Halsten Knudsen (1805-1855)
Halsten Knudsen ble født 15. april 1805 i Drammen og døde 7. september 1855 i Christiania. Han var kjent som hattemakeren som tidlig kjempet for arbeiderrettigheter. Han var en viktig medarbeider til Marcus Thrane, var tidlige lokal leder for arbeiderforeningen på Ringerike og etablerte arbeiderforeninger både på Hadeland og i Land.
Familie
Halsten var gift med Ellen Kirstine Ridder (1803-1867. Hans far var bjelkehuggeren Knud Halstensen og moren het Aase Maria Andersdatter.
Virke
I artikkelen "Norges mest revolusjonære mann" skriver historikeren Peik Nustad (1999) at Halsten Knudsen først ble utdannet til hattemaker i Christiania. Han fikk siden borgerskap som hattemaker i Drammen i 1831. Han fikk etter hvert arbeid på Hønefoss hos hattemaker Lars Andersen. Da Andersen døde giftet han seg med enken Ellen Kirstine Ridder. Han overtok dermed også hattemakerbedriften. Mot slutten av 1840-tallet endret motene seg og det var ikke lenger like vanlig å gå med hatt. De fleste foretrakk en lue. Det var i denne perioden krevende økonomisk å være hattemaker. Dette bidro kanskje til at Halsten etter hvert var klar for nye oppgaver.
I 1849 holdt Marcus Thrane møter på Hønefoss om arbeiderrettigheter. Halsten ble inspirert og ble valgt som leder i det nystartede arbeiderforeningen på Ringerike. I 1851 var han sentral i det som skulle bli hetende Hattemakerkrigen eller hattemakerfeiden på Hønefoss. Henrik Ibsen skrev om saken i Andhrimner 3. august 1851. Han støttet arbeidernes sak. Ibsen våget som en av få å latterliggjøre myndighetene for deres håndtering av konflikten. Halsten ble arrestert for agitasjon og hans støttespillere reagerte med opprør. De sørget i første omgang for å befri Halsten. Han valgte så å rømme byen. Halsten følte seg ikke ferdig med saken, så han samlet en gruppe frustrerte arbeidere for å marsjere inn til Hønefoss for å kreve sin rett. Myndighetene var for dem dessverre godt forberedt. Gruppen Halsten hadde samlet innså at arbeidere med jordbruktreskaper ikke hadde en sjanse mot trente soldater med geværer og kanoner. Etter opprøret var over ble Halsten arrestert igjen og satt resten av sitt liv i fengsel. Han døde i 1855 av kolera. Han ble begravet på kolerakirkegården på Tøyen i Christiania.
Kilder
- Peik Nustad (1999). Norges mest revolusjonære mann. I: Rundtom - Lokalhistorie fra Drammen nr. 4 [1]
- Henrik Ibsen (1851). Hattemagerfeiden paa Ringerike. I: bladet Andhrimmer. [2]
- Kåre Norli (1981). Ringerike. Lief Holtedals forlag [3]
- Ropeid, Andreas (1965). Hønefoss, bind 2, 1965, s. 123–183 [4]
- Ropeid, Andreas (1977). Hattemakarkrigen på Hønefoss. I: Tore Pryser (red.): Thranerørsla i norske bygder [5]
- Kjartan Skogly Kversøy (2021). Hattemakerfeiden, lensmannen og svigerdatteren. Blogg. www.pennenermektigere.no [6]