Helmer Johansen (1886–1975)

Helmer Johansen (født 31. mars 1886 i Vestre Toten, død 5. april 1975 i Østre Toten) var gardsgutt, seinere vegvokter. Han vokste opp i Kolbu, men kom som ung mann til Bjørnsgård-området i Nordlia i Østre Toten, der han bodde resten av livet.

Bakgrunn

Han var sønn av husmannsfolka Johan Håkensen (1859–?) og Helene Marie Martinsdatter Tripperud (1860–1926). Da Helmer ble født, bodde familien på en plass under Ringen i Ytter-Kolbu. Seinere flytta de til Setnestuggua litt lenger sør i det samme grannelaget. Helmer var den eldste i en søskenflokk på sju.

Gardsgutt og vegvokter

I likhet med de fleste andre ungdommene i jordbruksbygdene på Østlandet begynte Helmer yrkeslivet som gardsgutt. Hjemme i Kolbu arbeidde han alt som fjortenåring på Fossum ved Kvikstad.

Noen år seinere flytta han et par mil nordover, til garden Sandåker på Nordlihøgda, der han begynte å arbeide for enka Nille Sandaker. Her ble han i ei årrekke. Seinere dreiv han som vegvokter i Bjørnsgårdleia.

Ekteskap og barn

Helmer var lenge ungkar, men i 1941 gifta han seg med den 24 år yngre Margit Elisa Skjærli (1910–1996). De fikk i 1947 sønnen Sigbjørn Ingebrigt, som seinere tok etternavnet Skjærli.

Helmer Johansen ble 89 år gammal. 12. april 1975 var det gravferd i Nordlia kirke, «under stor deltakelse av familie og venner.[...] Etter avdødes ønske var det kun krans fra hustru og sønn. Før kransepåleggingen begynte presten sin opplesning med: "Den siste skilnad er sår, når far blir båret ut på bår". Deretter skildret han varmt Helmers siste leveår i hjemmet og på sykehjemmet. Hans sønn Sigbjørn Ingebrigt la på kransen med det siste takk og farvel, og hans hustru leste den siste takk fra sløyfen: «Takk for alle våre stunder, som så rike var, takk for minnekransens kjeder, som så vakre blomster har».

Kilder og litteratur

• Helmer Johansen i Historisk befolkningsregister.