Våpen (heraldikk)
Et våpen, våpenskjold eller våpenmerke er et kjennetegn som består av en sammensetting av farger og figurer som til vanlig blir brukt med en skjoldformet innramming. Et våpen kan være kjennetegn for en person, en slekt, en offentlig instans, en organisasjon eller rene fantasivåpen for mytiske og forhistoriske personer. Norske kommunevåpen blir fra ca. 1930 fastsatt og definert i form av en blasonering, dvs en formell beskrivelse som angir fargene, kalt tinkturer, figurene og sammensettingen av disse. Ut fra blasoneringen kan man fremstille våpenet i ulike utforminger og materialer. I middelalderen, og i nyere tid, gjengis våpenfigurene i spesiell heraldisk stilisering, som f.eks. av løver, borger, roser og liljer. Et og samme våpen kan bli avbildet forskjellig i segl, utskåret i tre, brodert på tøy og i vekslende stilarter, slik det bl.a. kan ses med det norske riksvåpenet. Norske person- og slektsvåpen finnes idag særlig i segl på dokumenter og i seglsamlinger, på kirkeinventar og på noen få bygninger og gravsteiner. Det er utgitt bøker om norske kommunevåpen, slektsvåpen og segl.
Den mest utbredte formen for våpen i Norge er kommunevåpen og riksvåpenet. Sammen med andre statlige våpen (bl.a. militære), blir disse kalt for offentlige våpen, og de har en egen rettsbeskyttelse mot misbruk i straffeloven § 328 nr.4. De fleste av Norges kommunevåpen er av nyere dato, noen få er basert på gamle segl og noen er fra unionstidene med Danmark og Sverige. Det finnes også private våpen: bl.a. en del eldre våpen for enkeltpersoner og slekter. Noen av disse våpnene er knyttet til den fåtallige norske adelen, men de fleste er fra embetsfolk, handelsfolk og andre byborgere, samt noen håndverkere og enkelte bønder bl.a. bondelensmenn. I nyere tid brukes våpen også som foreningsmerker samt i noen firmamerker og varemerker.
Et heraldisk våpen kan bestå av bare et skjold med en sammensetting av farger og figurer som kan bli kalt «skjoldmerket». Kommuner, militære avdelingsmerker og foreninger (bl.a.idrettsklubber) har normalt bare skjold med skjoldmerke. Våpen for enkeltpersoner og slekter har imidlertid som oftest også en hjelm på øvre skjoldkant, på toppen av hjelmen en figur som hjelmtegn, og ned fra hjelmen langs skjoldets sider henger et hjelmklede som kan være i akantusslyngninger eller som girlandere. På noen skjold brukes rangkrone i stedet for hjelmutstyret og noen få våpen har to figurer som skjoldholdere. Konger og fyrster kan ha også annet praktutstyr utenfor skjoldet, f.eks. det norske kongevåpenet fra 1906 med riksvåpenet plassert inne i en «våpenkappe».
Det finnes mange «delvise våpen», bl.a. i enkelte av eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814. Flere har der forbokstavene (monogram) som skjoldmerke, og noen har både bokstaver og heraldiske figurer i skjoldet. Lignende delvise våpen har mange idrettsklubber i vår tid, bl.a. Odd Grenland med en pil og bokstaver.
Våpenskjold skiller seg fra en del lignende kjennetegn, bl.a. logoer som er bundet til en fast utforming, flagg som alltid er på en firkantet flate («flaggduk»), allegorier som gjerne er naturalistiske og uten faste farger, bumerker som består av streker eller linjer uten faste farger, segl som er ensfarget og kan ha mange forskjellige slag figurer, og monogram som består av bokstaver (eventuelt under en krone).
Galleri våpen
Erik av Pommerns kongesegl har firedelt skjold og midt på et lite «hjerteskjold» med løven fra Norges riksvåpen
Norges riksvåpen i modell fra 1905
Våpenskjold fra moderne tid som militært avdelingsmerke for 6. divisjon
Oslos byvåpen fra moderne tid, basert på gamle segl og i skjold formet som sirkel med omskrift
Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, basert på gamle segl
Os (Hedmark) har kommunevåpen fra nyere tid og i moderne, streng stilisering
Bjelkes slektsvåpen tegnet i middelalder-stil
Firedelt skjold fra Drøbak kirke for givere av kirkeorgel, Otto Friedrich Müller (død 1784) og Anne Paludan
Meidell-slektens våpenskjold på familiegravminne på Vestre gravlund i Oslo, der bl.a. industrilederen Arne Meidell er gravlagt.
Skjoldet i Toreid ættens slektsvåpen i moderne stil
Eksempel på ikke-offentlig våpenskjold, her for Svalbard
Litteratur
- C. M. Munthe: Norske slegtsmerker, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
- Hallvard Trætteberg: Norske By- og Adelsvåben,med klistremerker og utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955,
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (red.): Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990: de fleste med våpenskjold
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven 17. mai 1814: segl med våpenskjold, flere med delvise våpen, de fleste med bokstaver og andre figurer
- Hans Cappelen: «Heraldikk», Store Norske Leksikon,Store Norske Leksikon 21.04.2016
- Hans Cappelen: «Heraldikkens historie», Store Norske Leksikon,Store Norske Leksikon 21.04.2016
- Hans Cappelen: «Kommunevåpen», Store Norske Leksikon, 27.9.2016