Fred. Olsens gate 13

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fred. Olsens gate 13 (Oslo)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fred. Olsens gate 13
Fred.Olsensgate13.gatebilde.OB.Y0652.jpg
Gatemotiv over Fred. Olsens gate 13.
Dagens adresse: Fred. Olsens gate 11
Område: Kvadraturen, østre kvarter
Sokn: Oslo domkirkemenighet
Kommune: Oslo
Gammelt matrikkelnr.: 102
Folketellinger: 1801
Branntakster: 1766
Kjente eiere: 1710–: Michel Pedersen Wulf
1738–:Peder Hansen Aarøe

Fred. Olsens gate 13 er en gateadresse i Kvadraturen i Oslo. På nord-østre side av nummer 13 krysser Fred Olsens gate Karl Johans gate, og på sør-vestre side krysser gaten Prinsens gate. Gaten løper parallelt med Strandgata i øst og Skippergata i vest. Den er en av eiendommene vi tar for oss i artikkelen Store Strandgate i Christiania omkring 1800.

Historisk bebyggelse

1700-talls bygård, mnr: 102

Frem til 1957 lå en 1700-talls bygård på denne adressen, i det som frem til 1934 het Øvre/Store Strandgaden (matrikkelnummer: 102). Hovedhuset på tomten ble først oppført i de første årene etter 1700.[1] Gården (heretter omtalt som Fred. Olsens gate 13) ble i 1957 ansett som et verneverdig kulturminne og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy hvor det ble gjenoppført i 1981.[2]

Kjente eiere

År: Eier (merknad):
1710- Michel Pedersen Wulf
1738- Peder Hansen Aarøe
-1742/1750/1766 Peder Hansen Aarøes enke
1766-1787- Jomfru Aarøe (Aarøes datter)
-1801- Kongelig tollbetjent Jørgen Wulff
-1807- Justisråd Jan Blom
-1815- Jomfru Karen Hagerup

Konstruksjon

Lars Roede mener hovedbygningen på tomten ikke kan ha blitt bygget noe tidligere enn rundt 1708, og frem til de første årene av 1800-tallet sto konstruksjonen så å si uforandret. [3] Bygården var liten og besto hovedsakelig av et hovedhus og et uthus i bakgården. Den eldste beskrivelsen av bygningen er fra en branntakst i 1766. Tomten var da eid av Peder Hansen Aarøes enke, hadde en forbygning og en vedhammer og ble taksert til 640 riksdaler: «Forbygningen af laftteværck 1 ½ etage – Een Vedhammer af laftt 2 etagier.».[4] Den halve overetasjen var utkraget en stokkbredde, og en svalgang på utsiden mot bakgården fungerte som bindeledd mellom rommene.[5]

Ifølge Roede tilsier husets form at tomten lå i et område med relativt høy grunnvannstand og generelt ustabile grunnforhold. Hovedhuset var bygget i laft, men laftingen ble etter 1800 forblendet med halvstein og pusset mur. Huset ble gjenstand for modernisering rett ved århundreskiftet. Denne moderniseringen førte til en utskiftning, eller overbygning, av alle «eldre elementer». Roede mener at de største inngrep i byggets konstruksjon og fremtoning var ferdigstilt i 1812.[6] I en branntakst fra 1827 ble bygget taksert med murforblending, tegltak, ti vinduer, seks værelser, portromkammer, 5 ovner og en steinovn.[7]

Roede karakteriserer husets konstruksjon, materiale og tak som «utslag av bygde-byggeskikker», men påpeker at rommenes cellestruktur «[...] med tre jevnstore rom på rad er derimot et utpreget Christiania-trekk, som kjennes fra en mengde byhus.»[8] Han mener bindingsverksbygg som man kjenner det fra Kontinentet har vært forbildet ved husets oppførelse, men med innflytelse fra andre stiler i Christiania.[9]

Historie

Norsk Folkemuseum bygning nr. 224. Fred. Olsens gate 13 fra Oslo, bygård fra omkr. 1700.
Foto: Chris Nyborg

Hovedhuset fra bygården i Fred. Olsens gate 13 er det eneste bevarte tømmerhuset fra bykvartalene i Christiania. Bybrannen i 1708 tilsier at huset må ha blitt oppført i denne perioden ettersom murtvangen ble innskjerpet etter 1708, og huset kan derfor ikke ha blitt bygget lenge etter dette. I løpet av 1700-tallet har bygården vært eid av personer som tilhørte de midtre til lavere sjikt av de sosiale lag.[10] Peder Hansen Aarøes enke beskrives i koppskatten fra 1743 som «ganske fattig», og Roede skriver at boet etter mannen hennes ikke var nok til å nedbetale gjelden han etterlot seg. Det vi vet om innredningen i hovedhuset tyder også på en enkel levestandard på denne tiden.[11] Aarøes datters eierskap kan sannsynligvis ikke ha vært preget av en høyere levestandard: «Etter henne [Aarøes enke] bodde den ugifte datteren lenge i huset, i en livssituasjon som sjelden forbindes med ekstravagant livsførsel eller byggelyst. Det bildet som tegner seg av huset mot slutten av 1700-tallet, ser ut som en nokså forsømt og gammelmodig bolig.»[12]

Moderniseringen ved århundreskiftet har mest sannsynlig startet med Jørgen Wulffs eierskap. Som kongelig tollbetjent tilhørte han et høyere sosialt lag enn de tidligere eierne og var således i stand til å foreta utbedringer ved bygningen. Det samme gjaldt for justisråd Jan Blom som nok sto for de største ombygningene frem til 1812.[13]

Utover på 1800-tallet ble bygården gjort om til kontorer, og mot slutten av århundret ble det bygget lagerbygg inntil bakgården. Huset ble flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i 1957 og gjenoppført der i 1981.[14]

Beboere

Branntakstene forteller ingenting om husholdet til Jomfru Aarøe annet enn at tittelen hennes viser hun var ugift. Om Jørgen Wulf sitt hushold forteller folketellingen i 1801 mer. Han var gift med Elsine Schønning, og sammen hadde de tre barn. I tillegg til familien bodde det to tjenestepiker i huset.

Jørgen Wulff (født 1. juni (eller 9. juni) 1762 i Risør) gjorde karriere i tolletaten. Han ble «oppdratt i Flekkefjord i tollfaget». Der var han tollfullmektig, konstituert tollbetjent og i 1782 også tollskriver. I 1782 (trolig) ble han forflyttet til Risør. Fra 20. januar 1796 var han tollbetjent i Christiania. Fra 3. (7.) april 1802 var han tollkasserer i Fredrikshald. Fra 22 desember 1803 var han i Kragerø, inntil han i oktober 1816 ble tollinspektør i Drammen. I 1825 utgav han sammen med G. J. Egidius Haandleksikon i Toldfaget. Han døde 10. aug. 1829.[15] 

Beboere på eiendommen i folketellingen i 1801
Navn Alder Født Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Husnr. 1801 Husstand Eiendom 2017 Død HBR Merknader
Jørgen Wulff 39 1762 - Husbonde Givt 1te gang Kongl. toldbet. 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Elsine Schønning 32 1769 - Koene Givt 1te gang - 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Peter Wulff 9 1792 - Søn Ugift - 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Anne Sophie Jensine Jørgensdatter* 2 1799 - Datter Ugift - 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Eline Margrethe Jørgensdatter* 1 1800 - Datter Ugift - 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Maren Olsdatter 38 1763 - - Ugift Tieneste piger 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Johanne Maria Helgesdatter 20 1781 - - Ugift Tieneste piger 102 1 Fred. Olsens gate 13 HBR
Bakgården i den gamle bygården i Fred. Olsens gate 13.
Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum (1931).

Kilder

Referanser

  1. ↑ Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk: Christiania 1624-1814, Avhandling ved Arkitekturhøgskolen i Oslo, 2001 (2. opplag), 99
  2. ↑ Norsk Folkemuseum, «Bygård fra Fred. Olsens gate 13». 11.03.2018. https://norskfolkemuseum.no/fred-olsens-gate-13
  3. ↑ Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk, 99
  4. ↑ «Branntakster, 1765-1767», Kristiania stiftamt, Brann og bygning I-Branntakster Ia/L0001/0002 (Statsarkivet i Oslo)
  5. ↑ Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»
  6. ↑ Roede, Lars. Byen bytter byggeskikk, 94, 100, 101
  7. ↑ Ibid., 101
  8. ↑ Ibid., 102
  9. ↑ Ibid., 103
  10. ↑ Ibid., 93, 94, 99
  11. ↑ Ibid., 99
  12. ↑ Ibid., 100
  13. ↑ Ibid., 101
  14. ↑ Norsk Folkemuseum. «Bygård fra Fred. Olsens gate 13»
  15. ↑ OSV. I. MELBYE, TOLLERE GJENNOM 300 ÅR, 1563 - 1886, Norsk Slektshistorisk Forening 1977-1982, Scannet og tilrettelagt for elektronisk publisering 2005 av Elin Galtung Lihaug og Håvard Blom. Tilrettelagt for nett nov. 2005.

Eksterne lenker

Fred. Olsen gate 13, Norsk Folkemuseum


Oslo havn 1798 logo.png
Fred. Olsens gate 13 er opprinnelig skrevet som en del av prosjektet Oslo havn 1798 og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Se også Branntakstprosjektet for liknende artikler.


Koordinater: 59.91076° N 10.74896° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fred._Olsens_gate_13&oldid=2407801»