Freddy Bernhoft

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra avisa Norges Fremtid 2. april 1927: utsnitt av notis om Freddy Bernhoft i anledning hans 50-årsdag.

Freddy Bernhoft, opprinnelig Fredrik Christian Bernhoft Christensen (født 3. april 1877 i Kristiania, død 28. oktober 1961 samme sted) var forfatter og redaktør. Han fikk særlig oppmerksomhet for sine to bøker om Fremmedlegionen, basert på egne opplevelser.

Slekt og familie

Han var sønn av Fredrik Christian Bernhoft (1848–1885) og Thekla Caroline Bernhoft f. Tillander Wiborg. Faren tilhørte ei kognatisk grein av slekta Bernhoft.

Han var gift med Magna Aarstad (1880–1973). De fikk minst tre barn: Lill Bernhoft (f. 1913), Mai Daghild Benkestok Bernhoft (f. 1914) og Ann-Marie Benkestok Bernhoft (f. 1917).

Liv og virke

Da han ble født var faren cand.jur., og foreldrene bodde i Welhavens gate 20. Året etter ble faren politifullmektig, men allerede i 1882 måtte han søke avskjed på grunn av sykdom og i 1885 gikk han bort.

I folketellinga 1910 er han oppført som forfatter, og bodde med kona i Framnesveien 10 i Kristiania. Han hadde debutert året før med den skjønnlitterære boka Asla Hvide. I 1911 hadde han større suksess med Fata morgana : oplevelser i den franske fremmedlegion. Her forteller han sin egen historie, og gir også en del opplysninger om Fremmedlegionen generelt.

Vi skal gå tilbake til hans tid i Fremmedlegionen, slik den er beskrevet i Fata morgana. Det er nær sagt umulig å bekrefte opplysningene nærmere, men Knut Flovik Thoresen førte ham i sin bok om legionen fra 2017 opp som en av nordmennene som faktisk gjorde tjeneste der. Det hele starta med han sto i London uten penger, og tok hyre på et skip. Underveis ble de oppbragt av en marokkansk tollkrysser, og havna i fangenskap. Etter en måneds tid klarte han å rømme, og i Oran i Algerie lot han seg verve til Fremmedlegionen. Frankrike var da involvert i en langvarig kolonikrig. Han ble sendt til Første fremmedregiment i Sidi-bel-Abbés. Store deler av boka handler om den strenge disiplinen, og om lange dager med kjedelige rutiner i en glovarm ørken. Han nevner sjelden datoer, men på et sted forteller han om et angrep på en fransk ekspedisjon som fant sted 5. januar 1900, og at han selv ble sendt ut i felt ikke lenge etter dette. Dermed var det trolig i 1899 at han lot seg verve. I denne forbindelse kom hans avdeling i kamp med arabere. Noe senere, uten at det går fram når, ble han dimittert og reiste hjem til Norge.

Fra 1911 til 1921 var han redaktør i bladet For tusind hjem, som var Norges første fargelagte ukeblad. Han var fra 1918 til 1920 redaktør i bladet Bygningsindustri. 1919–1920 var han redaktør for bladet Personlig frihet, utgitt av Landsforeningen Den Personlige Frihets Vern. På 1920-tallet var Bernhoft også fast Oslo-korrespondent for svenske Aftonbladet.

Som forfatter var han ikke særlig produktiv; den neste og siste boka var Livet i dødsbataljonen fra 1934. Også den handler om Fremmedlegionen. Ved siden av redaktøroppdrag, blant annet for en rekke julehefter, leverte han ofte bidrag til tidsskrifter og aviser, og han var svært aktiv som foredragsholder. Dette fortsatte han med gjennom krigsåra og gjennom resten av 1940-åra og 1950-åra.

Han ble bisatt fra Vestre krematorium.

Bibliografi

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Freddy_Bernhoft&oldid=1960729»