Helset (Vestre Toten gnr. 30/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Helset (Vestre Toten)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Helset
Kart 1879 Gjøvik Toten utsnitt Helset.jpg
Kart fra 1879 som viser Helset, Helsettjernet og nabolaget.
Alt. navn: Helseth, Helleseth, Helleset
Sted: Tidligere Ihle skolekrets
Sokn: Ås
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 30
Bnr: 1 og 2
Adresse: Vestre Totenveg 1220

Helset er en gard i Vestre Toten kommune. Stedet ligger på vestsida av Vestre Totenveg og nord for Helsettjernet, som har navn etter garden.

Eiendommen har vært i samme slekt siden 1875, da Anton Helseth (1843-1937) kjøpte den. Helsetsaga er bygd på tomt fra garden.

Gardsnavnet

Navnet kommer ifølge Norske Gaardnavne «af Mandsnavnet Helgi eller Kvindenavnet Helga», sammensatt med set (=seter).

Eiere og beboere

1557-58: Bruker Einer Helgeseter betaler 1/2 daler i skatt

1612-14: Truls er bruker (hans arvinger nevnes i skifte 1624)

1616: Bruker Thore

1618-60: Bruker Peder

Haff Gudmundsen Helset f. 1595. Han er nevnt som bruker 1642-70. Han er stamfar for mange slektsledd som var brukere på Helset.  i 1657 hadde han 17 fe, 2 hester, 9 sauer og 2 svin. I 1669 står det at Engen er god og kan forbedres, skog til gardsbruk, ei leilighet til hommelhage, god hjemmehavn. Minst 3 barn:

  1. Johannes neste bruker
  2. Gunder nevnt 1663
  3. Peder nevnt 1665

Johannes Haffsen Helset (1640-1702) -  nevnt som bruker -1675-82.Gift m Siri Pedersdatter død 1723 90 år gammel. Barn:

  1. Hans neste bruker
  2. Peder se Lerud
  3. Anne (1670-1742) g. 1700 m Anders Hansen Elton (1674-1742)

1701: Hans Johannessen (1669-1735) g. 1702 m Kari Jensdatter Hørsrud. Bygslet garden av sogneprest Hans Holst. Barn:

  1. Johannes neste bruker
  2. Jens (1706-37)
  3. Siri (1709-1713)

1729 og -36, Bygselseddel fra Ole Hannibal Hof til:

Johannes Hansen Helset (1703-1780) bygslet Helset 1729 og 1736 fra sokneprest Ole Hannibal Hof. Johannes giftet seg 1729 med Margrete Pedersdatter Stepperud. Barn:

  1. Hans (1730-1760)
  2. Siri f. 1732 g. 1762 m Peder Jensen Fauchald
  3. Peder neste eier
  4. Berte f. 1736 g. 1757 m Hans Gundersen Morterud (1735-1805)
  5. Maria (1739-1741)
  6. Margrete (1743-1749)
  7. Maren (1743-1774) g. 1773 m. Lars Halvorsen Alm f. 1748

1760 - bygselsbrev fra enkefru Anne Sofie Hoff og skjøte 1767 (fra faren) til:

Peder Johannessen Helset (1734-1810) g. 1767 m Sigrid Hansdatter Flikkeshaug (1746-1819). Barn:

  1. Helena f. 1762 g.(1) 1785 m Peder Johannessen Finstad, g.(2) 1791 med Nils Jørgensen Røstøen
  2. Berte 1765 g. 1794 m Peder Olsen Lerud
  3. Johannes (1767-1846) g. 1797 m Grete Pedersdt. Stepperud
  4. Anne Margrete f. 1769 g.m. Paul Johansen Røstøen
  5. Hans f. 1772 g. 1803 m Christina Hansatter Kyseth
  6. Mathias (1775-1780)
  7. Maria f. 1777 g. 1799 m Johannes Christiansen Hørsrud
  8. Peder (1780-1824) g. 1813 m Edel Pedersdatter
  9. Marte (1783-1833)
  10. Mathias f. 1786
  11. Anders f. 1789 g. 1814 m Helene Olsdatter Evang

Med tanke på militær bruk ble det holdt "Besigtigelses- og Taxationsforretning" på Helset 12. juli 1792. Dette var mens Peder Johannessen var leilending. Etter besiktigelsen gikk det enda et par tiår før de militære ble tilbudt å disponere garden.

I en lokalhistorisk oversikt heter det:

«Helseth gikk over til å bli disponert av militæretaten først omkring 1820. Men det ser ikke ut til at noen av kompanisjefene har følt seg tiltrukket av å bo der. De har fått tillatelse til å bo utenom og forpakte bort jorden.»[1]

To offiserer som forpaktet bort Helset var:

  • Hans Glad Bloch f. 1771 i Sør-Odal. Adjutant hos kongen og oberst. Sjef for Bergenske infanteri brigade og kommandant på Bergenhus. I 1856 var han statsråd og sjef for armedepartementet. Døde på garden sin Hellerud i Skedsmo. Gift med Anne Hedvig Prydz født i Kristiania.
  • Kaptein Schnitler var sjef for kompaniet i 1827.

Kristian Johansen Groset forpaktet garden i 1820 fra kaptein Bloch og i 1829 av kaptein Schnitler. Han var gift med Kari Tomasdatter Glemmastad (1782–1870)[2]. De fikk disse barna:

  1. Johannes f. 1817
  2. Maria f. 1820
  3. Hans (1823–1890)[3], skomaker og husmann i Dælinøgarden.

Kaptein Nils Finckenhagen (1793-1851), som selv hadde fått bo på Hammerstad, utdypet i brev 9.september 1842 at det var to grunner til at Helset ikke kunne brukes som offisersbolig:

«Hovedbygningen er ubeboelig for en Conditioneret Familie og vil Kræve ei ubetydelige omkostninger til dens istandsættelse, samt at Gaarden ligger i en Egn fjernt fra al Offentlig Vei».[4]

Den militære ledelsen foreslo at garden ble solgt, Forsvarsdepartementet sluttet seg etter hvert til dette, og garden ble budt fram på offentlig auksjon. Etter to auksjonsrunder ble et bud på 2370 speciedaler godtatt. Kjøper var Anton Johannessen Helseth, som fikk kongeskjøte tinglyst 16.mars 1875.

Foreldrene til Anton Helset het Johannes Nilsen og Berte Andersdatter. Berte Andersdatter var født 1816 og døde i 1901. Hun var født i Bjørkebakken (et husmannsbruk nede i Eriksrud som ikke har hus lenger, foreldre Anders Pedersen og Marthe Jonsdtr.) Johannes Nilsen (1810-1895) født på Markestad (bodd på Ringvoll, Bredskalleie, Øverby, Bakken, Helseth, Aakersveen og Nøistad, har brukt Vestrum som navn før Helseth). Barn:

  1. Nils Anton Johannessen Helseth f. 1843 død 1937 g.m. Johanne Karine Olsdatter Torsrud (1844-1907). Han handlet med blikkvarer fram til 1902, og hadde da drevet Helset siden 1875.
  2. Martin (1845-1930) g.m. Johanne Marie Johannesdatter. Han gikk i lære hos Martin Aakersveen(1856-1892) og ble reisende med blikktøy for ham.Han handlet også med totenkniver.  Startet egen forretning ca 1892 med 10-12 ansatte. Drev blikkenslager forretning i Kabelvåg og Røst.[5] Sønnen Johannes M. Helseth var med faren dreiv fra 1902 blikkvareforretningen til Ole Hjelpestein. Fra 1. verdenskrig gikk han over til å drive landhandel i Breiskallen (TBB I s. 305).
  3. Gustav Martinius Johanessen g.m. Johanne Karine Drager
  4. Agnete Johannesdatter f. Helseth g.m. Andreas Johannessen, de bodde i Morterudhagen

Nils Anton Johannessen Helseth f. 1843 g.m. Johanne Karine Olsdatter Torsrud (1844-1907) de kjøpte Helseth i 1875 av Staten. Han var gardbruker på Helset og i tillegg var han blekkvarekremmer. De var ikke i slekt med tidligere eier. Barn:

  1. Berte Marie (1873-1954) g.m Fredrik Vilhelm Stenersen(1867-1955). De hadde barna Roald og Fredrikke Vilhelmine f. 1908. Se Raufoss hefte 5 i 2011 Bestemor Kortos.
  2. Anna Birgitte f. 1874 i Kristiania. Død 1915. Gift med Johan Maurits Johannessen Graff. Det står at de var nestsøskenbarn da de giftet seg; se imidlertid nedenfor, der det framkommer at de var «vanlige» tremenninger, det vil si med et par oldeforeldre felles.
  3. Josefine f. 1876 død 1905 (29 år gammel)
  4. Olga f. 1879, ugift
  5. Petra f. 1881 g.m. Paul Rækstad Brandbu (sønn Arve g.m. Ingeborg Røste)
  6. Asta Karoline 1884-1976 ugift
  7. Sara f. 1886 g.m. Markus Knapp på Helsetødegården/Lille Malterud

Anna Birgitte f. 1874 i Kristiania. Død 1915. Gift med Johan Maurits Johannessen Graff (1870-1957). De bodde i Østre Gaukom i 1900-1905, Kvaksrud i 1907 var da en tur i Amerika men kom att, Myrvang i 1910-1921, Bodde så på Ihle-skolen og etter hvert på Pynten i Helsetsvingen.

Familiene som ble forenet gjennom brudeparet Johan Maurits og Anne Birgitte hadde et felles utgangspunkt: Anders Pedersen (1765-1847) og Martha Jonsdatter (1779-1852).[6] I 1801 var begge tjenestefolk på garden Mellom-Rustad på Kapp. De giftet seg 13.juli 1801, og da familien flyttet til Grav (Graff) ved Steinberg ble Graff et vanlig brukt etternavn. De fikk etter hvert 11 barn. En av døtrene, Berte Andersdatter, er alt nevnt som besteforelder til Anne Birgitte, og en av sønnene har tilsvarende slektskap med Johan Maurits.

Et forenklet utdrag av anene til Johan Maurits Johannessen Graff

  • Far: Johannes Mikkelsen Graff
  • Farfar: Mikkel Andersen Graff
  • Oldeforeldre: Anders Pedersen (1765-1847) og Martha Jonsdatter (1779-1852)

Tilsvarende oppstilling av aner til Anne Birgitte Antonsdatter Helset:

  • Far: (Nils) Anton Johannessen Helset
  • Farmor: Berte Andersdatter
  • Oldeforeldre: Anders Pedersen (1765-1847) og Martha Jonsdatter (1779-1852)

Johan Maurits Johannessen Graff og Anne Birgitte Antonsdatter Helset fikk disse barna:

  1. Johannes Graff 1898-1979, g.m Amalie Børke 1893-1971. De hadde Helset men hadde ingen barn. Han var styreformann først for Oppland slakteri på Kirkebyjordet og seinere for HedOpp når de utvidet på Rudshøgda. Skal ha kausjonert for utbygging med Helset som pant. Han var og engasjert i utbygging av meieri på Raufoss.
  2. Kari Graff 1900-1956, hadde sønnen Kåre
  3. Arne Graff f. 1902
  4. Mads Graff f. 1905
  5. Astrid Graff 1907-1996 g.m. Ole Jakob Evenrud se Evenrud i Vestre Toten
  6. Paul Graff f. 1910 gift og har en sønn som bor på Ringerike.

Johannes Graff (1898–1979) som er omtalt som barn nr. 1 ovenfor, ble neste eier av Helset. I april 1934 fikk han skjøte fra morfaren Anton Helset, tinglyst 23.april 1934.[7] Anton Helset var da 89 år gammel, og levde i ytterligere tre år.

Johannes Graff nydyrket 60 mål jord gjennom sin tid på Helset.[8] Han døde i et barnløst ekteskap i 1979. Åtte år tidligere hadde han overdratt garden til yngre slektninger. Hans søster Astrid (1907-1996) var gift gardkone på Evenrud. Der hadde hun blant annet en datter Anne Petra (1933-2017), og det var hun som sammen med sin ektemann Jon Enger (1932-2016) tok over Helset etter Johannes Graff. Skjøtet ble tinglyst 22.februar 1971.[9] Ekteparet fikk tre sønner og en datter.[10].

Sønnesønnen John Ole Enger født 1992 har eid Helset siden 2021.[11]

Tidligere underbruk

Siden 1886 har Helsetødegården, også kalt Lille Malterud, vært matrikkelgard med særskilt gardsnummer, nemlig 31. I eldre registreringer hadde den løpenummer i samme nummerserie som Helset. Her er noen eldre personopplysninger:

Christian Rødfossen fikk skjøte på Helset i 1821 fra Anders Pedersen Lille Malterud.

Andreas Hansen Malterud f. 1843 på Roksvoll fikk auksjonsskjøte på Helset i 1853. Bodde på Helsetødegarden og bodde der i 1875. Bodde for det meste i Presteseterhagen. 1865 g.m. Johanne Andersdatter Blilistuen f. 1843. Familien dro til Amerika 1887. Barn:

  1. Hans Christian (1865-1865)
  2. Anton f. 1867
  3. Mathias Roksvold f. 1870 til Amerika1887
  4. Otilia Roksvold f. 1872 til Amerika 1887
  5. Mina Roksvold f. 1874 til Amerika 1887
  6. Augusta (1877-1878)
  7. Augusta Roksvold  f. 1878 til Amerika 1887
  8. August Roksvold  f. 1880 til Amerika 1887

Referanser

  1. ↑ Totens Blad 28.februar 1963 side 1. Fra artikkelserie av Kr. Tollersrud: Militære sjefsgarder på Toten. Digital versjon på Nettbiblioteket
  2. ↑ Kari Thomasdr. Kalrustadeie i Historisk befolkningsregister
  3. ↑ Hans Kristiansen Dælinøgarden i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Totens Blad 2.mars 1963 side 1. Fra artikkelserie av Kr. Tollersrud: Militære sjefsgarder på Toten. Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ Handelsregistre for Kongeriket Norge 1891 side 3481. Digital versjon på Nettbiblioteket
  6. ↑ Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 1986-3 side 15
  7. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 49, 1933-1934, side 430 i Digitalarkivet
  8. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1115
  9. ↑ Toten sorenskriveri Dagboknr. 1245/1971; henvist til på Grunnbokblad
  10. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket side 264
  11. ↑ Oppland Arbeiderblad 5.mars 2021 side 22. Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Helset_(Vestre_Toten_gnr._30/1)&oldid=2518687»