Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole
Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole i Lillestrøm ble etablert i 1989, og ble fra 2000 en av avdelingene ved skolen. Fram til 1995 foregikk undervisningen i lokaler ved Kjeller flyplass. Linja er en av fire landslinjer i flytekniske fag, og har i 2015 seks klasser med til sammen 72 elever på Vg2 og Vg3. Inntakskriteriet er bestått Vg1 elektrofag. Utdanningen er toårig og omfatter flymekaniske fag og avionikk. Elevene har praktisk arbeid på fly og helikopter en dag i uka.
I 2003 fikk skolen som den første i landet internasjonal godkjenning av grunnutdanningen i flymekanikk og avionikk etter standarden JAR 147 (Joint Aviation Requirements). Det er et krav som den europeiske luftfartsorganisasjonen JAA (Joint Aviation Authorities) stiller til aktører i europeisk luftfart. Luftfartstilsynet er den norske godkjenningsinstansen. Elevene som uteksamineres fra Skedsmo og de andre flyfaglinjene i landet, får en internasjonalt godkjent grunnutdanning. Godkjenningen stiller strenge krav til dokumentasjon.
Etter to års opplæring ved skolen søker elevene lærlingplass i bedrift, og får etter to års læretid og bestått fagprøve utstedt et internasjonalt sertifikat som gjelder i EU.
Initiativet kom fra forsvaret
En sterk anmodning om å opprette en avionikklinje i østlandsområdet kom fra sjefen ved Forsvarets logistikkorganisasjon (tidligere Luftforsvarets forsyningskommando) som holder til ved Kjeller flyplass. Han understreket at det var et økt behov for flyteknisk personell innen avionikkfaget både i militær og sivil luftfart. Et utvalg sammensatt av representanter fra forsvaret, Akershus fylkeskommune og Skedsmo videregående skole forberedte etableringen av en flyfaglinje ved skolen.
Første året hadde skolen en klasse på Vg2 avionikk for 12 elever, og undervisningen foregikk ved Kjeller flyplass. Fra høsten 1990 fikk skolen enda en 12-elevers klasse på Vg3 i avionikk, lokalene ble utvidet og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) bidro med et jagerfly av typen F-5 Freedom Fighter. Flylinja ble i disse lokalene fram til høsten 1995.
Store mangler i oppstarten
I den første tida hadde flyfaglinja store mangler, blant annet et passasjerfly med en moderne cockpit. For å løse behovet videreutviklet avionikkelever og en lærer sin egen cockpit utformet som en flysimulator der modellen var et tomotors passasjerfly av typen Fokker F-27. Tegninger og bilder fra det ekte flyet ble lagt til grunn for prosjektet, og flyinstrumenter og kontrollsystemer inklusive datastyring av de fleste instrumentene ble laget av elevene. Utviklingsprosjektet ble støttet av Utdanningsdepartementet.
1995-1998: Flytting, flere klasser, mer utstyr, sammenslåing
Ved skolestart 15. august 1995 var det meste av nytt utstyr på plass slik at opplæringen kunne gjennomføres på en forsvarlig måte. Et helikopter av typen Bell-47 som dekket behovet innen praktisk opplæring av helikopter og rotorsystemer, kom i 1996. For å imøtekomme opplæringsmålene i R-94 og bransjens krav til flypraksis fikk skolen kjøpt et fly av typen Cessna 340 fra Bromma flyskole i Stockholm, og det ble flydd til Kjeller flyplass i desember 1996. For å kunne transportere flyet sikkert gjennom de trange gatene i Volla-området, måtte flyets vinger og motorer demonteres. I sur vind og -25 grader en januarnatt i 1997 fraktet skolens elever og lærere flyet de tre kilometrene gjennom trange gater til skolen.
Flymekanikerlinja ved Sogn videregående skole i Oslo og avionikklinja ved Skedsmo ble i 1998 slått sammen, og elevtallet økte til 72. Omorganiseringen førte både til økt areal- og materiellbehov, og Akershus fylkeskommune kjøpte et moderne sivilt fly til skolen for å kunne dekke opplæringsbehovet både for avionikkfagene og de mekaniske fagene. Høsten 1998 overtok flyfaglinja et militært helikopter av typen UH1-B, og i 1999 kjøpte fylkeskommunen en Beach King Air A90 til skolen. To piloter fra United Airlines fløy Beach'en fra Tennessee i USA til Kjeller flyplass.
Praksisopplæring
Praksisopplæringen er organisert på samme måte som i en vedlikeholdsbedrift i et flyselskap. Hvert fly har sin egen dokk som er utformet som en selvstendig enhet både med hensyn til verktøy, dokumentasjon og sikkerhet. Gjennom flyfaglinjas kontaktnett i nasjonal og internasjonal flybransje henter skolen inn verdifullt materiell til praksisopplæringen. I nært samarbeid med flyselskapet Continental i Houston i Texas og flymotorprodusenten General Electric i Prestwick i Skottland har skolen skaffet seg en av verdens største jetmotorer (verdens største i 1970-åra) til bruk i opplæringen. Alt dette var gaver.
Internasjonal godkjenning
Godkjenning av bl.a. Skedsmos flylinje skulle utstedes av det norske Luftfartstilsynet under betegnelsen JAR 147. Fra og med skoleåret 2000-2001 ble all opplæring og organisering gjennomført i henhold til de felleseuropeiske luftfartsbestemmelser JAR 147- og 66.
I denne forbindelsen utarbeidet avdelingsleder ved flylinja etter oppdrag fra Akershus fylkeskommune kvalitetssikringssystemet JAR 147, og linja ble organisert i samsvar med kravene som var satt av JAA og de norske bestemmelsene for sivil luftfart. Flylinja måtte samtidig tilfredsstille alle nasjonale krav til den videregående skolen. Konsekvensen av JAR-ordningen ble at for første gang måtte en norsk videregående skole forholde seg til to departementer samtidig, både utdannings- og samferdselsdepartementet. Dette har fram til i dag vært en stor utfordring.
2004: Part-godkjenning
I 2004 besluttet EU å avvikle JAA og overføre alle oppgaver til EU-organet EASA. Flyfaglinjas organisering og gjennomføring av den flytekniske opplæringen ble vurdert på nytt av Luftfartstilsynet og EASA, og linja ble tildelt Part-godkjenning 28. april 2004 med godkjenningsidentiteten Part 147 CAA – N 002. For å bli Part 147-godkjent må skolen tilfredsstille alle krav EASA har bestemt. Dette gjør at flyfagelevene bruker to år på det som i normalt tar to og et halvt år.
2005: Godkjent av EASA (European Aviation Safety Agency)
5. august 2005 fikk flyfaglinja EASA-godkjenning. EASA-dokumentet Part 66 er en EU-forskrift som regulerer opplæringens innhold, faglige nivå, varighet og eksaminasjon. Part 66 blir således basis for flyfaglinjas planverk for det enkelte fag.
Økte krav til opplæring
Skolen har anskaffet det nye og moderne IT- baserte hjelpemiddelet Computer Based Training som er et interaktivt og animert dataprogram. På den måten kan skolen holde seg oppdatert på moderne flyteknologi.
Forsvarsministeren overrakte jagerfly
Kravene førte til at forsvaret i 2011 så det som nødvendig å gi de fire flyfaglinjene hver sitt jagerfly av typen F5 Freedom Fighter som gave. Det ble overlevert til flyfaglinja av daværende forsvarsminister Grete Faremo. I tillegg har skolen i 2012 kjøpt to helikoptre, det ene av typen Alouette 3 og det andre et EC 120 Colibri. Det siste har blitt brukt som politihelikopter i Baltimore i USA. En av de fire 5000 hestekrefters motorene fra en Herkules kom samtidig.
Eksamen
EASA krever skriftlig eksamen i alle flyfagene, og den gjennomføres både som Multiple Choice og beskrivende oppgaver. EASA-kravet for bestått eksamen er minimum 75 % (tilsvarende karakteren 4). For avionikkurset gjennomføres eksamen i 12 fag (15 eksamener) og for flymekanisk fag i 15 fag (18 eksamener).
Andre skoler i Skedsmo
Muntlige kilder
- Ole Gunnar Bigum, tidligere avdelingsleder på flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole
- Jørgen Lien, tidligere kvalitetsleder på flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole
Litteratur
- Bigum, Ole Gunnar: «Flylinjas første 20 år.» I Fra Reform til Reform ved SVS. Skedsmo videregående skole 40 år. SVS undervisningspublikasjoner Lillestrøm 2009.
- Fladmoe, Henrik og Erik Heier: Fra skoleprosjekt til prosjektskole. SVS undervisningspublikasjoner. Lillestrøm 1994.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |