Furuvintergrønn i Østfold
| Furuvintergrønn | |
|---|---|
| Pyrola chlorantha Sw. | |
| Lyngfamilien | |
| |
| Tørr barskog, Brattåsen i Degernes. 18.6.2019
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 63 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 125 av 4682 km-ruter | |
| 130 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1865 |
| Sist funnet: | 2022 |
Furuvintergrønn er en hjemlig art Østfold som vokser i naturbarskog. I Østfold vurderes den som sårbar (VU).
Hyppighet og utbredelse
Arten er en hjemlig, ganske sjelden art i 5x5 km-skalaen og spredt-vanlig i 1x1 km-skalaen med et sørlig tyngedepunkt[1]. Den vokser hovedsakelig langs kysten, og ganske hyppig nord i Aremark og sør i Marker hvor berggrunnen er noe rikere. Nesten alle funn er under marin grense med unntak av noen få funn nord i Marker og i Rømskog[2].
Økologi
Den foretrekker gjerne eldre barskog, og dette er naturtype som er truet. I Østfold finnes den hovedsakelig i barskog av lågurt-typen (T4-C-3), altså på noe rikere grunn[3].
Oppdagelseshistorikk
Furuvintergrønn ble først omtalt i litteraturen først omtalt fra Hvaler i 1828 av Johan Emanuel Wikström. Hans beskrivelse var basert Mathias Numsen Blytt's reise gjennom Smaalenene i 1827. Perioden 2.–8. august 1827 var han paa Kirkøy, Hvaler hvor funnet av furuvintergrønn omtales fra «Vid Böbakke (på Kirkeoe)....(i granskogen)»[4].
Arten ble først samlet på «Kirkøen, en av Hvalerøerne» i 1865 av Robert Collett[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Fra Onsøy omtales den i 1981 som ikke vanlig, oftest i furuskog[6]. Den er ikke listet i Kristian Andreassen sin planteliste fra Rakkestad i 1964[7], ei heller av Ole Jørgen Hanssen sin planteliste fra Kråkerøy i 1982[8].
Furuvintergrønn er først og fremst funnet naturbarskog, altså utsatt for bestandsskogbruk som er i ferd med å bli den dominerende skogbruksmetoden, særlig på rikere mark hvor furuvintergrønn vokser. Derfor er det rimelig grunn til å anta at arten er i tilbakegang i Østfold.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er furuvintergrønn vurdert til å være nær truet (NT)[9]. Arten er særlig knyttet til furuskoger på nokså basefattig til baserik grunn, gjerne eldre eller gammel skog med stabilt bunnsjikt av mose og uten mye forstyrrelse. Man regner med en markert tilbakegang på grunn av skogsdrift, spesielt fordi generasjonstida er nokså lang og fordi arten er knyttet til sårbar gammelskog (Storaunet & Rolstad 2020)[10].
Østfold har nær 14% av km-rutene furuvintergrønn er registrert i Norge. Det er derfor ingen ansvarsart i Østfold.
Kilder og litteratur
- ↑ Kart, grafer og nøkkeltall for furuvintergrønn i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Furuvintergrønn i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Artsdatabanken Natursystem i Norge. Nettsiden Artsdatabanken.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm. Digital versjon på Google books.
- ↑ Collett, Robert 1865. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk rødliste for arter 2021. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Norsk rødliste for arter 2021. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Furuvintergrønn hos Store norske leksikon
- Furuvintergrønn hos Artsdatabanken