Harstad Barnekor
Tanken om et Harstad Barnekor skal ha våknet i 1949. I september 1949 meldte Harstad Tidende at «musikklærerinne fru Steivor Conradi Døscher aktet å starte et barnekor».
Til avisa sa fru Døscher at planen var å starte med 24 piker mellom 10 og 13 år, slik at det ble åtte på hver stemme. Om disse ble flinke var tanken at de kunne danne grunnstammen til et større kor, som også «eventuelt kunne komme til å omfatte gutter». Hun regnet med å øve tre timer per uke, slik at hver stemme fikk gjennomgå en time hver uke. Rekrutteringen til dette koret var det ingen ting å si på. I november 1949 publiserte fru Døscher at hun planla en juletrefest i Arbeidersamfundet den 16. desember med «opptreden av Harstad barnekor» med alle sine 48 piker. Hun ba foreldre og andre om å støtte opp om arrangementet med smør, sukker, kakao og kaffe. Om mange nok bidro med hver sin lille skjerv, slapp man å ligge handelsstanden til byrde, som hun fryktet var plaget nok som det var. På konserten som skulle være i forbindelse med juletrefesten og «The Dansant» ville koret synge fem julesanger trestemt, dessuten en sang med solist og en med pianoledsagelse. En av sangene var en 300 år gammel tysk julesalme som tidligere aldri hadde vært framført i Norge. «Julefryd» var til tekst av biskop Berggrav og ble av korets «mor» og dirigent fru Conradi Døscher beskrevet som meget vakker. Konserten ble arrangert for å skaffe midler til korets videre drift. Over nyåret; til neste konsert håpet man å kunne stille koret i like drakter; Nordlandsbunad. Restauranten til festen hadde korets mødre sørget for; søknad om tildeling fra Forsyningsnemnda var dessverre blitt avslått. Før konserten hadde barna sin fest. Første sang ble kl. 19.00, og kl. 21.00 ble det sunget for de voksne ved deres The Dansant. Avisa spådde stort frammøte. Arrangementet fylte Arbeidersamfundets store sal. «Det var pyntet så det ble riktig hyggelig der». «De små hadde sangerglede. Med mer øvelse og finpussing vil de kunne bli et verdifullt innslag i byens musikkliv.» Skolebestyrer Bertelsen roste fru Conradi Døscher for å ha fått i gang koret, og for hennes store musikkinteresse. Etter konserten kl. 21 holdt doktor Schjelderup en tale for foreldrene og overrakte fru Døscher blomster med takk for det hun hadde gjort.
Det skulle gå over et år før neste konsert med barnekoret som nå var blitt 51 sangere mellom 9 og 13 år. Arbeidersamfundet ble også denne gang foretrukket som konsertlokale, og igjen fortalte fru Døscher at inntektene skulle gå til innkjøp av drakter til kormedlemmene; nordlandsbunad i blått. Det ble fullt hus igjen. De framførte 13 sanger, hvorav «Tuppen og Lillemor» med solo av Oddrun Østgård Hansen (gift Eliseussen i 1962) og Gørild Saba samt «Havren» der Kirsten Marie Markussen og Herdis Karlsen var solister ble spesielt nevnt i omtalen etter konsertene.
Leif Roger Johansen overtok taktstokken etter fru Døscher.
- Example.jpg
Bildetekst2
I 1951 hadde koret fått spilt inn et program på lydbånd – med tanke på en mini-konsert i NRK. Dette skal ha resultert i at en av sangene ble kringkastet under programposten «Frikvarteret» i august samme år. 21. juni 1951 sa koret farvel til stifter og dirigent Steivor Conradi Døscher. Avskjedskonsert for dirigenten ble holdt på Heggenkollen turistrestaurant, der «Siggens trio» bisto med underholdningsmusikk. Men koret fortsatte, og 2. pinsedag i 1952 holdt de ny konsert i Arbeidersamfundet med Leif Roger Johansen som dirigent. Da de seinere assisterte ved en konsert med Mary Barratt-Due og Stephan Due var Steivor Conradi Døscher til stede og skrev en «(…) takknemlig beretning om en uforglemmelig aften med vidunderlig musikk» om sin opplevelse av konserten. Hun poengterte for øvrig at koret nå kun besto av «en håndfull igjen av den stamme som før dannet Harstad Barnekor». Under Nord Hålogaland Sangerlags 9. sangerstevne med 22 sangkor og vel 800 sangere satte hverandre stevne med konserter og sangermiddag i «Carnegie Hall»; DKNs ombygde garasjeanlegg. Dette anlegget sto der bygget som huset postkontoret og Esso bensinstasjon ble oppført seinere. Barnekoret sang tre sanger.
30. mai 1953 fikk man vite at fru Steivor Conradi Døscher skulle forlate byen. Under en tilstelning til hennes ære ble hun overrakt en eske konfekt av ordfører Bothner og en sølvlysestake av Harstad Barnekor som også hyllet henne med sang. Dette barnekoret eksisterte fram til sommeren 1953, da sang de under byjubileets matiné i Befalsskolens gymnastikksal. Dette er det sist funne presseoppslag som kan bekrefte Harstad Barnekors eksistens. I følge fru Conradi Døscher ble koret stiftet også med det for øye å skulle ta opp gutter. Den eneste gutten vi har funnet nevnt som har deltatt i noen oppsetning med Harstad Barnekor var den 10 år gamle Nils Martin Harr som under juletrefesten på Arbeidersamfundet 16. desember 1949 først leste en prolog forfattet av musikkløytnant Tønseth og dernest var solist under korets framføring av Glade jul.
Kilder
- Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms)