Historiske perioder

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Historiske perioder og arkeologiske perioder er tidsinndelinger som brukes i historiefaget for å skille melllom ulike stadier i historia. De historiske periodene begynner i nordisk sammenheng med middelalderen, mens alt før dette regnes som del av forhistorisk tid og er inndelt i arkeologiske perioder.

Typisk for periodene er at jo nærmere vi kommer vår egen tid, jo mer findelt blir de. De eldste arkeologiske periodene dekker flere tusen år, mens vi i senere tid snakker om perioder på noen få tiår. Dette henger dels sammen med at større samfunnsmessige omveltninger har kommet hyppigere, men også at kildegrunnlaget er et helt annet. Periodene har også underperioder. I de første forsøkene på periodisering brukte man gjerne et tredelt system for de arkeologiske periodene (eldre, midtre og yngre), men etter hvert som kunnskapen har økt gjennom arkeologiske funn har inndelinga blitt endra en del.

Perioder

Vi skal her ta for oss periodene i kronologisk rekkefølge, og se på forskjellige måter å dele dem inn på.

Steinalderen

Steinalderen er i Norden gjerne regna som perioden fra omkring 9500 f.Kr. til 1800 f.Kr. Enkelte setter grensa noe senere, omkring 1700 f.Kr. Det kan også ha vært menneskelig aktivitet her noe tidligere, opp mot 10 000 f.Kr. Navnet på perioden kommer av at stein er det viktigste materialet til redskaper.

I dag bruker man gjerne en todeling i norsk sammenheng:

  • Eldre steinalder: omkr. 9500–omkr. 4000 f.Kr.
  • Yngre steinalder: omkr. 4000–omkr. 1800 f.Kr.

Tidligere har man ofte brukt en tredeling:

  • Paleolittisk tid: omkr. 2000000–8000 f.Kr.
  • Mesolittisk tid: omkr. 8000–4000 f.Kr.
  • Neolottisk tid: omkr. 4000–omkr. 1800 f.Kr.

Tredelinga er lite hensiktsmessig i Norden, da de eldste sporene etter mennesker i vår del av verden ikke går tilbake lenger enn omkring 9500 f.kr. Å strekke det to millioner år bakover har derfor ingen praktisk funksjon. Grensa mellom paleolittisk og mesolittisk passer også dårlig med de arkeologiske funnene i Norge; man ser endringer omkring 4000 f.Kr., men ikke noe skille omkring 8000 f.Kr. slik det er i andre deler av verden.

Bronsealderen

I Skandinavia regnes gjerne perioden fra omkring 1800 f.Kr. til omkring 500 f.Kr. som bronsealderen. Det er en utbredt misforståelse at overgangen til bronsealderen markerer en overgang fra stein til metall som materiale i redskaper. Det som markeres er introduksjonen av ny teknologi, og med det nye levevis, men overgangen til metallredskaper skjedde i løpet av hele perioden. De fleste redskaper som ble brukt gjennom bronsealderen var av stein.

Man deler den gjerne i to underperioder i Skandinavia:

  • Eldre bronsealder: omkr. 1800–1100 f.Kr.
  • Yngre bronsealder: omkr. 1100–500 f.Kr.

Jernalderen

Jernalderen er den siste av de arkeologiske hovedperiodene, og den siste av de forhistoriske periodene. Den strekker seg fra omkring 500 f.Kr. til omkring 1050 e.Kr. Som med bronsealderen markerer ikke overgangen en endring fra bronse til jern som viktigste materiale i redskaper; perioden markerer en langvarig prosess hvor jern fortrenger bronse.

Denne perioden deles inn i fem underperioder:

I mange andre europeiske land kommer overgangen fra jernalderen til middelalderen betydelig tidligere, og knyttes gjerne til Romerrikets fall omkring 500. I Norden er det vanlig å sette starten på middelalderen til vikingtidas slutt, dels fordi kristendommen og med den kirken som maktfaktor kommer inn, og dels fordi mengden skriftlige kilder øker kraftig etter omkring 1000–1100. Enkelte historikere setter starten på tidlig norsk middelalder til omkring 750, og regner dermed også vikingtida med til middelalderen. Jón Viðar Sigurðsson løser i Norsk historie 800–1300 til dels floka var å definere vikingtida som en delt periode, der både arkeologer og historikere har naturlig tilhold.

Middelalderen

Middelalderen er den første av de historiske periodene. Som nevnt i forrige avsnitt regnes starten gjerne til omkring 1050, altså vikingtidas slutt, men det har også blitt argumenter for å strekke den tilbake til omkring 750 slik at vikingtida regnes med til middelalderen.

Det er to inndelinger som er særlig utbredt blant norske historikere:

  • Tidlig middelalder: omkr. 1050–omkr. 1130.
  • Høymiddelalder: omkr. 1130–1350.
  • Senmiddelalder: omkr. 1350–1536.

Alternativt en todeling:

  • Høymiddelalder: omkr. 1050–1350.
  • Senmiddelalder: omkr. 1350–1536.

Todelinga har blitt mer vanlig i senere år, og er blant annet lagt til grunn på Norgeshistorie.no. Utviklingsfasen som ellers i Europa kalles tidlig middelalder plasseres da i vikingtida, og regnes med til forhistorisk tid i norsk sammenheng.

Et alternativ til disse to er en tredeling der vikingtida regnes med til middelalderen:

  • Tidlig middelalder (vikingtid): omkr. 750–1050.
  • Høymiddelalder: omkr. 1050–1350.
  • Senmiddelalder: omkr. 1350–1536.

Denne modellen ble blant annet brukt i Norsk historie. 1 : 750-1537 fra 1999, men ser ikke ut til å ha blitt særlig utbredt.

Tidlig nytid

Tidlig nytid, eller tidlig moderne tid, er et samlebegrep for perioden 1536–1814, det vil si «dansketida». Det er vanlig å dele den inn i to underperioder:

  • Kirkestaten 1536–1660.
  • Eneveldet 1660–1814.

Som vi ser er årstallene tydelig festa til konkrete hendelser: Reformasjonen og opprettelsen av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge i 1536, innføringa av eneveldet i 1660 og løsrivinga fra Danmark i 1814.

Senere perioder

Etter 1814 opererer man med langt kortere perioder, og det er ofte slik at periodene overlapper hverandre - de er i større grad avhengig av hva det er man skal granske. Vi kan derfor ikke sette opp et like tydlig kronologisk system, men kan trekke ut noen funksjonelle perioder. Den første av dem strekker seg noe tilbake i tidlig nytid, for å fange opp prosessen fram mot 1814.

  • Løsriving, grunnlov og ny union: omkr. 1780–omkr. 1830. Her fanger man opp perioden med oppbygging fram mot 1814, og perioden hvor unionen med Sverige finner sin form.
  • Embetsmannsstaten: 1814–1884. Omfatter perioden det embetsverket har betydlig makt, fram til innføringa av parlamentarismen i 1884.
  • Nasjonsbygging: omkr. 1830–omkr. 1870.
  • Industrialisering og demokratisering: omkr. 1870–1914. I løpet av denne perioden kommer industrialiseringa for fullt, og det demokratiske grunnlaget fra 1814 blir utvida til å gjelde en langt større del av befolkning. Eventuelt kan en avgrense til den andre industrielle revolusjons gjennombrudd fra omkring 1905, også kalt «den nye arbeidsdagen».
  • Venstrestaten: 1884–1935.
  • Første verdenskrig og mellomkrigstida: 1914–1940. Første verdenskrig regnes naturlig med til denne perioden. I og med at Norge var nøytralt i den konflikten fungerer krigsåra som en oppbygging til det som kommer videre, uten de ødeleggelser man ser på kontinentet.
  • Andre verdenskrig eller okkupasjonstida: 1940–1945.
  • Etterkrigstida (politisk): 1945–1953. I den korte definisjonen av etterkrigstida er det gjenoppbygging som står i fokus. 1953 settes da gjerne som sluttår, fordi mange av de store prosessene var fullført. I politisk historie brukes ofte denne avgrensninga.
  • Etterkrigstida (økonomisk): 1945–omkr. 1970. Denne perioden omfatter tida hvor velferdsstaten bygges opp, og den avrundes ved overgangen til en oljebasert økonomi. Denne avgrensninga brukes mye i økonomisk historie. Tidsperioden er imidlertid også kalt ved et politisk navn, «den sosialdemokratiske orden».
  • Oljealderen: Fra omkr. 1970.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Historiske_perioder&oldid=1725993»