Folkeavstemningen om unionsoppløsningen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Området ved universitetsbygningene på Karl Johans gate på avstemningsdagen.
Foto: Narve Skarpmoen (1905).
Postkort som ble utgitt før avstemningen

Folkeavstemningen om unionsoppløsningen ble gjennomført den 13. august 1905, for å avgjøre om personalunionen mellom Norge og Sverige skulle oppløses eller ikke. Fra norsk side var unionsoppløsningen allerede vedtatt av Stortinget den 7. juni, men den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning.

Spørsmålet

Stortinget utlyste avstemningen før den formelle henvendelsen kom fra Sverige. Dermed kunne de bestemme hvilket spørsmål man skulle legge fram for velgerne. Mens man i Sverige ønsket å spørre om folk ville oppløse unionen eller ikke, valgte Stortinget å be om en bekreftelse på om man var enig i den allerede inntrufne oppløsningen, enig i «den stedfundne Opløsning af Unionen eller ikke». Dette understreket det norske synet på at unionen allerede var oppløst, man ønsket bare folkets bekreftelse på at Stortingets beslutning var i tråd med folkeviljen.

De to alternativene ble dermed «Ja» hvis man var enig i oppløsningen, og «Nei» dersom man var uenig og ønsket fortsatt union.

Stemmerett

Siden 1898 hadde alle menn over 25 år, uavhengig av eiendom og inntekt, hatt stemmerett. Kvinner hadde ikke stemmerett; det kom først i 1913. Man la denne ordningen til grunn ved folkeavstemningen, til tross for press fra kvinnesaksbevegelsen. En kvinneaksjon samlet i løpet av noen uker inn oppunder 300 000 underskrifter til støtte for oppløsning av unionen.

Det var 435 376 stemmeberettigede. Av disse stemte 368 392, hvilket tilsvarer 85,4 %.

Gjennomføring

De fleste steder ble sognekirkene brukt som stemmelokaler. Disse var de fleste steder prydet med norske flagg, noe som fra svensk hold ble sett som påvirkning av de som avla stemme. Det var også andre uregelmessigheter i forhold til kravene til en demokratisk avstemning. Selve spørsmålsstillingen var som nevnt uttrykt fra et norsk ståsted. Videre var det flere steder ikke trykket opp nei-sedler, man måtte velge mellom en ja-seddel eller å lage seg en nei-seddel selv.

En del av de som ønsket å stemme mot fryktet at de ville bli uthengt. Dette viste seg å holde stikk, da flere aviser etter avstemningen trykte lister med navn og adresse på de man mente hadde stemt nei.

Resultat

Resultatet av avstemningen er i tabellen gjengitt for landet som helhet og fylkesvis.

Landsresultat

Stemmeberettigede Avgitte stemmer Deltagelse Ja-stemmer Nei-stemmer
435 376 368 392 85,4 % 368 208 184


Fylkesvis var resultatet som følger:

Fylke Stemmeberettigede Deltagelse Nei-stemmer
Østfold 25 095 89,5 % 10
Akershus 23 502 89,2 % 8
Oslo 38 395 84,3 % 40
Hedmark 24 940 92,9 % 3
Oppland 23 724 92,1 % 15
Buskerud 22 760 87,8 % 3
Vestfold 20 552 79,2 % 5
Telemark 19 553 89,9 % 16
Aust-Agder 15 274 75,9 % 6
Vest-Agder 16 439 83,0 % 9
Rogaland 24 278 88,0 % 8
Hordaland 27 121 88,7 % 7
Bergen 13 184 86,9 % 3
Sogn og Fjordane 18 190 92,5 3
Møre og Romsdal 28 308 91,4 % 4
Sør-Trøndelag 27 402 81,8 % 11
Nord-Trøndelag 17 120 83,8 % 9
Nordland 28 949 74,3 % 7
Troms 14 438 69,4 % 1
Finnmark 6152 67,8 % 16

Noen nøkkeltall:

  • Hedmark, Sogn og Fjordane og Oppland hadde høyest valgdeltagelse, med over 92 %.
  • Troms og Finnmark hadde lavest deltagelse med under 70 %.
  • Finnmark var fylket med høyest andel nei-stemmer.
  • Hedmark hadde lavest andel nei-stemmer.

Litteratur