Gunhild Ziener (1868–1937)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett av Gunhild Ziener.
Foto: ARBARK.
Gunhild Marie Zieners dødsannonse i Arbeiderbladet.
Foto: Skjermdump fra Arbeiderbladet (1937)
Brev til Stortinget på vegne av kvinnenes stemmerettstog, undertegnet Margrethe Strøm.
Foto: Stortinget (1899)

Gunhild Marie Ziener (født Krakelsrud, 19. august 1868 i Ski, død 20. juni 1937) i Oslo, var en pioner innen norsk arbeider- og kvinnebevegelse. Hun arbeidet som budekspeditrise for Social-Demokraten, seinere Arbeiderbladet og var aktiv i kommunalpolitikken for Arbeiderpartiet. Hun ble født på Krakelsrud i det som den gang var Kråkstad kommune. Faren var møller og Gunhild var eldst av søsknene. 19 år gammel gifta hun seg med Karl August Ziener. De fikk ingen barn sammen.[1]Hun er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.[2]

Organisasjonsmennesket

Gunhild Ziener var nok det folk liker å beskrive som «et typisk organisasjonsmenneske». Hun var med på å bygge opp arbeiderkvinnebevegelsen fra en famlende start med noen få foreninger i Kristiania (Oslo) til en landsdekkende organisasjon. Hun reiste rundt i Norge og holdt en lang rekke foredrag, der hun agiterte for organiseringstanken.

Ziener var blant de sentrale da en del kvinner rundt Arbeiderpartiet som i mars 1895 tok initiativ til en forening som skulle arbeide for å støtte opp om partiets presse. Arbeiderpartiets kvinneforening ble stifta i 1895 som den første sosialistiske kvinneforening i landet. Sammen med Helga Nestor Nilsen (som ble formann), Martha Tynæs, Augusta Tanum, Emilie Gjøstein, Margaretha Strøm og Hulda Iversen, var hun blant de første medlemmene i foreningen. Selv tok hun vervet som kasserer.

Ved opprettelsen var formålet ”å støtte de mannlige partifeller i deres kamp for socialismens fremme. Denne støttelse skal bestå i tilvirkning av håndarbeider, som skal omsettes i penger til anvendelse i partiøiemed. Det er partiets organ ”Social-Demokraten” man vil søke å bringe frem til større makt og anseelse”. Kvinnene tok altså strikkepinnene fatt for å styrke partiet og deres kampsaker. Det ble avholdt basarer med håndarbeidsprodukter hvor inntektene gikk til partiet.[3]

Hun markerte seg innad i foreningen, og var utad en aktiv agitator og hun ivret sterkt for en sammenslåing av fagforeninger og politiske foreninger. Ziener var med da Maskinstrikkernes Forbund avholdt sin konstituerende generalforsamling, mandag 7. mars 1898 og hun ble valgt inn i ledelsen der.[4]

Det ble stilt store krav til den første kvinneforeningen. Ikke bare skulle den ta seg av aktuelle spørsmål, men også stifte nye foreninger. Da spørsmålet om å danne et eget kvinneforbund kom opp, starta man med de seks eksisterende foreningene: Den Socialdemokratiske Kvinneforening, Kvinnelige Fyrstikkarbeideres Forening, Nydalens kvinnelige Arbeiderforening, Maskinstrikkerens Forbund, Syerskenes Forening og Vask og Rengjøringskvinnenes Forening. På initiativ fra Arbeiderpartiets Kvindeforening stifta disse seks Arbeiderpartiets Kvinneforbund den 30. desember 1901. Medlemstallet var 300 og Gunhild Ziener ble første formann. Hun fungerte som formann til 1904.[5]

I 1908 satt hun i komiteen som utreda planene for et eget kvinneblad. I begynnelsen av 1909 sendte foreningen inn, etter forslag fra Ziener, en anmodning om å utgi et blad. Dette forslaget fikk tilslutning og 1. september kom Kvinden med sitt første nummer. [6] Da tidsskriftet Kvinden (seinere kalt Arbeiderkvinnen) ble lansert satt hun i redaksjonskomiteen.[7] Hun satt i redaksjonskomiteen i hele 10 år, men fraba seg gjenvalg i 1918.[8]

Ziener var landsmøtedelegat i Det Norske Arbeiderpartiets flere ganger, bl.a. det 13. landsmøte i 1899 og i 1902.[9][10]

Stemmerettstog

Gunhild Ziener og de andre kvinnene i foreningen engasjerte seg veldig i kampen for kvinnelig stemmerett. Kvindeforeningen tok initiativ til den første store demonstrasjonen for kvinners stemmerett som ble holdt i Oslo 17. mai 1899. Demonstrasjonen sendte sitt krav om allmenn stemmerett for kvinner til Stortinget, og det ble underskrevet av Gunhild Ziener og Anna Mossevig.[11]Arbeiderpartiets kvinneforening tok initiativ til det første stemmerettstoget som gikk av stabelen 17. mai 1899. Toget talte 2000 deltakere og vakte veldig oppmerksomhet. Da det passerte Karl Johans gate ble det hilst med blomsterkasting og hurrarop. Stemmerettstogene fortsatte i flere år framover og ble hver gang avsluttet med friluftsmøter med foredrag av kvinner. Blant talerne på disse møtene var bl.a. Margaretha Strøm.

Ziener var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, men slike forandringer tar tid å kjempe fram. 17. mai 1904 overbrakte hun, på vegne av kvinnenes stemmerettstog, et brev til Stortinget med krav om "fuld jevnbyrdighed med manden i stemmerettsspørsmålene". Stemmeretten som ble tilkjent kvinner ved kommunale valg i 1901, gjaldt ikke alle kvinner. Det var kun kvinner med en inntekt på minst 400 kroner i kjøpstedene og 300 kroner på landet som hadde stemmerett, eller de som levde helt eller delvis i formuesfellesskap med ektefelle som betalte skatt. Gifte kvinner hadde altså ikke stemmerett hvis mannen ikke hadde betalt skatt. Mens kona ble nektet, hadde derimot mennene fortsatt rett til å stemme. De borgerlige kvinnene mista dermed interessen for å demonstrere for alminnelig stemmerett for kvinner, mens arbeiderkvinnene fortsatte kampen for stemmerett til alle. Kvinnene fikk alminnelig kommunal stemmerett i 1910, og det gikk enda tre år før de ble tilkjent alminnelig stemmerett ved stortingsvalg.[12]

Ettermæle

En liten blindvei på Ski i Nordre Follo kommune er oppkalt etter henne: Gunhild Zieners vei, 1424 Ski.

Under planlegging av ny videregående skole i Ski sentrum, var ett av navnene som ble foreslått «Gunhild Ziener skole». Forslagsstiller var Anon Yu Henriksen, leder i Follo Sosialistisk Ungdom fra Finstad.[13] Verken navnet eller skolen blir noe av i Ski sentrum, etter at det ble borgerlig styre både i Akershus fylke og i Nordre Follo kommune etter valget i 2023. [14] [15]

Vestliveien i Ski ble foreslått endra i 2019. Blant forlagene var «Gunhild Ziener vei», noe innbyggerne protesterte mot.[16]

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet:Ekteskapsinngåelser.
  2. ↑ https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040904020186.jpg
  3. ↑ Syvertsen, Sigrid: Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge. Det norske arbeiderpartis forlag, Oslo, 1934, s. 12–13.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Social-Demokraten, tirsdag 8. mars 1898, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18980308_15_56_1}
  5. ↑ Syvertsen, Sigrid: Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge. Det norske arbeiderpartis forlag, Oslo, 1934, s. 21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Kvinden, 1920 Vol. 11 Nr. 4, s. 6 (innbundet s. 80). Digital versjon på Nettbiblioteket.
  7. ↑ https://www.nbi.no/search?q=%22Kvinden%22&mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle=%22Kvinden%22
  8. ↑ Kvinden. 1918 Vol. 10 Nr. 5, s. 1-2. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Social-Demokraten, mandag 28. august 1899, forsida Digital versjon på Nettbiblioteket.
  10. ↑ Social-Demokraten, fredag 18. juli 1902, s. 2.Digital versjon på Nettbiblioteket.
  11. ↑ Gunhild Ziener på kvinnofronten.nu. Besøkt 29.04.2024.http://www.kvinnofronten.nu/Formodrar/gunhild-ziener.htm
  12. ↑ https://www.servanhomme.com/getperson.php?personID=I18800&tree=tree1
  13. ↑ Henriksen, Anon Yu: Jeg gir meg ikke. «Gunhild Ziener skole» er fortsatt det beste alternativet. Østlandets Blad, 22.11.2022. https://www.oblad.no/jeg-gir-meg-ikke-gunhild-ziener-skole-er-fortsatt-det-beste-alternativet/o/5-68-1246039
  14. ↑ Gjermundshaug, Alexander: – Gir ganske mange ringvirkninger. Østlandets Blad, fredag 10. november 2023, s. 14–15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  15. ↑ Løkken, Niklas og Karin Hanstensen: – Kostnadene har økt kraftig. Østlandets Blad, fredag 10. november 2023, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  16. ↑ Bjerkelund, Eirik Løkkemoen: Protesterer mot veinavn. Østlandets Blad, onsdag 5. juni 2019, s. 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_20190605_112_105_1}

Kilder og litteratur

  • Bjerkelund, Eirik Løkkemoen: Protesterer mot veinavn. Østlandets Blad, onsdag 5. juni 2019, s. 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandetsblad_null_null_20190605_112_105_1}
  • Til norske kvinder i By og Bygd. Opprop fra Fredskonferansen i Kristiania. Dagsposten : Trønderen, tirsdag 16. mai 1899, s. 1. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gunhild_Ziener_(1868–1937)&oldid=2380567»