Furuvintergrønn i Østfold
| Furuvintergrønn | |
|---|---|
| Pyrola chlorantha Sw. | |
| Lyngfamilien | |
| |
| Tørr barskog, Brattåsen i Degernes. 18.6.2019
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
| |
| 63 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 125 av 4682 km-ruter | |
| 130 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1865 |
| Sist funnet: | 2022 |
Furuvintergrønn er en hjemlig art Østfold som vokser i naturbarskog. I Østfold vurderes den som sårbar (VU).
Hyppighet og utbredelse
Arten er en hjemlig, ganske sjelden art i 5x5 km-skalaen og spredt-vanlig i 1x1 km-skalaen med et sørlig tyngedepunkt[1]. Den vokser hovedsakelig langs kysten, og ganske hyppig nord i Aremark og sør i Marker hvor berggrunnen er noe rikere. Nesten alle funn er under marin grense med unntak av noen få funn nord i Marker og i Rømskog[2].
Økologi
Fuguvintergrønn foretrekker gjerne eldre barskog av lågurt-typen, og dette er naturtype som er truet. Det er gjerne subfossil skjellsand i grunnen der den finnes, altså på noe rikere grunn og den vokser ofte sammen med blåveis.
Oppdagelseshistorikk
Den første litterære omtale av furuvintergrønn er fra Hvaler i 1828 av Johan Emanuel Wikström. Hans beskrivelse var basert Mathias Numsen Blytt's reise gjennom Smaalenene i 1827. Perioden 2.–8. august 1827 var han paa Kirkøy, Hvaler hvor funnet av furuvintergrønn omtales fra «Vid Böbakke (på Kirkeoe)....(i granskogen)»[3].
Det eldste herbariebelegget er samlet på «Kirkøen, en av Hvalerøerne» i 1865 av Robert Collett[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Fra Onsøy omtales den i 1981 som ikke vanlig, oftest i furuskog[5]. Den er ikke listet i Kristian Andreassen sin planteliste fra Rakkestad i 1964[6] hvor den fortsatt ikke er funnet, ei heller av Ole Jørgen Hanssen sin planteliste fra Kråkerøy i 1982[7].
Furuvintergrønn er først og fremst funnet naturbarskog og ofte utsatt for bestandsskogbruk som dominerende skogbruksformen i Østfold. Derfor er det rimelig grunn til å anta at arten er i tilbakegang i Østfold. Dette støttes også av at andelen naturskog har størst tilbakegang i regionen Østfold, Akershus og Hedmark i Norge[8].
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er furuvintergrønn vurdert til å være nær truet (NT)[9]. Østfold har nær 14% av km-rutene furuvintergrønn er registrert i Norge. Det er derfor ingen ansvarsart i Østfold, selv om forholdet til arealet er høyt.
Kilder og litteratur
- ↑ Kart, grafer og nøkkeltall for furuvintergrønn i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Furuvintergrønn i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungl. Vetenskaps-academien. Stockholm. Digital versjon på Google books.
- ↑ Collett, Robert 1865. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Storaunet, Ken Olaf & Jørund Rolstad 2020. Naturskog i Norge : en arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. - NIBIO-rapport 44, 38 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av furuvintergrønn Pyrola chlorantha for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Furuvintergrønn hos Store norske leksikon
- Furuvintergrønn hos Artsdatabanken