Gjeldkarve i Østfold
| Gjeldkarve | |
|---|---|
| Pimpinella saxifraga L. | |
| Skjermplantefamilien | |
| |
| Tørreng på Viker, Asmaløy. Dato: 16.9.2005
Foto: Bård Haugsrud | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 195 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 1044 av 4680 km-ruter | |
| 1267 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1840 |
| Sist funnet: | 2023 |
Gjeldkarve Pimpinella saxifraga er en art som vokser på tørr eng, beitemark, veikanter og berg i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Gjeldkarve er spontan og er vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen. Den er utbredt over hele fylket og med tettere frekvens ved kysten[1].
Økologi
Gjeldkarve vokser på tørr grunn; eng, berg, beitemark og veikanter[2].
Oppdagelseshistorikk
Gjeldkarve omtales først av Jacob Nicolai Wilse[3]. Det eldste belegget er samlet av Frederik Christian Schübeler i Fredrikstad uten nærmere stedsangivele juli 1840[4]
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Gjeldkarve er alminnelig på Hvaler, skriver Robert Collett [5]. Det samme gjelder i Onsøy[6]. Gjeldkarve er med i artslistene fra Kråkerøy[7]. Den er vanlig på tørrbakker på Søndre Asmaløy[8]. I Bohuslän er den mycket vanlig, og antall ruter med funn har økt med 40% fra 1950 til 2010[9].
Forvaltningsstatus
Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge[10].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Gjeldkarve i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Schübeler, Frederik Christian, 1840. Herbarieark av gjeldkarve samlet i Fredrikstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av gjeldkarve Pimpinella saxifraga for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Gjeldkarve hos Store norske leksikon
- Gjeldkarve hos Artsdatabanken