George Jafet Simon (1843–1913)
George Jafet Simon (født 1843, død 1913) var i mange år kelner i Kristiania, først på Bazarhallen, senere på Dovrehallen. Han var født i St. George's, hovedstaden i Grenada i Vestindia, og kom til Norge som matros. Han var en kjent skikkelse i Kristianias uteliv i 1880- og 1890-åra.
Veien til Norge
Norske kilder forteller ikke om Georges barndom på Grenada, men begynner da han kom til Tromsø som matros. Da var han 28 år gammel, og hadde arbeida som matros og stuert til sjøs. I Tromsø møtte han den 25 år gamle tjenestejenta Bertha Lucie Olsen (1847–1924). Hun var opprinnelig fra Bergen og hadde en to og et halvt år gammel sønn, Georg Bergenton, som hun hadde måttet sette bort fordi hun var enslig. George og Bertha må ha funnet tonen raskt, og i 1872 gifta de seg.[1]
Bergen
Etter at de hadde gifta seg, flytta de til hennes hjemby, Bergen. George gikk ikke i land med en gang, men fortsatte å ha arbeid til sjøs. Det ser heller ikke ut til at de hadde med seg Georg Bergenton da de først flytta til Bergen.
I 1876 fikk de dattera Betzy Kathrine.
Tidlig i 1880-åra møtte George maleren Fritz Thaulow, som på det tidspunktet planla å seile til Leith i Skottland, og var på jakt etter mannskap til kutteren sin, "BB". Thaulow ansatte George og en eldre vestlandsskipper. George ble altmuligmann, og i 1884 ankom de Leith. På denne tida planla Thaulow et nytt utelivskonsept i Kristiania, Bazarhallen. Det skulle være en ølhall etter tysk modell, dekorert av Thaulow og hans kunstnervenner. I løpet av seilturen hadde Thaulow begynt å sette pris på George, og han ville gjerne at han skulle flytte til Kristiania og bli kelner ved Bazarhallen.
George og familien tok spranget. De slo seg ned i Munkedamsveien 23. På dette tidspunktet bodde også Bertha da 16 år gamle sønn, Georg Bergenton med dem. Sannsynligvis flytta han ikke inn med dem for første gang mens han var så stor - de hadde nok tatt ham til seg mens de fortsatt bodde i Bergen. Muligheten er likevel tilstede for at det å bytte miljø og komme vekk fra familien var det som gjorde det mulig for Bertha å ta ham til seg igjen.[2]
Da de flytta til Kristiania var Georg Bergenton seksten og Betzy Kathrine ni. Etter en tid i Kristiania flytta George og familien til Helgesens gate 14 på Grunerløkka. Betzy Kathrine gikk på Sagene skole. Ei som var venninne med henne da hun gikk på skolen forteller at hun hadde annerledes mat i matpakka enn de andre barna, og nevner Johannesbrød som eksempel. Selv om det naturligvis kan handle om goder fra Bazarhallens kjøkken, forteller det sannsynligvis at George, som jo hadde vært stuert og dermed var bedre på å lage mat enn de fleste andre fedre, hadde tatt med noe av hjemlandets matkultur med inn i egen familie.
Kristianias mest berømte kelner
I Kristiania ble Bazarhallen raskt et populært utested. Stedet hadde underholdningsinnslag fra inn- og utland, og var et sted man kom for å drikke like mye som for å spise. Bazarhallens restauratør var kjent for sitt gode kjøkken med ribbe, surkål og overdådige gåseaftener. Et godt kjøkken krevde gode kelnere, og George var en fremragende kelner.
George ble raskt en person alle i byen visste hvem var. Han fikk tilnavnet "Den sorte Adonis", og det ble skrevet sanger om ham. Lokalavisene viser at George var et ynda samtaleemne, men det er også tydelig at det ikke først og fremst var at han var en så dyktig kelner de snakka om, men hudfargen hans. Kjendisstatusen ga ham også en del oppdrag som han ikke ellers ville fått.
Heldigvis var han ikke den eneste som hadde fått arbeid ved Bazarhallen delvis på grunn av hudfargen. Julius Gomez fra St. Thomas og Samuel Chipaka som var født i Sør-Afrika arbeida alle ved Dovrehallen, og det er tydelig at de også kjente hverandre privat. Da Julius Gomez gifta seg med en kollega var George hans forlover. Mange år senere, etter Georges død, delte Bertha leilighet med Samuel Chipakas datter, Margrethe. Dette tyder på at kelnernes familier kjente hverandre og stilte opp for hverandre når det var behov for det.
Men å være et kjent fjes kan også være ganske sårbart når man gjør feilsteg. I 1890 ble en kvinne gravid med Georges barn. Begge var gift på hvert sitt hold. Da barnet, Edvin, ble født første nyttårsdag 1890 gjorde hudfargen det tydelig at han ikke var skapt innafor ekteskapets rammer. Også dette ble rapportert i avisene, riktignok i form av en slags vits.[3] Georges navn ble ikke nevnt, men det er sannsynlig at folk i byen kunne gjette seg til hvem det var snakk om. Sannsynligvis inspirerte dette den ekstremt populære revyvisa Svart og hvitt, bedre kjent som "På Youngstorgets bazar", hvor punchlinen er nettop hvordan den forsmådde ektemannen reagerer når han skjønner at barnet har en annen hudfarge enn han selv og kona. Resultatet ble også at lille Edvin ikke vokste opp hos sin fødemor.
Det sier mye godt om Bertha at Edvin vokste opp hos dem.
Eldre dager
Omtrent 1899 ble Bazarhallen solgt, og restauratøren Martin Olsen flytta over til Dovrehallen. George ble med restauranten til de nye lokalene, og ble der hele sitt yrkesaktive liv.
Han døde i en alder av 70 i 1913. Norsk reiselivs revue skrev da:
George Simon er død. Hvem kjendte ikke denne joviale, forekommende kellner fra Bazarhallens glansperiode, turistutstillingen i Stavanger, og frem i tiden? I de senere aar arbeidet han i Dovrehallen — men i de par siste aar var han daarlig, maskineriet er utslitt, sa han i vinter vi traf ham paa gaten. Nu har han faat hvile i sit 70 aar.
Fred over hans støv.
Kristiania Kellnerforbund bekostede hans begravelse, hans sørgende efterladte til trøst og hjælp i sorgen.[4]
Etterkommere
Dattera Betzy Kathrine gifta seg med den svenske møbelsnekkeren Magnus Asker og flytta til Gøteborg. Deres datter, Karna Lucie Asker (1897-1989) ble en kjent svensk tekstilkunstner som særlig var kjent for teppene sine. Hun lagde også verk til utsmykking av Johannebergskyrkan og Masthuggskyrkan i Gøteborg.[5]
Kilder og litteratur
- George Jafet Simon i Historisk befolkningsregister
- Marthe Glad Munch-Møller: "Den sorte Adonis på Bazarhallen" i Dagsavisen.
Referanser
- ↑ Georg Simons - Ministerialbok for Tromsø prestegjeld 1872-1877 (1902P) - Digitalarkivet
- ↑ Dette er basert på digitaliserte folketellinger. Gjennomgang av kommunale folketellinger for Bergen eller Tromsø vil vise når han flytta til dem.
- ↑ Vossebladet 1890.01.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Norsk reiselivs revue. Oslo. 1913. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Birgitta Flensburg: "Karna Lucie Asker" på Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. (oppsøkt 12.06.2026)