Gjesvær

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Fiskeværet Gjesvær i Finnmark er blant de eldste steder som er kjent i Nord-Norge. Et sted som med sikkerhet kan sies å være 1000 år gammelt eller eldre. Et bryggeleie som lå på veien til det gamle Bjarmeland som vikingene hadde en handelsrute mot. Kongens hirdmann, Karle, som var fra Hålogaland falt ifølge Snorre her.

Stedet har flere ganger vært øde, men så blitt bebygd igjen. Stedets beliggenhet nordvest for Magerøy, verdens nordligste fiskevær innbydde kun til havfiske, noe finnene i stor grad ikke klarte å utnytte med de båter de hadde.

Gjesvær med Vasilien og Leirpollen var et av de største fiskevær i Finnmark. Beliggende helt ut mot storhavet, men allikevel skjermet. Hvis man kom utenfra fra sjøen og søkte mot land, gikk man utenom Langskjæret, inn mellom Bogstappen og Lysø så kom man lunt og godt i Gjesværs havn. I området rundt Gjesvær ligger mange små øyer kalt Stappene. De har en eiendommelig form og normalt ikke ansett som brukbar for bosetting, men det har vært mindre bosettinger her også. Fiskeværet Stappen (Kirkestappen) skal ha hatt en kirke og flere bosettere. En beretning fra 1686 plasserer sju ledingsmann og seks oppsittere her. På det meste fantes det førti mann her.

I 1827 fantes en gjestgiver på Gjesvær. Ifølge tradisjonen fikk stedet sin første faste bosetter i 1845. Han skal ha hett Kjellsberg og alle hans fire sønner omkom på havet. Stedet ble allerede i 1850-årene solgt til en Lenning fra Hammerfest. Senere var det i felleseie mellom Federsen & Nissen.

I 1898 ble hovedværet flyttet fra Hjemmhavn til Storhavn. Her vokste det til med flere bygninger, fiskebruk og innbyggere. I gode år hentet de over tre millioner kilo fisk fra havet. Senere bare forbigått av Honningsvåg.


Kilde: Ett 900-års minne fra Finnmark av Bjarne Lillevik Nestaas gjengitt i avisa Nidaros.