Fridtjof Frank Gundersen
Fridtjof Frank Gundersen (født 29. oktober 1934 på Tynset, død 11. november 2011 i Sandvika[1][2]) var juristprofessor og politiker for FrP. Han satt på Stortinget for partiet i 16 år—fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001.
Akademisk karriere
Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs, og ble cand.jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris; doktoravhandlingen hans ble utgitt på Universitetsforlaget under tittelen Statlige handelsmonopoler og EF: konkurransebegrensninger i næringer underlagt statlige handelsmonopoler, og deres tilpasning til internasjonale traktater.
Ved Norges Handelshøyskole i Bergen underviste han i spesialfaget 'Norsk- og internasjonal markedsrett'. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap, og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II. Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.
Politisk karriere
I begynnelsen av sin politiske karriere, fram til midten av 70-tallet, var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971, og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.[3]
Gundersen satt på Stortinget i fire perioder. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981. I én av periodene var han én av fire FrP-representanter (sammen med Carl I. Hagen). I 1985 kom han med boka Fri og frank på Tinget, som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.
Lokalt var han medlem av Bærum kommunestyre samt Helse- og sosialutvalget i Bærum, begge fra 1987-1989.
Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[4] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[5] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.
Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.[6]
Agent for etterretningstjenesten
I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til Forsvarets etterretningstjeneste etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen på 1950-tallet og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[7] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt».[8]
Referanser
- ↑ Fridtjof Frank Gundersen død. Budstikka (2011-11-14). Besøkt 2011-11-14.
- ↑ Gundersen, Fridtjof Frank ( 1934-2011 ). Stortinget. Besøkt 2011-11-14.
- ↑ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
- ↑ Dagbladet - Hagen pompøs og autoritær Frp fri for Frank (4.2.2001)
- ↑ Dagbladet - Fri og Frank (6.2.2001)
- ↑ Nrk.no: «Fridtjof Frank Gundersen er død»
- ↑ Dagbladet.no: «- Fridtjof Frank Gundersen var agent i e-tjenesten»
- ↑ Klassekampen.no: «Agent Gundersen»
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Fridtjof Frank Gundersen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |