Harstad lille Damekor

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Harstad lille Damekor ble startet høsten 1953, nærmest som en hyggeklubb. Noen venninner sang alltid sammen når de møttes, og de snakket om hvor hyggelig det kunne være hvis de kunne få noen til å rettlede dem og lære dem mer. Så kom Hedwig Wulff Ellingsen tilbake til sin fødeby Harstad og var villig til å hjelpe. Hun hadde erfaring fra Tromsø, hvor hun hadde ledet et damekor. De fikk samlet 12 sangglade damer fordelt på tre stemmer. Koret fikk etter hvert oppdrag fra forskjellige foreninger og institusjoner i byen. Det utviklet seg til å bli et populært innslag i byens kulturliv.

"Folkeviser fra mange land" på Soldathjemmet i 1965. Klikk på bildet å få fram navnene på koristene. - Foto Koret / Sør-Troms museum

Dirigenter

Glade sangere; Harstad lille Damekor 1974. Klikk på bildet for å få fram navnene på koristene. Foto: Koret/Sør-Troms museum
"Kabaret" med Harstad lille Damekor på Arbeidersamfundet i 1982. Klikk på bildet for å få fram navnene på koristene. Foto: Sevald Eilertsen.
Harstad lille Damekor med musikere - på kabareten i Harstad Arbeidersamfund i 1982. Klikk på bildet for å få fram navnene på musikerne. Foto: Sevald Eilertsen.
"Blainna drops" på Harstad kino i 1991. Foto: Knut Ingebrigtsen.
Fra Harstad lille Damekors førjulskonsert 1988. Oppstilt foran altertavla i Trondenes kirke med sjal vevet av Alma Eidnes, gitt i gave til koret. Klikk på bildet for å få fram navnene på koristene. Foto: Koret/Sør-Troms museum.
Barneforestillingen "Fra Margrethe Munthe til Alf Prøysen" i Harstad Arbeidersamfund i 1993. Klikk på bildet og få fram navnene på koristene. Foto: Knut Ingebrigtsen.
Harstad lille Damekor 1997. Klikk på bildet for å få fram navnene på koristene. Foto: To-Foto

Da korets første dirigent etter vel et år forlot byen, overtok Hjørdis Cappelen Asphaug i fire år, 1954-1958. Da reiste også hun fra Harstad, og Arne Schwer ble dirigent inntil Rønnaug Mathiassen overtok taktstokken i 1961. I 1997, etter 36 år, takket hun for seg. Harstad lille Damekor uten Rønnaug Mathiassen ble en umulighet, og koret ble nedlagt i 1998.

Prosedyrene i Harstad lille Damekor var meget uformelle. En dirigent ble ikke ansatt etter søknad, men nærmest «headhuntet» til koret. I de 36 årene Rønnaug Mathiassen var dirigent, mottok hun aldri lønn! Hun var ikke bare dirigent, men idémaker, programskaper, korarrangør og skrev viser og vers til alle anledninger. I 1997 fikk hun Harstad Sparebanks Kulturpris for sitt arbeid med Harstad lille Damekor

Ledelse og økonomi

Ingeborg Aabel Kulseng, en av initiativtagerne til koret, var formann for koret de første 16 årene til hun reiste fra byen i 1969. Da ble det første styret valgt på sangøvelse 23.10.1969. Dirigenten skulle være fast medlem av korstyret som skulle komme sammen ved behov.

Formenn

  • Ingeborg Aabel Kulseng 1953 - 1969
  • Tora Saue 1969 – 1975
  • Aud Eidnes 1975 – 1978
  • Gunn Klæboe Mikkelsen 1978 – 1980
  • Hanne Bornø 1980 – 1984
  • Anne Ryseth 1984 – 1998

Økonomi

Medlemmene betalte etter noen år en fast kontingent. Koret fikk også i noen år støtte fra Harstad kommune og et par av byens banker. Så lenge koret eksisterte hadde det ikke utgifter hverken til dirigentlønn eller til øvingslokale. Korøvelsene ble til å begynne holdt hjemme hos medlemmene etter tur, senere lånte koret klasserom.

Medlemmer

Alle som ønsket å bli medlem av Harstad lille Damekor måtte igjennom en opptaksprøve for å se om de hadde stemme og ellers passet inn. Koret var lite og gjennomsiktig og satte høye krav til sine fremførelser. Etter de første ti årene utvidet antall medlemmer seg fra 17 i 1964 til 18-22 de neste tretti årene.

Særpreg

Korets første formann, Ingeborg Aabel Kulseng, og dirigent Rønnaug Mathiassen skapte stilen som Harstad lille Damekor etter hvert skulle bli kjent for, nemlig

  • at man skulle ha en ramme om eller et tema for sine konserter
  • at konsertene ble «krydret» med lyrikk, dans, lysbilder o.a.
  • at man brukte kulisser og lyseffekter for å skape den rette atmosfære.

Dette var nytt på 60-tallet. Første gang dette ble utprøvd var i 1967 med «Romantisk Aften». Alle korets medlemmer var iført autentiske kjoler fra ca. 1880 til 1915, scenen var møblert med rokokkomøbler, og akkompagnatøren, byingeniør Einar Bendikssen, hadde midtskill, snurrebart og høy snipp, såkalt «fadermorder»! Forestillingen ble en gedigen suksess med 9 forestillinger.

Et annet spesielt trekk ved Harstad lille Damekor var de aldri opptrådte med noter. Medlemmene måtte lære alle tekster utenat for derved å kunne konsentrere seg helt om å følge dirigenten. Dette førte til større presisjon og tydelig tekstuttale.

Konserter og turnéer

Trondenes kirke var rammen om Harstad lille Damekors første offentlige opptreden da de sang jula inn i desember 1957, og også om korets siste konsert i 1997. Det ble etter hvert mange kirkekonserter i byens kirker. Men koret har også besøkt flere av landets og nabolandenes kirker, bl.a. i byer som Tromsø, Bodø. Trondheim, Bergen, København og Stockholm.

Korets repertoar spente vidt, fra kirkemusikk og klassisk til slagere, visesang og barnesanger. Koret samarbeidet med Harstad amatørteater en periode og flere av byens musikere, både amatører og musikere fra «divisjonsmusikken». Einar Bendiksen var lenge fast akkompagnatør, senere overtok Britt Kristin Fjellstad.

Korets profane konserter hadde som regel et tema, som f.eks. «Folkeviser fra mange land», «Årstidene i sang og bilder», «Blainna drops», «Alle tiders jenter» osv. Forestillingen «Kabaret» ble en stor suksess og måtte gjentas flere ganger. Her var Jan Høyland solist. Koret reiste på turné med flere av forestillingene rundt om i distriktet. Populær ble også barneforestillingen «Fra Margrethe Munthe til Alf Prøyssen».

Festspill

Harstad lille Damekor deltok i åpningsseremonien ved de aller første Festspillene i Nord-Norge i 1965 i et felleskor sammen med Lurlokk, Vårbud, Toneveld og Harstad Mandskor. Koret bidro med innslag under FINN ved flere anledninger, bl.a ved åpningen av Grytøy Bygdetun (1969) og ved en midnattskonsert i Trondenes kirke med barokkorkesteret «Musica Viva fra Bergen (1972).

Et stort arrangement koret påtok seg i 1976 var konsert og turné med Bel Cantokoret fra Sandefjord under ledelse av Helge Birkeland. Dette ble et meget lærerikt og vellykket samarbeid.

Under FINN i 1983 gjentok Harstad lille Damekor sin suksessforestilling «Kabaret» til fullsatt og begeistret kinosal.

Siste festspilloppdrag påtok koret seg i 1990 da koret deltok i åpningsseremonien i et verk av festspillkomponisten Synne Skouen Det var «OATAS EIMI» for kvinnekor, melodica, håndtrommer, rullestein og fingercymbaler.

Avslutning

19. oktober 1997 ble det holdt avskjedskonsert for dirigenten, Rønnaug Mathiassen i Trondenes kirke. Dette ble også en avskjedskonsert for Harstad lille Damekor som ikke ønsket å fortsette uten Rønnaug. Nøyaktig et år etter denne konserten ble styret formelt enige om å nedlegge koret.

Ved Harstads 100 års by jubileum i 2004 ble det bevilget penger til at korets historie kunne bli skrevet og utgitt. Det ble nedsatt en redaksjonskomité ledet av Tora Saue. Det resulterte i heftet «Harstad lille Damekor 1953-1998». Heftet kan lånes på Harstad bibliotek.

Kilder