Gjøvik Bruk
Trelastbedriften Gjøvik Bruk A/S ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen Mathiesen-Eidsvoll Værk.
Forhistorie
Den første bedriften på tomta nord for bryggene i Gjøvik var det overrettssakfører M. E. Hoff som sto bak: Sagbruket Gjøvik Dampsag og Høvleri, populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver Hans Alfstad, som satte det opp til fjøs på Bjørnsveen.
Etter noen år kom kjøpmann Fredrik Fischer til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: Fischers Bruk som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.
Fischers Bruk holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. Driften kom i gang i 1930.
Gjøvik bruk 1929–1984
Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av Sigv. Aannestad. Da ble ledelsen overlatt til Erling Teigen. Oppfylling i Mjøsa forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av CC Mart’n. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til handelssenteret City.
Bedriften besto i 1929 av et sagbruk og høvleri for 20.000 tylfter (à 12 stokker) tømmer og en trevarefabrikk. Trevarefabrikken produserte dører, vinduer og diverse andre snekkervarer. Der var også et damptørkehus for materialer. Videre var der ei tømmerlense, stabeltomter med transportutstyr, lagerhus og et verksted med tilbehør.
På det meste, rundt 1970, var det ca. 110 ansatte ved Gjøvik Bruk (Gjøvik + Biri). I 1980 var antallet kommet ned i ca. 50. Da var det bestemt at skuren skulle legges ned i Gjøvik og derved ville det kun bli 30 ansatte tilbake. Det var allerede i 1965 lagt bånd på utbygging ved Gjøvik Bruk i forbindelse med veiplanene langs Mjøsa i Gjøvik. Da ble videre utvidelser umuliggjort og nedlegging av avdelingen som skar trelast av tømmerstokkene (skuren) ble planlagt sommeren 1980.
I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til Gjøvik Bruk. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med Moelven Bruk og Lillehammer Dampsag. Disse tre dannet da Mjøsbruket hvor Moelven Bruk ble hovedaksjonær. Mjøsbruket ble offisielt åpnet 24. november 1980. Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på Gjøvik, men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer.
Videre historie
Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til Mathiesen-Eidsvold Værk. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: CC-Mart’n. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.
CC Mart’n ble bygd på Gjøvik Bruks tomt, til dels på fyllinger i Mjøsa. Bak butikkomplekset sto Gjøvik Bruk og familien Hage, som fra før hadde kjøpesenteret CC Mart’n på Hamar. Gjøvik Bruks disponent Erling Teigen var initiativtager. CC’s eiere kjøpte i 1995 nabosenteret City Gjøvik, og med fusjonen oppsto det et større sammenbygd senter. Dette åpnet dørene 11. november 1996.
Andre foretak
Det var mange andre bedrifter også som hadde tilhold på fabrikkområdet nord for bryggene i Gjøvik. I 1931 hadde Gjøvik Bruk drevet i to år, men hadde ikke satt i gang igjen trevarefabrikken fra Fischer Sag og Høvleris tid. De ledige trevarefabrikkarbeiderne tok da selv initiativ til ny drift. De skaffet kapital ved kommunal støtte og en trekkordning i egen lønn på tolv kroner i uken som gikk inn i driftskapitalen. De stiftet Trearbeidernes Samvirkelag som eierselskap, der de ansatte i bedriften var deltagere. Denne arbeiderstyrte bedriften viste seg å overleve godt på å produsere dører, vinduskarmer og kjøkkeninnredninger for de mange store boligbyggeprosjektene i Oslo på den tiden. De leide to etasjer i lokalene til Gjøvik Bruk og fikk overta maskiner og utstyr etter Fischers trevarefabrikk.
Gjøvik Bruks Trevarefabrikk ble formelt etablert som et selskap nær heleid av Gjøvik Bruk, i desember 1938. De holdt det gående til 1972 da de la ned produksjonen av kjøkkeninnredninger og garderobeskap. Kun listverkproduksjon skulle fortsette, men det ser ut til at dette også tok slutt en gang i tiden etterpå.
I lokalene der trevarefabrikken hadde holdt til kom så AS Møbelindustri. De hadde holdt til der i Strandgata siden 1960 og trengte nå mer plass på grunn av økt produksjon av kabinetter for radio og TV og planer om mange nye produkter. AS Møbelindustri begynte i Briskebyen i 1932 og fortsatte i Strandgata 25 der de kjøpte lokaler i første og andre etasje i 1960, underetasjen ble overtatt senere da Gjøvik Bruk flyttet sitt høvleri ut av bygningen. AS Møbelindustri gikk konkurs rundt 2003. Dens søsterbedrift, Wood Partner AS, fortsatte med produksjon av sjalusidører til møbelindustrien, men flyttet etter hvert til Snertingdal. Den gamle fabrikkbygningen i Strandgata 25 ble kjøpt opp av CC Mart’n Eiendom Gjøvik AS, i mars 2005.
Madshus Skifabrikk holdt til i Strandgata, i Gjøvik Bruks lokaler. De ble rammet av brann i 1936 og flyttet deretter til Lillehammer. Endel av de ansatte startet opp igjen som Gjøvik Skifabrikk i Gjøvik Bruks lokaler.
Strøms Konfeksjonsfabrikk holdt til i leide lokaler hos Gjøvik Bruk i noen år. I 1957 flyttet de fra Håkenstads butikklokaler på Kapp til 2. og 3. etasje i Gjøvik Bruks nybygg. Der holdt de hus til de kunne flytte inn i eget nybygd fabrikklokale i Tordenskjoldsgate 4 i 1964.
Litteratur og kilder
- Utkast til Gjøvik Bruks 60 års jubileumsberetning 1929 – 1989. 8.11.1989 Å.Lundgaard.
- Velgeren 18. oktober 1929
- Reidar Mollgard: AS Gjøvik Bruk 1929 - 1954
- Lokalhistoriewiki CC Gjøvik sist redigert 02.10.2015 [[1]]
- Oppland Arbeiderblad Diverse utgaver fra 1970 og 80-tallet
- Gjøvik kommunes hjemmeside på www, Om Gjøvik – historie, lastet ned 15.11.2020 https://www.gjovik.kommune.no/om-gjovik/
- Arbeiderbladet 11.07.1936
- Gjøvik 150 år bind 1 s. 111
- Kjell Nettum i Årbok for Gjøvik 2018 s. 108.