Frederik III
| Frederik III | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Danmark-Norge |
| Regjeringstid: | 1648–9. februar 1670 |
| Valgspråk: | Herren er mig forsyn |
| Fødselsdato: | 18. mars 1609 |
| Fødested: | Haderslevhus |
| Bortgang: | 9. februar 1670 |
| Foreldre: | Christian IV og Anna Katherine |
| Ektefelle(r): | Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg |
| Barn: | Christian, 1646 Anne Sofie, 1647 Frederikke Amalie 1649 Vilhelmine Ernestine 1650 Frederik, 1651 Jørgen (George), 1653 Ulrika Eleonora av Danmark 1656 Dorthea Juliane 1657 |
Frederik III (født 18. mars 1609, død 9. februar 1670) var konge av Danmark-Norge fra 1648 til sin død. Han var sønn av Christian IV og dronning Anna Katherine, og tilhørte således huset Oldenburg. Frederik var kongens andre sønn, men da prins Christian døde i 1647 ble han tronfølger. Han giftet seg i 1643 med Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg. Han var da 35 år gammel, mens hun var bare femten. Paret fikk åtte barn, deriblant tronfølgeren Christian V. Frederik III hadde også med Margrethe Pape sønnen Ulrik Frederik Gyldenløve.
Ved kroningen i 1648 måtte han akseptere en håndfestning som gav Riksrådet stor makt. Adelen og embetsmennene styrte Danmark og Norge i de første årene hans som konge, mens han selv levde tilbaketrukket. Han kom sterkere inn i styringen da det brøt ut maktkamp mellom Corfitz Ulfeldt og Hannibal Sehested på den ene siden og Riksrådet på den andre. Kongen hadde lite tilovers for sin svoger Ulfeldt, og dette kan ha vært medvirkende til at han stilte seg på Riksrådets side. Kongens søster Leonora Christina, som var gift med Ulfeldt, tilbrakte 22 år i Blåtårn etter at hennes mann var dømt til døden in absentia for høyforræderi.
I 1657 satte Frederik igang et forsøk på å vinne herredømmet i Østersjøområdet. Karl X Gustaf av Sverige var opptatt på kontinentet, men sendte raskere enn man hadde regnet med en betydelig styrke oppover. Da isen la seg over Lillebælt klarte svenskene å krysse over til Fyn, og det danske forsvaret brøt fullstendig sammen. I februar 1658 måtte Frederik akseptere freden i Roskilde, der han blant annet måtte gi fra seg de norske provinsene Trondhjems len og Båhuslen. Norske styrker klarte det året som fulgte å gjenvinne kontrollen over Trøndelag, og ved freden i København i 1660 kom denne provinsen tilbake til Danmark-Norge. Båhuslen var derimot tapt.
Etter krigens slutt utnyttet Frederik uenigheten mellom adelen på den ene side og borgere og geistlige på den andre. Han fikk sin strenge håndfestning annullert, og innførte enevelde med seg selv som arvekonge. Adelen ble kraftig svekket, og embetsmennene fikk en langt sterkere posisjon. Dette ble merkbart også i Norge. (Se Peder Griffenfeld.)
Frederik III døde av lungebetennelse i 1670, og ble gravlagt i Roskilde domkirke.
Galleri
Frederik IIIs sarkofag i Roskilde domkirke.Foto: Stig Rune Pedersen
Dronning Sophie Amalie.
| Forgjenger: Christian IV |
Konge av Danmark-Norge |
Etterfølger: Christian V |