lokalhistoriewiki.no

Frangstøa (Stange gnr. 132/1)

Frangstøa er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger i Vestbygda. og som navnet tilsier, ligger den helt nede ved Mjøsa. [1] Gården grenser ellers til Frang og Sørum.

Frangstøa
Frangstøen i Sbb.JPG
Frangstøen i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Frangstøen
Sted: Vestbygda
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 132
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....

Fra Stange bygdebok

Frangstøen er ikke nevnt i skattelisten i begynnelsen av 1600-tallet, finnes heller ikke i matrikuleringen 1669. Ved kopskattens utskrivning 1645 er for Frangstøen ført Ole med 1 mann og 3 kvinnfolk.

Gården har ligget under Frang. 13/9 1648 selger Manderup Pedersen Schiønnebøl sin gamle odel Frang med underliggende Sørum og Frangstøen til Hans Bjelke på Sakslund (se Frang) . Ifølge gavebrev av 30/9 1671, tgl. 15/12 1671 har Mads Nilsen i Frangstøen og kone Anne Andersdtr. gitt hverandre "tiende- og fjerdingsgave". 23/11 1674 låner Mads Nilsen til Arne Rekstad 36 rdr. mot pant i 2 huder i Rekstad.

Bjelkegodset i Stange ble pantsatt til fogden Fr. K. Hammer, som overtok godset i 1706.

Sersjant Thommes Larsen Hvid er blitt eier av Frangstøen og 14/10 1715 pantsetter han den til Jens Børresen Frisvold, og 28/7 1721 til Lars Hvid.

Ved matrikuleringen 1723 er skylden 1 skinn, og Thommes Hvid er eier og oppsitter.

Ved skjøte 19/3 1723 selger sersjant Thommes Hvid til Peder Arvesen (1687-12/3 1741). Han var g. m. 1. enken Mari Simensdtr. (fra Næsten). Lars Hvid på fru majorinne Flors og sønn, Casper Flors vegne protesterer mot dette skjøte.

6/11 1723 overdrar Peder Arvesen Frangstøen til Engebret Narvesen Frang den del hans hustru, Mari Simensdtr., har arvet i Frang. Peder Arvesen var g. m. 2. Mari Knudsdtr. Frang (1690-24/8 1784). 22/7 1741, tgl. skifte etter Peder Arvesen, brutto 189, netto 139 rdr., her tatt med jord i Frangstøen 1 skinn, takst 112 rdr.

23/7 1744 ble Mari Knudsdtr. g. m. 2. Anders Andersen Sørum, som 11/4 1744 pantsetter plassen til Arne Børresen Frisvold.

I 1739 er Frangstøen gjestgiveri for dem som reiser vannveien - avgift 2 mk. 16 skill. oppsitter Peder Engebretsen. 25/7 1758 ble enken Mari Knudsdtr. dømt for ulovlig salg av brennevin - bot 20 rdr.

Ved skjøte 21/10 1771 selger Mari Knudsdtr. til sønn, Peder Pedersen for 150 rdr. 30/10 1782 skifte etter Peder Pedersen, brutto 444, netto 303 rdr. i Frangstøen 1 skinn. Takst 320 rdr.

Plassen overtas av Knud Andersen (1737-8/7 1808), g. m. Peders søster, Eli Pedersdtr. (1725-11/11 1806).

4/2 1808 selger Knud Andersen til Jens Jensen for 700 rdr. d. c., og 19/12 1828 selger denne til Thore Olsen (1790-2/1 1873) for 100 spd. og føderåd til Jens Jensen og kone.

Ved skjøte 20/7 1857 selger Thore Olsen til svigersønn Lars Eriksen for 400 spd. og føderåd og 10/4 1858 selger Lars igjen til Mons Mikkelsen Rødningsland for 550 spd. Ved husmannskontrakt 26/5 1860 bortsetter Mons til Halvor Johansen og kone jordstykket Nordhagen på livstid.

I 1866 og 1875 er Lars Simensen (f. 1830) eier, i 1886 Mikkel Simensen, senere Even Frangstøen, fra 1907 Martin Jensen Elisenberg (f. 1866, d. 1943), og fra 1943 hans sønn Gunnar Elisenberg (f. 1906).

I 1723 var det 2 kuer og 2 sauer, i 1866 1 hest, 3 kuer og 4 sauer, i 1875 1 hest, 2 kuer, 3 sauer og 1 svin, i 1939 1 hest, 3 kuer, 2 sauer, 1 svin.

I 1723 ble sådd 2 skjepper bygg og 1 skjeppe blandkorn og avlet 2½ t. korn. Det heter da at jorden er tørlendt. I 1866 ble avlet 23 t. korn (sådd 4) og 25 t. poteter (satt 4) og 10 skpd. høy. I 1875 ble sådd: 3/8 t. rug, 1 t. bygg, 1½ t. blandkorn, 3/8 t. havre, ½ t. erter, 3 t. poteter og 9 skålpd. gressfrø. I 1875 var det 2 inderstboliger: Veverstuen og Skredderstuen. Veverstuen er nå revet og Skredderstuen (nå Nordhagen) solgt.

Areal i 1866 var 18 mål aker, 13 mål nat. eng og 35 mål skog samt en setervoll. Takst 404 spd. Seteren er nå solgt til Almenningen. Areal i 1939: 35 mål dyrket, 28 mål havn, 10 mål eng m. v.

Våningshuset gammelt, låven gammel, stall og fjøs bygd av Martin Elisenberg. Størhuset nytt.

1/10 1802 er Knud Andersen eier. Skyld 1 skinn, takst 50 rdr. Eieren meddelte at gården koster ham 300 rdr. Han eier den etter avkall. 1816 er Jens Jensen eier, gårdens takst 400 spd., gjeld 125 spd. Han betaler i sølvskatt 5 spd. 43½ skilling. 1818/19 får den sammenligningstall 2. 1838 er Tore Olsen eier, skyld 3 ort 23 skilling. 1886 er Mikkel Simensen eier, skyld mk. 1,90. 1939 skyld mk. 1,23, fraskilt Frangstøseteren og Elisenberg.

Kort slektstavle (Stange bygdebok)

Mads Nilsen, g. m. 1. Maren Kristensdtr. Skifte etter Maren 27/2 1663 brutto 156 rdr., gjeld 185 rdr. Barnløse.

G. m. 2. Elen Pedersdtr. Skifte etter Elen 3/2 1666. Elens søster Trine får 10 rdr., 4 sider flesk og fri reise til Kristiania, mannen resten.

G. m. 3. Anne Andersdtr. Det er skifte etter Mads 4/10 1672 for brt. 432, netto 191 rdr. Han arves av sine søsken, Paul Nilsen, Bodil og Mette.

Sersjant Thommes Larsen Hvid (antagelig sønn av fogden Lars Hvid), g. m. Berte Margrete. Av barna kjennes

  1. Gjertrud Catrine, dp. 9/7 1719.

Peder Arvesen, f. o.1687, begr. 12/3 1741, g. m. 1. Mari Simensdtr. Næsten. Barnløse.

G. m. 2. Mari Knudsdtr., f. o. 1690, begr. 24/8 1784. Barn:

  1. Anne, f. 1723, g. m. Kristian Olsen under n. Ile.
  2. Eli, dp. 11/12 1725, begr. 11/11 1806, g. m. Knud Andersen Sørumseie, f. o. 1737, begr. 8/7 1808.
  3. Karen, dp. 12/10 1727, g. m. Erik Andersen Sørum (1731-1804),1 sønn, Anders, f. 1758.
  4. Engebret, dp. 3/9 1730, d. før 22/7 1741.
  5. Peder, dp. 4/10 1733, begr. 18/10 1782, g. m. Marte Johansdtr., f. 1747, d. 6/9 1818. Barnløse.

17/4 1741 skifte etter Peder Arvesen. For barna møter Anders Johansen Frang og Arne Børresen Frisvold.

Jens Jensen (1760-7/1 1841), g. m. Berte Johansdtr. (1758-27/12 1843).

Tore Olsen (1790-2/1 1873), skomaker, 10/6 1816 g. m. Mari Jensdtr. (1798-27/7 1882), antagelig datter av Jens Jensen. Barn:

  1. Marte, f. 12/6 1817, g. m. Johannes ( 4 barn).
  2. Berte, f. 10/2 1819.
  3. Jens, (22/12 1821 -26/9 1844) .
  4. Ole, (1824-25).
  5. Maria, f. 26/4 1826 g. m. Håkon Lønbekken.
  6. Oline ,f. 29/5 1829, g. m. Kr. Olsen Ryen.
  7. Johan, f. 27/6 1833 (i 1873 på Prestrud, Helgøy),
  8. Martinus (1840-41).
  9. Ole, f. 1836, standardjunker, 12/10 1891 g. m. Anne Johansdtr. Stor Skjelve, f. 31/12 1843.

Mons Mikkelsen, g. m. Matea Realsdtr. Barn:

  1. Ole Matias.
  2. Marte Maria, begge født 22/12 1859.

Lars Simensen, f. 1829, 1860 g. m. Helene Marie Eriksdtr., Ø. Toten, f. 1838. Barn: 1) Marte Maria, f. 2/10 1862, d. s. å. 2) Syverin, f. 4/1 1864, utvandret Amerika 1881. 3) Emil, f. 29/10 1867. 4) Matias, f. 9/1 1871, utv. 1881. 5) Lina, f. 29/7 1874. 6) Marte Maria, f. 20/5 1877. Lars Simensen og kone med barna Emil og Marte Marie utvandret Amerika i 1882.

Martin Elisenberg, f. 2/5 1866, d. 12/4 1943 (sønn av Jens Johansen, Nes og Juliane Hansdtr. Toten), 1890 g. m. Ellen Andersdtr., f. 1864, Vethammerseie, d. 21/6 1939. Barn: 1) Jens Elisenberg, bygningsarbeidsformann, f. 1890, 1915 g. m. Aslaug Margit Nordahl, f. 1893. 2) Anna, f. 1892, 1915 g. m. postekspeditør Oskar Olsen, Hamar, f. 1890. 3) Jørgen, lagerformann, f. 1893, 1916 g. m. Olga Karoline Nordahl, f. 1895. 4) Edvin, drosjeeier, f. 1895, 1936 g. m. Astrid Olsen Valheim, Hamar, f. 1902. 5) Aksel, montør, f. 1897, g. m. Olga Victoria Karlsen, Idd, f. 1898. 6) Johan Oskar, montør, f. 1899, g. m. Karen Olsen, Elverum, f. 1896. 7) Sigurd, drosjeeier, f. 1902, 1937 g. m. Gudrun Kverneng, Røros, f. 1907. 8) Jenny Mathilde, f. 1903, 1924 g. m. 1. Olaf Bjørklund, d. 1925. 1929 g. m. 2. Josef Berg, Horten, gartner, f. 1908. 9) Gunnar Elisenberg, f. 1906, 1935 g. m. Magnhild Hansen Såstadeie, f. 1910. Barn: a) Egil, f. 10/6 1935, 2) Gerd Solveig, f. 10/7 1944.

Eiere og brukere

I 1801[3] var Knut Andersen (1737-1808) bonde og gårdbeboer. Han giftet seg i 1766 med Eli Pedersdatter (1725-1806). De hadde overtatt plassen før 1800 etter Elis bror Peder Pedersen. De fikk bare ett barn notert som døpt i Stange:

  1. Anders Knutsen (1768-) født på Sørumeie.

Ved folketellingen i 1865[4] var Lars Simensen (1829-1900) gårdbruker og selveier. Lars var født på Kjeverudeie. Han var gift med Hellene Maria Eriksdatter (1839-1914) fra Østre Toten. De fikk barna:

  1. Marte Marie Larsdatter (1862-1862)
  2. Severin Larsen (1864-1942) utvandret til USA i 1881. "Sam Larson" i USA.
  3. Emil Larsen (1867-1948) Gravlagt ved Henrytown cemetery, Fillmore county, Minnesota.[5]
  4. Matias Larsen (1871-1949) utvandret til USA i 1881. "Martin Larson" i USA.
  5. Lina Larsdatter (1874-1878)
  6. Marte Maria Larsdatter (1877-1961), "Marta Larson Stoin" i USA.
  7. Louis Larson (1882-1944) født i Minnesota 15. desember 1882.[6]

Lars og Marie og de to barna Emil og Marte utvandret med D/S Angelo 12. mai 1882. Barna hadde billett til Lanesboro, Minnesota. Maria var gravid da de reiste og fødte Louis i desember. Severin og Matias emigrerte året før. Hele familien tok i bruk slektsnavnet "Larson" i USA.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Simen Thomassen (1802-), gift, logerende arbeidsmand i 1865. Lars sin far.
  • Marte Larsdatter (1805-), kone, Lars sin mor.

Husmannsplasser og utskilte bruk

  • Veverstuen (inderstbolig) 1875 (er revet i 1950)
  • Skredderstuen (inderstbolig) 1875 (Nordhagen)Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
  • Elisenberg

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[7][8] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Frangstøen i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  4. ↑ Frangstøen i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ https://www.findagrave.com/memorial/154469355/emil-larson
  6. ↑ https://www.findagrave.com/memorial/76598548/louis-larson
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Frangstøa (Stange gnr. 132/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frangstøa_(Stange_gnr._132/1)&oldid=2541099»