For hjem og samfund

For hjem og samfund var et lite «social kristelig kvindeblad», etablert i 1914 i Bergen av Marie Michelet med Wilhelmine Wergeland, Henny Donns og Dagny Johnson i redaksjonen. Bladet hadde som mål å være noe annet enn enkel underholdning for kvinner og diskuterte ofte store temaer som satte kvinnen i sentrum som en viktig samfunnsborger.

Innhold

Tidsskriftet tok for seg store sosiale spørsmål som omhandlet kvinner, fra et kristelig ståsted. På bakgrunn av Michelets engasjement rundt kvinnesak og etablering av Hjemmenes Vels Landsforbund hadde For hjem og samfund store ambisjoner. Bladet skulle på samme måte som forbundet være bygget på det hun kalte "kristendommens hjørnesten". Og visjonen var at leseren skulle være i stand til "Å gjøre hjemmet til et samfund, og samfundet til et hjem". Et tradisjonelt kristent kvinnesyn lå bak her, men med et mye større fokus på kvinnen selv som en aktiv og nødvending borger i samfunnet enn tradisjonen tilsa. Wilhelmine Wergeland var skribent i bladet og produserte flere tekster hvor hun diskuterte arbeiderbevegelsen og sosialismen i tilknytning til den kristne tro. Hun fokuserte fortsatt på kvinnen som en nødvendig brikke i hjemmet, som mor og lojal støttespiller til mannen, men hele tiden med et fokus på kvinnen som verdifull og ansvarlig.

Bladet hadde fra start 36 aktive medarbeidere som bidro til innholdet. De skulle bidra til å bevise at kvinnen kunne engasjere seg i flere temaer enn mote og kjærlighetsnoveller. Det var blant annet et stort fokus på referater fra kristelige samlinger og konferanser, som da Kristelig Forening for Unge Kvinder (KFUK) holdt sin femte verdenskonferanse. Tematikken her var "Kvindens plads i Guds verdensplan", og med over 1000 deltakere fra hele verden fikk kvinner diskutere sin plass i samfunnet og troen sin. Foredragene fra konferansen ble gjengitt i For hjem og samfund, og norske kvinnelige misjonærer ble oppfordret til å kjøpe magasinet slik at de holdt seg oppdatert.

På denne måte kan man argumentere for at bladet var et bindeledd som knyttet norske kristne kvinner til et større samfunn og skapte tilhørighet, men også gav de tilgang til nytekning. Før bladet ble lagt ned i 1922 kom det ut 10 utgaver i året og forlaget Steenske betalte ofte honorarer for artikler som ble publisert, noe som viser bladets store suksess. Den siste tiden var det forfatteren Petra Fleischer som var redaktør.

Kilder og litteratur

• Melby, Kari: Kvinnelighetens strategier. Utg. Senter for kvinneforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Dragvoll. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Slettvåg, Kari: "Vi husmødre slutter os sammen". Utg. [K. Slettvåg]. Bergen. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kvartalshilsen. S.29-31: "Kvindes plads i Guds verdensplan".1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Michelet, Marie: Minner og tidsbilleder. S.346-347. Digital versjon på Nettbiblioteket.