsen N. Dælin[4] (1763-1843) var eier i 1793. Hans slekt hadde gården til 1910. Han giftet seg 18. mai 1792 med Marte Eriksdatter (1767-1829). Bosted ble ikke oppgitt ved vielsen, men begge forloverne var fra Arstad. De hadde barna:
- Nils Larsen (1792-) født på Ottestadeie.
- Kari Larsdatter, dp. 10/4 1794, g. m. Hans Andersen Holseie, Vang, I 1801 feilbenevnt "Mari".
- Margret Larsdatter, dp. 6/9 1795. FT1801: Margrethe.
- Erik Larsen, dp. 30/4 1797, d. ung.
- Mari Larsdatter (1799-1809),
- Kristofer Larsen (1801-), neste eier,
- Eli Larsdatter, dp. 11/9 1803, g. m. Even Tommesen,
- Marte Larsdatter, dp. 10/12 1805, 12/10 1826 g. m. Simen Tommesen Kjeverudeie, f. 1801,
- Erik Larsen (1807-1886), neste eier.
- Marte Larsdatter, f. 12/10 1810, 6/4 1832 g. m. enkemann Paul Bergersen, f. 1802, Vang,
- Live Larsdatter, f. 6/4 1812, 10/4 1855 g. m. Nils Kristofersen (Nøttestad), f. 1831, sønn av Kr. Nilsen, Jevanord.
Den 1/10 1802 var Lars Nilsen eier, skyld 1 hud, takst 600 rdr. Ved sølvskattens utregning 1816 var Lars Nilsen eier. Gårdens takst 500 spd., gjeld 25 spd., betalte i sølv 9 spd., 31½ skill. 1818/19 var skylden 10 lispd. og gården fikk sammenligningstallet 6. Den har da en bekkekvern. Ved takst i 1829 ble gården med kvernhus og inventar taksert for 395 spd.
Erik Larsen (1807-1886) var eier i 1838, ved matrikuleringen. By skyld 2 daler 1 ort og 21 skill. Erik ble, mens han bodde på Fjetrebekken, far til et barn utenfor ekteskap med Mari Nilsdatter fra Atlungstadeie:
- Martinus Eriksen (1830-)
Erik giftet seg første gang 28/3 1834 med Kari Olsdatter (1796-1841) fra Kjeverud. De fikk barna:
- Marte Eriksdatter (1834-), født på Kjeverud
- Ole Larsen (1837-) født på Søndre Vie
- Oline Larsdatter (1840-) født på Vie
Erik kjøpte 16. august 1837 halvparten av Søndre Vie, kalt Vest-Vie. Kari døde på Vestre Vie i 1841. Deretter flyttet Erik Larsen og familien tilbake til Fjetrebekken hvor de ble Inderster.
Erik giftet seg igjen 23. desember 1845 med Kirsti Jensdatter (1820-1858). De fikk følgende barn, alle født på Fjetrebekken:
- Johan Eriksen (1843-)
- Kari Eriksdatter (1846-1847)
- Eli Eriksdatter (1849-)
- Lars Eriksen (1851-1851)
- Ingeborg Eriksdatter (1853-)
- Kari Eriksdatter (1855-1856)
- Lars Eriksen (1856-1856)
- Lars Eriksen (1858-1858), døde 9 timer gammel og ble begravet sammen med sin mor.
Kirsti døde i 1858, 11 dager etter sin siste barselseng.
Kristofer Larsen[5] (1801-) var sønn av Erik og ble eier etter sin far. Gift 1831 med Sidsel Kristiansdatter (Atlungstad) f. 1808. De hadde barna:
- Lars Kristoffersen (1831-), ugift
- Kristian Kristoffersen (1835-), neste eier,
- Marte Kristoffersdatter (1838-)
- Nils Kristoffersen (1842-1924), gårdbruker på Gubberud. 22/3 1872 g. m. Kari Nilsdtr. Kjeverud,
- Sofie Kristoffersdatter (1848-)
Ved matrikuleringen 1866 ble et vannfall satt i en verdi av 20 spd.
I 1866 ble sådd 5 t. korn og satt 4 t. poteter og avlet 30 t. korn og 20 t. poteter sam 20 lass høy.
I 1866 var arealet: 26 mål aker, 26 mål nat. eng og 3 mål havn og skog, takst 660 spd.
Kristian Kristofersen (1835-) var eier i 1875. Han var maskinist ved Atlungstad brenneri og eier av Bekken fra o. 1870.
"Ved matrikuleringen 1886 er Kristian Kristofersen eier, gården fikk gnr. 12-1 og ny skyld 3 mk. 10 øre (g ml. 1 daler 3-12)."
Peder Godager på Lalum kjøpte gården i 1910.
Johan Spangberg kjøpte gården i 1913 og brukte den sammen med Sveen.
Erik Larsen giftet seg
Ludvik Kristiansen (1899-) var jordarbeider og bodde på Bekken i 1920. Han var gift før 1920 med Olga (1898-) fra Sillerud øvre. Barn:
- Ole Kristiansen (1918-)
- Else Kristiansen (1920-)
Bildegalleri
Tjenestefolk og andre beboere
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:
- Berte Nilsdatter og Christen Josefsen[6], husmannsfolk?
- Anders Larsen og Kari, husmannsfolk?
Husmannsplasser og utskilte bruk
- Bekkehagen (1875)
Kilder
Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[7][8] hovedkilde.
- ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
- ↑ Ole Arnesen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Henrichsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Lars Nilsen Fjetrebekken i Historisk befolkningsregister
- ↑ Kristoffer Larsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Christen Josefsen i Historisk befolkningsregister
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
| Fjetrebekken (Stange gnr. 12/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder |