Harald Stormoen (1872-1937)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Stormoen, rollebilde fra 1919.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum.

Harald Stormoen (født 8. september 1872 i Nord-Odal kommune, død 14. november 1937 på Diakonhjemmets sykehus) var skuespiller, blant sin generasjons mest kjente, i en årrekke tilknyttet Nationaltheatret. Han gjorde seg bemerket i både seriøse og komiske roller, medvirket i flere filmer, og var tillitsvalgt i Norsk Skuespillerforbund i flere år.

Familie

Harald Stormoen var sønn av gårdbruker Marius Stormoen (1845-1926) og Thea Tannes (f. 1849). Han ble gift i 1900 med teaterleder Inga Bjørnson (1871-1952), ekteskapet oppløst i 1909, deretter, samme år, med skuespiller Alfhild Larsen (1883-1974). Han var far til skuespiller Guri Stormoen (1901-1974), halvbror av skuespiller Hans Stormoen (1906-1979) og onkel (fars halvbror) til skuespiller Kjell Stormoen (1921-2010).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 15. november 1937: utsnitt av nekrolog over Harald Stormoen.

Harald Stormoen tok examen artium i 1890. Deretter gikk han på Krigsskolen, før han i 1891 dro til USA. I USA var han innom flere yrker, og han debuterte også som skuespiller, i Chicago i en dansk-amerikansk teatertrupp som Herløv i Jens Christian Hostrups Eventyr paa fodrejsen.

Etter returen til Norge i 1895 ble Stormoen engasjert hos Fredrik Garmann på Grønlands Folketheater (Olympen). 1896-1897 var han ved Det Norske Teaterselskab under Harald Otto. På en turné i Trondheim gjorde han sin debut i rollen som Seladon Andrisen i Hans Aanruds folkekomedie Storken. 1897-1899 var han ansatt ved Fahlstrøms Centralteater, hvor han blant annet gjorde seg bemerket som Engstrand i Ibsens Gengangere. I 1899 ble Stormoen medlem av Nationaltheatrets første ensemble. Med enkelte avbrudd var han her til sin død, det lengste mellomspillet var 1928-1935, da han var ved Det Nye Teater.

Harald Stormoen spilte i roller over et bredt repertoar som blant annet inkluderte en rekke klassiske Ibsen-roller, som Knappestøperen i Peer Gynt, Krogstad i Et Dukkehjem og Morten Kill i En Folkefiende. Han spilte i Bjørnson- og Shakespeareroller, samt i en rekke komedieroller, som Peer Degn i Holbergs Erasmus Montanus og Vielgeschrei i Den stundesløse. Han spilte Sørensen i Vilhelm Krags komedie Baldevins bryllup, og var også Thiers i Nordahl Griegs Nederlaget.

Stormoen gjennomførte også flere turneer. Sesongen 1904/05 hadde han permisjon for å gjennomføre en opplesningsturné i USA, og i 1907 deltok han i Johanne Dybwad-turneen som besøkte både norske, danske og tyske byer. I 1918 foretok han en Strindberg-turné hvor han spilte Kapteinen i Dødsdansen. Stormoen medvirket også i flere filmer mellom 1925 og 1932, blant annet i Glomdalsbruden og i En glad gutt (som Bård Skolemester).

Harald Stormoen var formann i Norsk Skuespillerforbund i tre perioder (1913-1915, 1921-1924 og 1925-1928). I 1932 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Bosteder

Ved folketellingen for 1900 for Kristiania er Harald Stormoen oppført som skuespiller ved Nationaltheatret på adressen General Birchs gate 34 sammen med sin daværende kone, Inga. Ved folketellingen for 1910 er han oppført med adressen Haraldshaugen 14 i Bærum, da sammen med sin andre kone, Alfhild. I adresseboka for Oslo for 1927 er Stormoen oppført på adressen Jacob Aalls gate 48. I adresseboka samme sted for 1936 er han oppført i Professor Dahls gate 33.

Ettermæle

Harald Stormoen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Harald Stormoen i Aftenpostens morgennummer 15. november 1937 ble han beskrevet slik av Anton Rønneberg (utdrag):

Harald Stormoen har aldri været ung på scenen. All lyrisk romantikk lå ham fjernt. Derfor gikk han rett inn i de modne, eldre karakteropgavene. Som den fanatiske naturalist han var, elsket han fremfor alt å fremstille almindelige hverdagsmennesker med en uendelighet av små virkelighetsnære trekk. Sin fantasi stillet han helt i realismens tjeneste. Sin komiske sans og sitt skarpe blikk for folks svakheter benyttet han også for å nå det samme mål: i gang og bevegelser, vesen og manerer, maske og mimikk, stemme og talemåte å skape lys levende mennesker som dem vi møter i dagliglivet rundt oss.

Harald Stormoen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder