Frederik Julius Bech

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Frederick Bech)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik Julius Bech. Fra Akershus amt 1814-1914, utg. 1921.

Frederik Julius Bech (født 8. august 1758 på Fyn i Danmark, død 20. desember 1822) var teolog og politiker. Han var sønn av byfogd og toller Thomas Beck (død 1759) og Else Margrethe From (1716–71), og ble gift i 1787 med Charlotte Catharina Outbèr (el. Outberg) (1765-1828).

Liv og virke

Etter embetseksamen i 1783 kom Frederik Julius Bech til Trondheim som lærer, hvor han også fra 1787 til 1794 var prest ved Trondhjem tukthus og hospitalet i byen.

Bech var stiftsprost i Odense i Danmark 1804–05, og ble da dr. theol. Han var biskop i Akershus Stift fra 1805 til sin død, og i 1818 kronet han, som Den norske kirkes primas, Karl III Johan til norsk konge, i Nidarosdomen.

I 1810 satte Beck i gang utgravninger i Hallvardskatedralen i Oslo. Dette er det første forsøket på å gjenoppdage middelalderens Oslo som vi kjenner. Becks motivasjon for dette var at han var tilhenger av norsk uavhengighet, og ønska å finne spor som kunne styrke den nasjonale bevisstheten. Dette må ikke forstås som arkeologiske utgravninger i dagens forstand; i 1810 var arkeologi som forskningsfag knapt nok i startgropa. Vi kjenner ikke resultatene av arbeidet.

Bech deltok på Stormannsmøtet på Eidsvoll (Notabelmøtet) i februar 1814 (der man bestemte at det skulle innkalles til riksforsamling).

Bech var også en av grunnleggerne av Det norske Bibelselskap (1816), og var selskapets formann inntil sin død.

Ettermæle

Frederik Julius Bechs gravminne ved Gamlebyen gravlund (Oslo).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I sin artikkel om Bech i Norsk biografisk leksikon skriver Odd Arvid Storsveen blant annet:

Til tross for spesielle personlighetstrekk som ukuelig ambisjon og en viss pompøsitet må Frederik Julius Bech kalles en typisk representant for norsk patriotisme før 1814 med dens blanding av reformiver og systemtro. At hans innsats ble nedvurdert av hans nærmeste ettertid, skyldtes nok napoleonstidens idealer og stemningsskifter. Bech tilhørte på mange måter forgemakkets verden; han trodde på reform gjennom direkte påvirkning snarere enn gjennom politisk aksjon. Men innenfor sine virkefelt var han standhaftig nok. Selv om han fikk være med på å innlede en ny nasjonal epoke, ble han som så mange av sin generasjon raskt umoderne.

Frederik Julius Bech er gravlagt på Gamlebyen gravlund i Oslo.

Kilder og referanser