Haugen (Kongsvinger gnr. 140/36)
| Haugen | |
|---|---|
| |
| Bruket Haugen rett nord for Skasåa og sør for Røgdenvegen på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Alt. navn: | Hauga |
| Først nevnt: | 1700-tallet |
| Utskilt: | 1879 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 140/36 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Haugen var en tidligere husmannsplass under garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets.
Plassen lå/eiendommen ligger 500 m rett sør for Hokkåsen sentrum og med tun i enden av Furusethgutua, og ble ryddet alt på 1700-tallet.
Amund Amundsen, født ca. 1745, og kona Marthe Olsdatter, født 1746 fra Tronbøl. Kom hit midt på 1770-tallet og fikk Mari i 1777, Ole i 1782, Gunder i 1786 og ei ny Mari i 1791. Like etter flyttet familien til Tollerud hvor Amund ble gardbruker.
Halsten Syversen, født 1764, overtok plassen. Ved tellingen 1801 er han oppført som husmann med jord. Kona Berthe Arnesdatter var født 1769, og de har datteren Marie 8 år, og Kari Olsdatter på 12 år er tjenestepike. Halsten var sønn til Syver Syversen på Moe, og Berthe var datter til Arne Olsen på Gamlestun. Da Syver døde i 1805 fikk Halsten arverett til Moe. Han døde høsten 1810. Kona Berthe Arnesdatter døde først i 1845, og ble 74 år gammel.
Amund Olsen, født 1779 på Nord, er kommer til Haugen som husmann rundt 1815. I 1801 var han tjenestedreng på Botner, og i 1802 giftet han seg med Inger Larsdatter, født ca 1776. Hun var da tjenestepike på Skaare. De bodde først på Botner hvor datteren Kari ble født 1802. Så var de på Botnersæteren hvor barna Olea ble født 1810 og Thore i 1814. Da Inger ble født 1816, hadde de kommet til Haugen. Her fikk de i 1820 som bare 6 måneder gammel. Familien flyttet fra plassen på 1830-tallet og Mora Inger Larsdatter døde på Kalbæk i 1840.
Peder Larsen, født 1805 på Hokåssæteren, er husmann med jord på Haugen ved tellingen 1865. Han ble i 1829 gift med Anne Olsdatter, født 1806 på plassen Løvberget, mens begge var i tjeneste på Tørmoen. De fikk Olea her på plassen i 1837. Anne døde i 1862, så i 1865 er Peder enkemann på plassen sammen med Olea som er gift og har egen familie. I tillegg bor en liten dagarbeiderfamilie på plassen.
Johannes Jonsen, født 1827 fra plassen Kamphaug, gift med Olea Peders datter Olea, og de bodde på plassen sammen med fire barn: Julius 11 år, Alberta 8 år, Peder 6 år og Inger 3 år. I 1873 reiser Olea (Oline) Pedersdatter til Decorah i Iowa sammen med de tre eldste barna, og en datter Inger som oppgis å være født i 1869. Ektemannen Johannes kan ha reist i forveien.
I 1865 hadde plassen 1 hest og fødde 2 kuer, 4 sauer, 1 geit og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 5/8 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 3 tn. poteter. Haugen var altså en meget stor husmannsplass. I 1875 er det verken husdyr eller avling på Haugen.
Peder Larsen er plassbruker også i 1875. Nå er han husmann uten jord og i stedet møller ved sagbruket. På plassen bor også Olea Eriksdatter, født 1822, som innerst sammen med sønnen Edvard Larsen. Olea var gift med Lars Delbæk, men han er i Kristiania og arbeider med baking og spinning.
Andreas Johansen, født 1845 fra Eik, var først gift med Karen Martinsdatter (1842-1877). Ved tellingen 1891 er han plassbruker her og nå gift med Gunda Johansdatter, født 1860, og de bor med barna Magnhild født 1883, Johan 1886 og Einar 1890. Andreas er murarbeider og husmann uten jord år 1900, og familien er nå utvidet med Gudrun født 1895.
Andreas er enkemann ved tellingen 1910 og bor sammen med Magnhild, Johan, Einar og Gudrun, satt barnebarna Johnny Johansen født 1905 og Gunda Olsdatter født 1910. Ved tellingen 1920 er det Magnhild Andreasdatter som er hovedpersonen her. Hun er ugift og bor sammen med døtrene Gunda og Magna Olsdatter som så verdens lys i 1913.
Plassen ble i 1879 skilt ut fra bnr. 14 ved booppgjøret etter Hans Gjerdrum. Via Karelius Rustad og senere Gustav Noer, fikk Marius Pettersen Haugen skjøte i 1919. Han overlot det i 1927 til Olav Pettersen som står som eier i 1950. I 1958 overtok Solveig Dahl.
| 36 | Haugen | 0 mark 55 øre | Olav Pettersen |
Se også
· Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
· Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
· Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.