Harriet Holter
Harriet Holter f. Hinsch (født 11. april 1922 i København, død 18. desember 1997 i Oslo) var sosialpsykolog og kvinneforsker. Hun regnes som en pioner innen samfunnsvitenskapelig kvinneforskning, og hun plasserte Norge på kartet innen denne forskninga.
Slekt og familie
Hun var datter av Hermann H. Hinsch (f. 1896) og Elna Throne-Holst (f. 1897). Mora var datter av industrilederen Johan Throne Holst (1868–1946).
Harriet Holter ble gift tre ganger - Holter er hennes navn fra tredje ekteskap. Første gang var i 1944, da hun gifta seg med cand.oecon. og senere ambassadør Paal Bog (f. 1919), som var sønn av rektor Olav Bog og Severine Krosslid. Dette ekteskapet ble oppløst i 1950.
I 1951 gifta hun seg for andre gang med filosofiprofessor Ingemund Gullvåg (1925–1998), som var sønn av forfatter Olav Gullvåg og Maria Catharina Zachariassen. Heller ikke dette ekteskapet varte lenge; det ble oppløst i 1956.
Tredje ekteskap ble inngått i 1957 med psykolog Peter Andreas Holter (f. 1927), sønn av kontorsjef Halvor Holter og Kathrine Dorothea Aall.
Etter at det tredje ekteskapet også ble oppløst ble hun samboer med Hans Sundgaard, noe hun var til sin død.
Liv
Hun vokste opp i Oslo. I ungdomstida begynte hun å engasjere seg politisk på venstresida. I 1940 tok hun examen artium. Under okkupasjonen ble hun aktiv i motstandsbevegelsen. Hun begynte på den tida å studere sosialøkonomi, som var et av de få samfunnsvitenskapelige emnene det var mulig å studere i Norge. I 1946 ble hun cand.oecon., og fikk jobb som sekretør først i Det økonomiske samordningsråd og deretter i Finnmark Fiskarlag.
Etter et års tid i USA kom hun i 1949 tilbake til Norge og ble tilknytta Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun ble stipendiat der, og jobba der i de neste 17 åra. Hennes første studier handla om arbeidslivet, der hun undersøkte temaer som ansattes holdninger til ledelsen, arbeidsmiljøet og medbestemmelse. Hun tok også for seg kvinners plass i arbeidslivet, og dette kom til å prege hennes videre karriere. Hennes første studier i sosialøkonomi sprang ut av hennes politiske interesser, og nå førte hennes interesse for kvinnesak arbeidet i en ny retning. Med doktoravhandlinga Sex Roles and Social Structure, som hun disputerte på i 1970, fikk Norden sin første større samfunnsvitenskapelige studie om kjønn. Hun så kjønnsordningen ut fra prinsippene segregering og hierarki, og hennes forståelse er fortsatt aktuell innen kvinneforskning. Fokuset i hennes forskning var makt og forståelsen av makt, og hennes resultater kan også få anvendelse for andre felt enn kjønnsforskninga hvor man studerer hierarkier der aktørene står på ulike maktnivåer.
I 1973 ble Harriet Holter professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun begynte da å ta for seg familien som forskningsfelt, og ga i 1975 ut boka Familien i klassesamfunnet. Deretter begynte hun på et prosjekt om seksualitet og seksuelle overgrep, som var temaer hun hadde utelatt i sin forrige studie. Bøkene Tvang til seksualitet fra 1986 og Sex i arbeid(et) i Norge fra 1992 er blant resultatene av denne forskninga. Neste felt ble politikken, noe som resulterte i faget «kjønn og politikk» og læreboka Hun og han. Kjønn i forskning og politikk fra 1996.
Fra 1965 til 1970 satt Holter i Hovedkomiteen for norsk forskning. Fra 1988 var hun styremedlem ved Senter for kvinneforskning. Hun var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, og mottok en ærespris ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet i 1988 og Eilert Sundts forskningspris i 1994. I 1998 ble hun posthumt tildelt Sosiologforeningens ærespris.
Universitetet i Oslo har oppkalt Harriet Holters hus på Blindern campus etter henne.
Litteratur
- Harriet Holter i Historisk befolkningsregister.
- Widerberg, Karin: Harriet Holter i Norsk biografisk leksikon.
- Studentene fra 1940. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1940. Oslo. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.