lokalhistoriewiki.no

Gokstadhaugen

Gokstadhaugen, også kjent som Kongshaugen, er en stor gravhaug på Gokstad i Sandefjord kommune. Haugen var godt kjent lang tid tilbake, men fikk stor oppmerksomhet i 1879, da det ble oppdaga at den inneholdt et skip. Gokstadskipet ble gravd ut sommeren etter, og skipet og andre funn er utstilt på Vikingskipshuset i Oslo. Gravhaugen er restaurert tilbake til slik den så ut før utgravningene.

Gokstadskipet på Vikingskipshuset.
Foto: Olve Utne (2008).

Historie

Dendrokronologisk datering av tømmeret som ble funnet i grava har gitt en datering til omkring 900 e.Kr. Tømmeret i skipet er noe eldre, og ble hogd mellom 885 og 892, mens tømmeret i gravkammeret er fra 895 til 903.

Nøyaktig hvor stor haugen opprinnelig var er usikkert, men ved utgravinga i 1880 var den omkring 50 meter i diameter og fem meter høy. Den ligger i dag godt inne på land, men med omkring fire meter høyere vannstand da den ble bygd, var den opprinnelig ganske så nær stranda. Ettersom det hadde blitt pløyd der, kan haugen ha vært større.

Haugen ble åpna forholdsvis kort tid etter at den sto ferdig. Det er usikkert om dette var gravrøveri, eller om det var en rituell handling. Svært mange gjenstander ble funnet i haugen under utgravinga, men det kan jo ha vært mer lettomsettelige gjenstander i edelt metall som ble stjålet.

Den hauglagte

Det er ikke kjent hvem det var som ble hauglagt der. Skjelettet er av en mann på omkring 40 år, som var 181 til 183 cm høy. Han ser ut til å ha blitt drept i kamp.. Lenge mente man at det kunne være småkongen Olav Geirstadalv Gudrødsson som var funnet. Men dette er ikke særlig sannsynlig, ettersom senere datering har vist at haugen er fra etter hans tid.

Knoklene fra haugen ble gjenbegravet der den 16. juni 1928. De ble festa til en eikeplanke, som så ble lagt i ei blykiste, som i sin tur ble plassert i en sarkofag av syenitt.

Sarkofagen ble henta ut igjen i 2007, av frykt for at knoklene skulle ødelegges. I dag har vi en rekke tester som kan utføres på bein, som ikke var tilgjengelige i 1928. Knoklene blir oppbevart på Universitetet i Oslo.

Det ble gjennomført en rekke nye undersøkelser. Per Holck, en av våre fremste eksperter på biologisk antropologi, sto for flere av disse. Opprinnelig mente man at knoklene var fra en mann av høy alder, som var plaga av leddgikt. Bare 11 beinstykker fra 7 knokler var bevart, så det dreier seg altså om bare en mindre del av et skjelett. Men med moderne metoder kan disse fortelle mye. Det viste seg som nevnt at han bare var omkring 40 år gammel. Videre fant man ingen spor etter leddgikt. Høyden på omkring 180 cm ble bekrefta; dette er høyere enn gjennomsnittet på hans tid. I en knokkel fra skallen fant man spor etter en hypofysetumor. En slik kan gi økt produksjon av veksthormoner, og den kan også gi grove trekk i form av spesielt store hender og føtter.

Mannen hadde fått en alvorlig kompresjonsskade i kneet som voksen, som hadde ødelagt menisken. Dette har sannsynligvis skjedd i forbindelse med hopp eller fall fra stor høyde, eller etter en forstuvning. Lårbeinet har gnissa rett mot leggbeinet, noe som har gitt betydelig smerter, og som trolig førte til at mannen halta. Det er også noen forkalkninger i vekstsonene i noen knokler, som tyder på at han var alvorlig syk og sengeliggende over flere uker som barn, trolig da han var mellom 5 og 7 år gammel.

Det er flere tydelige skader på knoklene, som er påført rett før han døde. To antas å være sverdhugg, ett rett under et kne og ett som har kappa av leggbeinet rett under ankelen. Over et andre kneet er det spor etter slag med et stumpere våpen, og det er også spor av et knivstikk i låret.

Utgraving og videre undersøkelser

De første som fant skipet i haugen var to unge gutter på gården. Heldigvis meldte de fra om funnet, slik at det kunne gjennomføres en skikkelig utgraving. Utgravingene ble gjennomført fra april til juni i 1880, og ble ledet av Nicolay Nicolaysen. Den 29. juli 1929 var det en markering av at gravhaugen var ferdig restaurert, der kong Haakon VII var til stede.

I 2009 satte Universitetet i Oslo i gang prosjektet «Gokstad revitalisert». Både skjelettet, de andre funnene og selve haugen skulle analyseres med moderne, naturvitenskapelige metoder. Det ble også satt i gang undersøkelser av området rundt haugen. Man påviste blant annet flere mindre gravhauger og bosetningsspor på Heimdalsjordet, omkring 500 meter sør for haugen. Det ser ut til at det kan ha vært en markedsplass der.

I 2014 søkte regjeringa om å få blant annet Gokstadhaugen, Borrehaugene og Oseberghaugen inn på verdensarvlista. UNESCO sendte i 2015 søknaden i retur med anbefaling om videre bearbeiding, og saken ser ikke ut til å ha gått videre.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gokstadhaugen&oldid=2699593»