Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)
Hellig Trefoldighets kirke var en kirke på Christiania torg i Christiania. Den ble innviet i 1639 som ny domkirke, og brant allerede i 1686.
Historie
Etter bybrannen i 1624 ble Oslo flyttet til vestsiden av Bjørvika og fikk navnet Christiania. Hallvardskatedralen hadde klart seg godt gjennom brannen, og ble fortsatt brukt som byens hovedkirke. Dette mente Christian IV man måtte gjøre noe med, og i 1632 befalte han at det skulle bygges en ny kirke på et passende sted. Det ble utpekt en byggekomité blant byens beste borgere, og allerede samme år hadde de på plass en modell i tre og kunne starte byggearbeidet. Selv om arbeidet starta i 1634 ble ikke grunnsteinen lagt før i 1634. Den ble lagt ned av Niels Toller den eldre, som var borgermester og medlem av byggekomitéen.
Den 10. mars 1639 kunne kirken innvies av Bergen biskop Ludvig Munthe. Alt arbeid var ikke fullført, så håndverkere var i aktivitet fram til 1642. Arbeidet skulle egentlig ha kostet totalt 20 000 riksdaler, men da man avsluttet regnskapet viste det seg at kirken hadde kostet nesten dobbelt så mye.
Bygningen
Kirken var et renessansebyggverk. Hovedansvarlig for bygget var Gisbert van Suiten fra Delft, som også hadde med seg andre nederlandske murmestere. Den norske murmesteren Fredrik Møller sto bak hvelvene. Arkitekten er ikke kjent, men det antas at det kan ha vært Hans van Steenwinkel den yngre. Den hadde grunnmur i gråstein, og vegger av tegl dekket med rød teglstein fra Leiden. På gavlene og rundt hovedinngangen var det tilhugget naturstein. Taket skulle egentlig være i tre, men Christian IV satte en stopper for dette da han besøkte byen i 1635. Han krevde steinhvelv, hvilket var i tråd med befalingen om at bygninger i den nye byen skulle være i mur, ikke tre, av hensyn til brannfaren.
Kirken hadde et firkantet tårn som egentlig skulle ha spir. Tårnet ble ikke ferdigstilt før i 1660-åra, og spiret ble aldri ferdig. Det hadde et ur med fire klokker, hvilket utvilsomt må ha vært kjærkomment blant borgerne.
Tomta var liten, antagelig bare omkring 40 meter i utstrekning. For å få plass til størst mulig del av befolkninga ble kirken derfor bygd med fire like store korsarmer omkring et sentralt rom. Dette var den første sentralkirke i Norden.
Interiør
Interiøret var rikt dekorert. Altertavlen var en gave fra stattholder Christoffer Urne, mens en av borgermestrene ga prekestolen og den andre en døpefont av marmor. Senere kom det også til et sølvfat til døpefonten.
Av andre gjenstander som er kjent fra kirken er tre forgylte kalker med disker, pyxiser, ei sølvkanne, to par messinglysestaker og et par store tinnalterstaker på føtter formet som løver. Gravmonumentene i kirken skal ha vært rikt utsmykket. Flere av lysekronene brukes fortsatt i Oslo domkirke.
Kirkegården
Utdypende artikkel: Hellig Trefoldighets kirkegård
Det ble anlagt kirkegård rundt kirken. Et område på kirkegården ble kalt Rosengården, og var forbeholdt byens beste borgere. Personer av høy stand ble gravlagt under kirkegulvet. Det ser ikke ut til at det var noen gravkrypt under kirken.
Brannen
Den 21. april 1686 brøt den første store bybrannen i Christiania ut da lynet slo ned i tårnet på Hellig Trefoldighet kirke. Klokkene skal ha smeltet og kirkeskipet ble antent. Brannen spredte seg raskt til husene vedsiden av, og omkring en tredjedel av byens hus ble flammenes rov. Den nordligste delen, som var den fattigste og dermed hadde fleste bindingsverkshus, ble hardest rammet.
Man forsøkte å redde kirken ved å sprenge Latinskolen. Det er usikkert hva resultatet av dette ble, men det store antall gjenstander som er bevart tyder på at brannen i kirken ble slukket før kirken var overtent. Den fikk antagelig ikke større skader enn at den kunne blitt restaurert.
Det som beseglet kirkens skjebne var et ønske fra Akershus festning om å få et åpent felt i området. Bebyggelsen tett innpå festningen blokkerte nemlig festningens skytefelt, slik at den ble vanskeligere å forsvare. Det ble derfor bestemt å rive kirken. Den nye domkirken ved Stortorvet sto ikke ferdig før i 1697.
Tomta ble etter rivingen stående ubrukt, men etter midten av 1700-tallet hadde festningen ikke lenger det samme behov for en åpen plass der. Prinsestallen ble da reist der, og tomta har derfor til tider blitt omtalt som prinsestalltomta.
Johanneskirken
I 1878 ble en ny kirke, Johanneskirken, innviet på samme tomt. Den ble skadet i jordskjelvet i 1904, og ble revet i 1928.
Litteratur
- Gausdal, Ranveig: «Kirkene på Kristiania torv» på Byarkivets hjemmeside
- Berg, Arno: Det gamle Christiania, Dreyers forlag, Oslo 1965