Hellig Trefoldighets kirkegård
Hellig Trefoldighets kirkegård (oppr. Hellig Trefoldigheds Kirkegaard) var den første gravlunden i Christiania. Den lå som navnet antyder i tilknytning til Hellig Trefoldighets kirke, den nye domkirken som ble reist ved Christiania torv etter flytting av byen. Både kirken og kirkegården ble innvia i 1639. I de femten årene mellom brannen i 1624 og innvielsen brukte man kirkegården ved en delvis nedbrente Hallvardskatedralen, og denne ble også brukt til en del begravelser etter at Hellig Trefoldighet var tatt i bruk.
I 1654 ble byen ramma av pest, og Krist kirkegård måtte anlegges for å få plass til alle de døde. Hele 1523 mennesker ble gravlagt mens pesten raste. Dette anslås å være omkring 40 % av byens befolkning.
Den eldste delen av kirkegården lå sør for kirken. Den ble senere utvida på nordsida av kirken, trolig i 1682. Kirkegården ble brukt av borgerne i Christiania. De mer velstående hadde også alternativer i kirkens krypt eller i gravkapeller ved kirken. Et område av kirkegården, nær våpenhuset, ble kalt Rosengaarden. Dette ser ut til å ha vært en av de mer eksklusive deler, for de fornemste familiene.
Domkirken brant i 1686, og det som sto igjen ble revet. Den ble erstatta av en ny domkirke, dagens Oslo domkirke. Den fikk også en gravlund, Vor Frælsers kirkegård. Ny kirke og kirkegård ble innviet i 1697, og fram til dette måtte man bruke både krypten i den delvis nedbrente og -revne kirken og kirkegården rundt den.
På 1700-tallet, da den nye kirkegården hadde tatt over, ble det anlagt ridebane på deler av kirkegårdstomta, og et hageanlegg i den nordlige delen.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Den siste pesten i Norge - Kristiania 1654 på Arkivverkets hjemmeside
- Gausdal, Ranveig: Kirkene på Kristiania torv i Tobias 4/1998