Hanestadhaugen (nordre)
| Hanestadhaugen (nordre) | |
|---|---|
| |
| Haugen (Hanestadhaugen) på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Haugen |
| Først nevnt: | 1774 |
| Utskilt: | 1846 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 134/3 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Hanestadhaugen (nordre) var en tidligere husmannsplass under garden Hanestad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets.
Stedet ligger øst for nordenden av Nuguren og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1800, 1790 og 1805, se under Tveter.
Jon Hansen er oppført som husmann med jord under Hanestad ved tellingen 1801. Han har nettopp flyttet til plassen Hanestadhaugen. Jon er 24 år, kona Anne Hansdatter er 26 år og de har en datter: Tellingen benevner henne Marthe Hansdatter 1 år, men i følge kirkeboka er dette Maria Jonsdatter. Marie Jensdatter 22 år er tjenestepike og Nils Pedersen 13 år er dreng.
Jon var sønn til Hans på Hanestadmoen, bnr. 2. Han giftet seg med Anne Hansdatter fra Strømsnes i 1799, og samme år fikk de datteren Anne, som bare ble 3 uker gammel. Det er med vemod fortsettelsen berettes. Heller ikke jentefødsel i 1804, 1807 og 1810 med Anne som navn i nøddåp ga familien flere barn. Familiens videre skjebne er ikke kjent.
Nils Olsen, født 1794 fra Nilsrud, giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.
Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, ¼ tn. bygg, 6/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.
Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg nor en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.
John Amundsen, født 1854 fra Lundhaug, og kona Karen Arnesdatter, født 1851 fra Sæterlia, er beboere på Haugen ved tellingen 1891. De bor her med fire barn, Arne født 1880, Thorvald 1883, John 1885 og Karen 1888. År 1900 tituleres han skogsarbeider og nå bor åtte barn hjemme: Johan født i 1877, Emil 1883, John, Karen, Maren 1891, Kristian 1894, Olea 1896 og Einar i oktober 1899.
John Amundsen er skogs- og jernbanearbeider ved tellingen 1910. Han bor nå sammen med kona Karen og barna Johan, Maren, Kristian, Olea og Einar. I 1920 har John blitt enkemann og kun Kristian og Einar bor hjemme.
Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.
| 3 | Haugen | 0 mark 57 øre | Einar Haugen |
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.