Franz Josef Fischedick (1902–1983)
Franz Josef Fischedick (født 22. oktober 1902 i Tyskland, død 23. november 1983 i Oslo) var katolsk prest, og hadde sitt virke i Norge fra 1937 til han ble pensjonist i 1981.
Han tok først utdanning i handel og økonomi. Han gjennomførte prestestudier i Sveits, og ble presteviet i Fribourg den 6. januar 1937. Derfra dro han til Norge, hvor han ankom rundt påsketida i 1937.
Hans første oppdrag i Norge var som kapellan i St. Paul menighet i Bergen fra 15. august 1937. Den 1. oktober 1938 ble han ansvarshavende i menigheten, uten at han fikk tittelen sokneprest. Etter to år i Bergen ble han flytta til St. Josef menighet i Haugesund, der han var sokneprest fra 1 september 1939 til 1. oktober 1947. Under krigen ble katolske kirker jevnlig rekvirert av tyskerne til militære gudstjenester. Biskop Jacob Mangers la seg på den linje at bispedømmets prester skulle ha så lite kontakt med de tyske feltprestene som mulig. Fischedick kom i en noe spesiell situasjon, ettersom han var tysk statsborger. I 1943 ble fikk han beskjed om at han skulle innrulleres som feltprest. Biskop Mangers hadde selv, i 1941, holdt på å bli tysk statsborger mot sin vilje, ettersom nazistene regna hans hjemland Luxembourg som en del av Stor-Tyskland.[1] Han hadde derfor erfaring med å stå imot slike krav, og la inn en protest. Det fungerte, og Fischedick fikk fortsette som før.[2]
Den 1. oktober 1947 ble han utnevnt til cooperator primarius i St. Olav domkirkemenighet i Oslo. Dette er en tittel som ikke brukes lenger, men som omtrentlig tilsvarer en kapellan som fungerer som sokneprestens vikar. Den 1. november 1951 ble han sokneprest i samme menighet. Etter tretten år i St. Olav ble han den 6. september 1964 utnevnt til sokneprest i St. Paul menighet i Bergen, der han var til september 1973. Her kom hans utdanning i økonomi til sin rett, for han klarte å redde soknekirka fra forfall takket være god økonomistyring. En spesiell opplevelse mens han var sokneprest i Bergen kom i februar 1971, da han forrettet i bisettelsen til Isdalskvinnen. Hun var funnet død i Isdalen, og per 2024 er hun fortsatt ikke identifisert til tross for iherdige forsøk. Ut fra det man antok om hennes bakgrunn, var det sannsynlig at hun var katolikk, og Fischedick fikk derfor oppdraget.[3]
Så bar det høsten 1973 tilbake til Oslo, der han var generalvikar i Oslo katolske bispedømme fram til 1981. Også her var hans forståelse av økonomi svært viktig. Han ble pensjonist i 1981, men fortsatte en tid som bispedømmets økonom. Han ble boende i Oslo i sine siste år. Den siste tida bodde han hos St. Josephsøstrene på Grefsen. Han ble bisatt fra St. Olav domkirke den 29. november 1983.[4]
Referanser
- ↑ Se artikkel om Jacob Mangers.
- ↑ Den katolske kirke i Norge 1993: 352.
- ↑ Bergens tidende 2018.03.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aftenposten 1983.11.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Franz Josef Fischedick i Historisk befolkningsregister.
- Franz Josef Fischedick, katolsk.no.
- Den katolske kirke i Norge : fra kristningen til idag. Utg. Aschehoug. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- St. Paul menighet : 150 år i Bergen. Utg. Efrem. Bergen. 2008. Digital versjon på Nettbiblioteket.