Hans Egedes gate 33 (Harstad)
Hans Egedes gate 33 i Harstad ble bygd ca. 1911 på Lensmanngårdens grunn (se Storgata 53), og har stor verneverdi. Bygningen har fungert som statlig tjenestebolig i 70 år før den kom i privat eie. Ennå går den vekselsvis under betegnelsen «Sorenskrivergården» eller «Politimesterboligen». Med sin særpregede stil var huset tidligere lett synlig fra sjøsiden. (se eldre oversiktsbilder tatt fra Gangsås). I nyere tid er denne fasaden mye godt skjult av trær og den store bygningen i Storgata 40 (Forsvarets lønnsadministrasjon).
Bygning og tomt
Huset ble bestilt av slaktermester Aron Rasmussen i 1909 og levert av Thamshamn Brug i Trøndelag som pre cut til fru Petra Rasmussen. (Aron Rasmussen kan ha vært syk mellom byggesøknad i 1909 og bygging. Han døde i 1918). Bygningen ble oppført i perioden etter at byggetillatelse ble gitt i tidsrommet 1910-1912, eksakt tidspunkt for ferdigstillelse er usikkert. Rundt bygningen var det en stor eiendom - i Grunnboken benevnt «Bryn» bestående av gnr. 58 bnr. 108 pluss gnr. 58 bnr. 653 på til sammen ca. 6 da, som var utskilt fra «Lensmannsgården» (Storgata 53). På eiendommen mot Nord står grensestein nr. H3 som skiller mellom bykommunen Harstad og daværende Trondenes kommune. På den store eiendommen ble det opparbeidet et fint parkanlegg samt bygd driftsbygninger mot sør.
Slaktermester Aron Rasmussen var født på Kilhus 1865. Kona Petra var datter av Søren Hartvigsen.
Stor verneverdi
Eiendommen har stor verneverdi som uttales slik av fylkeskonservator Jens Storm Munch i 1987 etter en befaring av eiendommen den 19. juni 1987: «Bygningen har stor verneverdi både i seg selv og som del av det omliggende miljø. Selv om den har vært endret og er noe ombygd, har den hovedpreget i behold og bør absolutt vedlikeholdes og tas vare på».
Bygningens verneverdi og kulturhistoriske/antikvariske verdi kan splittes opp i delverdier på denne måten:
- Arkitektonisk har bygningen stor verdi. Den er bevisst utformet med stilelementer som var
rådende i tiden etter århundreskiftet
- Den har stor sjeldenverdi fordi det er svært få av denne type bygninger i Nord-Norge.
- Den har stor historisk verdi, både sosialhistorisk og fordi den har en interessant historie bak seg.
- Den har stor miljøverdi. Dette fordi den som enkeltobjekt beriker det omkringliggende miljø
og fordi det i dette området ligger mange bygninger fra omtrent samme tidsperiode.
- Sammen med de andre bygningene danner den et enhetlig, men samtidig variert helhetsbilde.
- Den har stor opplevelsesverdi fordi den ligger svært synlig på toppen av en haug.
- Ved eventuell istandsetting og endring av bygning eller tomt er det ønskelig at det blir tatt kontakt med distriktskonservatoren.
Videre historie
Enkefru Petra Rasmussen solgte Hans Egedes gate 33 til Opplysningsvesenets Fond i mai 1923. Bygningen ble fra da av brukt som bolig for sorenskriveren ved Trondenes Sorenskriverembete i Harstad, og ble forvaltet av Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat. Av grunnboken fremkommer det at den da ble benevnt «Sorenskrivergården Bryn», og har vært embetsmannsbolig helt fram til 1989.
Bygningen som er spesiell og bygget i jugendstil som en storstilt bolig med kabinett, spisestue, stue, kjøkken, anretning og spiskammers i 1. etasje. Det var egen kjøkkeninngang mot nord med trapp til pikeværelse i 2. etasje. I 2. etasje var det fire soveværelser og pikeværelse. Det er stor takhøyde i stuene og med vakker stukkatur beholdt noen steder. Gulvene er i heltre eikeparkett lagt i firkantmønster. Huset ble modernisert og ombygd til to leiligheter i 1963, men har beholdt mye av det opprinnelige særpreget, noe alle eierne, både offentlige og private, har ønsket å ta vare på.
Huset ble med tiden for stort for en familie alene. Av den grunn ble den ombygget til to boliger i 1963 for å huse Politimesteren og Sivilforsvarsadjutanten. Den siste politimesteren som bebodde bygningen var politimester Odd Jørgensen frem til 1986.
Perioden 1940-1945
I 1940 ble boligen brukt som skole i perioden da Seljestad skole ble benyttet av de allierte som lasarett for sårede soldater. Også Harstad gymnas skal ha hatt undervisning her. En kort tid ble huset også brukt til barnehjehjem etter at Barnehjemmet i Jonas Lies gate ble overtatt av tyskerne. Barnehjemmet ble deretter flyttet til Borkenes. Fra 18. august 1941 ble også Sorenskrivergården overtatt av tyske militære for resten av krigen, i hvilken grad eller av hvem er usikkert, men Harald Hansen som var i el-tilsynet i 1989 fra daværende Sør-Troms Elforsyning, har fortalt følgende: «I 1945 var jeg tilknyttet Hjemmefronten og var i huset og observerte da at det tyske riksvåpen med ørn var malt på den store peishetten.» Man antar derfor at boligen ble benyttet av høyere tyske offiserer under krigen. På østsiden av huset er det bygd en lang steintrapp ned til en mitraljøsebunker som ligger på nå gnr. 58 bnr. 563, noe som også indikerer at huset var brukt av tyskerne under hele krigen.
I telefonkatalogen for 1947 står Disponent Thor Engdal oppført på denne adressen (Sorenskriverboligen).
En annen hushistorie
En innblandet historie er at enkefru Petra Rasmussen flyttet slakteribygningene som sto på Torvet i Harstad sentrum til Gullhaugen Allé 6 hvor hun bosatte seg etter å ha solgt Hans Egedes gate 33 til Opplysningsvesenet.
Nye private eiere
Etter at boligen hadde vært i statlig eie i 70 år, ble den i juli 1989 solgt til Per Roald Amundsen og Wenche Trudvang Amundsen som igjen solgte den videre til Per-Willy Amundsen og Gry Anette Rekanes Amundsen i desember 2013.
Kilder
- Grunnboken
- Opplysninger fra Hålogaland Kraft
- Opplysninger fra Almar Pettersen, tidl. distrikts ingeniør for Forsvarets bygningstjeneste.
- Reseach: Per Roald Amundsen 2014
- Ellen Rustad Galschiødts dagbøker fra krigen.