Halvor Eriksen Haneborg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Halvor Eriksen Haneborg (født 6. mai 1743, død 15. april 1800) var gardbruker og lensmann i Aurskog fra 1786 til 1795. Han tok navnet Haneborg som slektsnavn, og regnes derfor for stamfar for slekta Haneborg eller Hanneborg. Disse har satt sitt preg på Aurskog, Blaker, Fet og andre bygder, Halvor var blant annet far til stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847) og oldefar til konsul Anders Olai Haneborg (1836-1920).

Liv

Halvor Eriksen Haneborg ble født på Mellom-Haneborg (gnr 6/1)[1] i Aurskog den 6. mai 1743, og var eneste sønn av gardbrukeren Erik Madsen Haneborg (1700-1775) og kona Anne Andersdatter Haneborg nordre (1705-1787). Han var ett av fire barn som overlevde barndommen, og eneste sønn.[2] I ungdommen tjente han muligens hos prosten i Christiania, og iallfall på gardene Hogstad og Hareton: «Jeg har en lang tid til dels opholdt mig paa Hogstad hos lensmand Anders Pedersen og Hareton; men paa begge disse steder kan jeg ikke længere gjøre mig haab til noget vist, ei heller er dette mig tjenligt i fremtiden».[3]

I 1766 ble han dragon, 22 år gammel, og samme år ble han gift med Berthe Olsdatter Halvorsrud (1745-1808), som var datter av Ole Amundsen på Halvorsrud østre (gnr 13/1).[4] Aksel Haneborg skriver følgende om ekteskapet mellom dem:

Der fortælles, at da Halvor fridde til Berthe Halvorsrud, og hun derfor var paa Mellem-Haneborg for at «himse» (se til sit kommende hjem), saa la hun merke til, at der kun var tre fladbrødlever paa boden. Hun var da bange for at komme til et saa «snødt» hus. Berthe siges at ha været en skjønhet og dessuten var hun en flink og bra kone. De arbeidet sig op til velstandsfolk.[5]

Halvor Haneborg var dragon fram til 1773, da han fikk avskjed fordi han ikke kunne bruke høyrehanda. Han fikk bygselen over garden etter faren sin i 1775, og ble lensmann i 1786. Ifølge Aksel Haneborg betalte han forrige lensmann Adolf Carl Møllerup 350 riksdaler for lensmannsombudet.

Halvor Haneborg døde på Mellom-Haneborg 15. april 1800, etter å ha forkjølet seg i kirka.

Etterslekt

Halvor og Berthe Haneborg fikk ei stor etterslekt:

  1. Anders Halvorsen Haneborg (1767–1847), gift 1793 med Berthe Sofie Nordbye (1774-1853). Han kjøpte garden 1804. Senere vaktmester og stortingsmann. De fikk fem barn, hvorav fire vokste opp: Anne Sofie Haneborg (1795-1889), gift med Thorvald Heyerdahl på Nordre Haneborg, Ole Haneborg (1798-1884), far til blant annet Anders Haneborg og Holm Haneborg, Halvor Haneborg (1801-1853), brukseier og ordfører i Fet, og far til konsul Anders Olai Haneborg, og vaktmester og brukseier Christian Haneborg (1807-1905).
  2. Marthe Halvorsdatter Nordbye (1770-1824), gift 1790 med «vaktmester ved dragonerne Lars Olsen Nordbye» på Haneborg søndre (1767-1850). Han var bror til kona til Anders Haneborg, og de to var derfor «dobbelt besvogret».
  3. Ole Halvorsen Hanneborg (1775–1848) på Haugrim, lensmann i Aurskog 1795-1818. Han brukte navneforma Hanneborg med to n’er.
  4. Jokom Halvorsen Haneborg (1780-1867), gift 1809 med Anne Gudmundsdatter Aamodt (1785-1866). Fikk Nordre Mangen etter faren sin.

Referanser

  1. ↑ Lillevold 1961, side 171-186. Merk at alle gardsnumrene brukt i denne artikkelen er fra før kommunesammenslåinga mellom Aurskog, Hølandskommunene og Setskog. Etter denne sammenslåinga har matrikkelgardene i Aurskog fått nye nummer.
  2. ↑ Lillevold 1961, side 184.
  3. ↑ Gjengitt i Haneborg 1914, side 12. Anders Pedersen Hogstad var lensmann i Aurskog fra 1751 til 1761.
  4. ↑ Lillevold 1961, side 362-364.
  5. ↑ Haneborg 1914, side 12-13.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Halvor_Eriksen_Haneborg&oldid=2121018»