Hans Wiers-Jenssen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Byste av Hans Wiers-Jenssen ved Den Nationale Scene i Bergen, avduket i 1992.
Foto: Hans P. Hosar (2013).

Hans Wiers-Jenssen (født 25. november 1866 i Bergen, død 25. august 1925 samme sted) var skuespiller, sceneinstruktør, dramatiker, teateradministrator og teaterhistoriker. Han hadde en meget aktiv og allsidig teatervirksomhet på scenen, som teateradministrator og -historiker, og et bredt dramatisk og litterært forfatterskap.

Bakgrunn

Hans Wiers-Jenssen var sønn av farger Johan Jenssen (1829–1904) og hans hustru Elisa Magdalena Wiers, og avla examen artium på latinlinjen ved Bergen katedralskole i 1885. Året etter tok han anneneksamen med præceteris.

Han studerte deretter kulturhistorie og språk og ble cand.mag. i 1892. I studietiden virket han en periode som huslærer og som journalist i Dagbladet. Etter studiene fortsatte han som journalist og skrev samtidig på oppdrag fra Rudolf Rasmussen revyen Tutti-Frutti, som ble oppført 101 ganger på Eldorado teater i Kristiania i perioden 1893-1894.

Han giftet seg i 1894 med forfatteren og humoristen Rigmor Nicolowna Danielsen, datter av kjøpmann Henrik Gustav Danielsen og Otilia Dedekam Hald og de fikk blant andre sønnen Johan Henrik Wiers-Jenssen (Johe) (1897–1951) som også ble aktiv i norsk teater.

Etter at han og familien kom tilbake til Kristiania i 1906 og han arbeidet ved Nationaltheatret fram til 1909 bodde de i Falbes gate 14.

Han er gravlagt sammen med sin hustru og flere andre i familien på Vestre gravlund i Oslo.

Virke

Hans Wiers-Jenssen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

I 1895 ble han tilsatt som sceneinstruktør ved Christiania Theater, hvor han også opptrådte som skuespiller og debuterte i sitt eget stykke sangspill No. 333 med premiere 10. april 1899 hvor han spilte blant annet sammen med Henrik Klausen. Samme år ble han også sekretær for teatersjef Bjørn Bjørnson på det nyopprettede Nationaltheatret.

Imidlertid gjorde han ikke noen stor suksess som skuespiller, han skal ha manglet «scenesjarm» med sin lange, tynne kropp og spinkle bein kunne han lett framstå som ufrivillig komisk. Men han hadde en god stemme og medvirket i operapartier.

Han vendte derfor året etter tilbake til Bergen som sceneinstruktør, skuespiller og litterær konsulent ved Den Nationale Scene, og var der fram til 1905. Fra 1906 var han tilbake på Nationaltheatret som litterær konsulent for utenlandsk litteratur. Han ble på Nationaltheatret fram til 1909 da han ble forfatter på heltid. De to siste årene av sitt liv var han igjen ansatt ved Nationaltheatret som litterær konsulent.

I sitt forfatterskak sto Wiers-Jenssen for et svært variert og omfangsrikt litterært forfatterskap. Han skrev romaner og fortellinger særlig fra Bergens-miljøet. Mest kjent er likevel hans to skuespill Anne Pedersdotter og Jan Herwitz.

Sistnevnte har sterk lokalkoloritt fra Bergen og har bergenske typeskildringer og tørrvittige bergenske replikker. Etter premieren på Nationaltheatret i 1913 har stykket blitt et fast innslag i reportoaret ved Den Natinale Scene hvor dette er blitt oppført flere hundre ganger, og har hatt nærmere 90 000 publikummere på DNS i perioden 1976–2001.

Bibliografi (utvalg)

  • Tutti-Frutti. 1893 Nytaars-Revyen paa Eldorado, oppført 1893
  • No. 333, sangspill, oppført 1899
  • Fra de gode, gamle Dage. Fortællinger optegnede af En Bergenser, Bergen 1907
  • Anne Pedersdotter, skuespill, oppført 1908, filmatisert med navnet Vredens dag i 1943 i Danmark av Carl Theodor Dreyer, trykt 1962
  • Confetti, nyttårsrevy på Centralteatret.
  • Jan Herwitz. Gamle Bergensbilleder, lystspill i fire akter, oppført 1913, trykt John Grieg. Bergen 1943.Digital versjonNettbiblioteket
  • Krøniker fra den gamle by, Utg. Aschehoug. Kristiania. 1916. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Billeder fra Bergens ældste teaterhistorie, Bergen 1921
  • Nationalteatret gjennem 25 aar. Utg. Gyldendal. 1924. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Nationale scene. Utg. John Griegs forlag. 1926. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder