Anna Steineger (født Norman 28. september 1852 i Ølve, død 24. mai 1914) var lærerinne i middelskolen i Bergen, antageligvis Nicolaysens skole, og lokalpolitiker. Hun var datter av oberstløytnant Rudolph Grip Norman og Charlotte Lovise Norman, født Folkedal. Anna ble i 1876 gift med zoologen Leonhard Steineger (senere Stejneger), men ekteskapet ble oppløst i 1881. Hun står oppført som fraskilt i folketellingene for 1900 og 1910. Anna var aktiv i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble hun valgt inn i kommunestyret i Bergen for partiet Venstre. Les mer …
 Julie Mohr (1856-1923 Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket (født Harbitz 24. april 1856 i Bergen, død 24. desember 1923) var datter av malermester Nils Andreas Harbitz og Elisabeth Christine Harbitz. I folketellingen fra 1865 finner vi familien bosatt i rode 13, nr. 31. Julie var eldst av tre døtre. Både hun og søsteren Nicoline ble senere aktive i Bergens kvinnesaksforening. I 1901 ble Julie valgt inn i kommunestyret i Bergen. 14. oktober 1874 giftet hun seg med den 20 år eldre handelsgartneren Emil Julius Mohr ( 1835- 1886), og de fikk to barn. Året etter at sønnen var født, døde ektemannen bare 50 år gammel, og Julie ble alene med to små barn. Hun tok over gartneriet etter sin mann og drev det videre. Ved folketellingen i 1891 er hun registrert som gartner med eget handelsgartneri, og i 1900 er hun registrert som «Eier av Handelsgartneri». Ligningsprotokollene viser at inntekten på 1880- og 1890-tallet ikke var veldig høy, mens hun i 1900 hadde større inntekt samtidig som hun hadde opparbeidet seg en viss formue. Les mer …
 Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera. I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.
Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier.
10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold. Les mer …
Dale kraftstasjon, i Vaksdal kommune, er det nederste av kraftverkene i Bergsdalsvassdraget. Kraftstasjonen ble satt i drift i 1927 og var ferdig utbygget i 1951. Vannfallet i Bergsdalselvi har vært industrielt utnyttet siden Dale fabrikker anla en tekstilmølle på stedet i 1879. I dag produserer kraftstasjonene Dale, Fosse, Kaldestad og Hodnaberg elektrisk energi ved at vann strømmer gjennom turbiner. Høydeforskjellen mellom vannet før og etter turbinene gir et energipotensial som omdannes til elektrisk strøm ved hjelp av generatorer. Les mer …
Bergen Brannkorps Begravelseskasse eller Bergens faste Brandkorps' dødelade ble stiftet i januar 1896. Formålet var, ifølge Begravelseskassens lover, «ved dødsfald at sikre dens medlemmers afdødes familje et bidrag saa stort som ladens love bestemmer.»
Enhver fast ansatt «brandfunktionær» kunne bli medlem, samt deres koner, såfremt de ikke var over 45 år. I tillegg kunne også deres ektefødte barn under 18 år være medlemmer. Medlemskontingenten var for alle gifte medlemmer med barn under 18 år på 70 øre, men for alle de som ikke hadde bidragsberettigede barn var kontingenten på 50 øre. Kontingenten ble trukket av medlemmenes lønninger av Overbrannmesteren. Laden ble etter hvert en del av Bergens Brandkorps Forening, stiftet rundt 1919.
Arkivet etter begravelseskassen oppbevares ved Bergen Byarkiv, BBA A-3917. Arkivet inneholder for det meste opplysninger om regnskap i tiden ca 1896—1952. I tillegg inneholder det selve «Dødeladen», som er den fysiske kassen materialet var oppbevart i. Les mer …
 Bryggen var sentrum for nordlandshandelen fram til 1800-tallet. Nordlandshandel er betegnelsen på den handel som utviklet seg fra 11-1200-tallet, med tørrfisk, tran og rogn fra de nordligste fylkene, og korn, mel, tøyer, tauverk, krydder, alkohol og andre varer fra byer i Nord-Europa, og med Bergen som sentralt omlastnings- og omsetningssted, med privilegier fra begynnelsen av 1300-tallet.
Fra midten av 1300-tallet ble den tyske Hansaen den dominerende part i disse handelsforbindelsene, med utgangspunkt i Bryggen - eller Kontoret - i Bergen. Denne posisjonen holdt de frem til 1754 da Det tyske Kontor ble avløst av Det norske Kontor. Utover 1800-tallet ble sentrum for nordlandshandelen forflyttet fra Bryggen til bodene i Sandviken og Skuteviken.
Seks ganger i året kom det skip til Bryggen: I april kom de første skipene fra Tyskland med varer til vårstevnen, vårstevnen var i mai/juni når jektene kom nordfra med småfisk og tran og returnerte med forbuksvarer. Så kom sommerskipene fra Tyskland og tok med seg fisken og tranen og brakte nye forbruksvarer. Til Høststevnen i august/september kom så nordlandsjektene tilbake, denne gangen med den store lofotfisken. Så kom det tyske høstskip i oktober og noen få vinterskip i desember og tok med seg denne fisken og brakte korn, mel, tøyer og tauverk, med mer. Les mer … | 
,_D%C3%B8de_og_begravede_kvinner_1849,_side_159.jpg)
