Gustav Olsen-Berg (1862–1896)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Olsen-Berg.
Foto: Ukjent, hentet fra Typografiske forenings historie 1872-1922 (1922)

Gustav Anton Olsen-Berg (født 31. mars 1862 i Stokke i Vestfold, død 19. august 1896 i Kristiania) var typograf og fagforeningsleder. Han var formann for Arbeiderpartiet 1893-1894.

Familie

Gustav Olsen-Berg (etternavnet er skrevet både med og uten bindestrek) var sønn av Ole Gulliksen Berg (født ca. 1827) og Maren Andrea Abrahamsdatter (født ca. 1827). Faren var sønn av Gullik Olsen Berg (1787-1849) – også benevnt Gryte. Han døde som følge av en drukningsulykke i 1878.

Gustav Olsen-Berg var gift med Anna, født Kristensen/Christensen (f. 1868). De hadde fire barn. Ved folketellingen for Kristiania i 1891 er familien oppført i Rådhusgata 10b.

Liv og virke

Ved fødselen til Gustav Olsen-Berg i 1862 og ved folketellingen 1865 var familien bosatt på Haslestad i Stokke. Faren drev 1861–1872 drev ett av brukene på gården Haslestad vest for Akersvannet. Ved folketellingen i 1875 var de bosatt på Buer, også i Stokke. Faren døde da Olsen-Berg var 16 år gammel i 1878 etter en drukningsulykke i Akersvannet.

Olsen-Berg hadde sin læretid som typograf ved trykkeriet til Tønsbergs Blad (M. Hansens trykkeri).

Han satt i styret for Den typografiske forening i Kristiania mellom  1888 og 1890. I juli 1890 ble han innvalgt i hovedstyret i avisen "Typografiske Meddelelser", og i januar 1891 i redaksjonen av samme avis.

Olsen-Berg var formann for Arbeiderpartiet 1893-1894. Han var partiets sjette leder, og tok over etter Ole Georg Gjøsteen.

Olsen-Berg ble valgt til formann i Typografisk forening i 1896, men døde kort tid etterpå av blindtarmbetennelse.  Da hadde han de foregående årene arbeidet som setter i Morgenposten.

Ettermæle

Dødsannonse for Gustav Olsen Berg i Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 25. august 1896.

Begravelsen fant sted fra Sofienberg gravkapell i Kristiania (ved Sofienberg kirkegård), på Den typografiske forenings bekostning. Olsen-Berg var ikke medlem av statskirken, så talen i kapellet under begravelsen ble holdt av Hans Tambs Lyche, som var redaktør og unitarprest.

1. mai 1899 reiste Den typografiske forening et gravminne på Olsen-Bergs grav på Sofenberg kirkegård med påskriften «Kameraters tak for trofast arbeide i organisasjonens tjeneste». Kirkegården ble nedlagt i mellomkrigstiden, og i dag er kun enkelte jødiske gravminner bevart, så Olsen-Bergs grav eksisterer ikke lenger.

I boka Typografiske forenings historie 1872-1922  av Niels Jul-Larsen (1922) ble Olsen-Berg beskrevet slik (utdrag):

O.-B. var fremfor alt agitator, og han var i den retning ikke bare kjendt inden Den typ. Forening, men også inden arbeiderpartiet over det hele land. Hans tale var grei og klar uten spor av svulst, og da den eide en dybde og tankerikdom, virket den altid fængslende paa tilhørerne.  O.-B. var dertil en aapen og likefrem karakter, som ikke yndet aa gaa omveier. Han heiste helst rent flag, naar det gjaldt om at føre en sak han trodde paa ut i livet. Arbeiderbevægelsen og dens principper - proletariatets kamp for at opnaa bedre livskaar - var for ham et evangelium som han flittig præket for arbeiderne

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gustav_Olsen-Berg_(1862–1896)&oldid=2805542»