Hjelp:Hvordan skrive om moderne boenheter?
På denne hjelpesida finner du råd om hvordan man kan skrive om moderne boenheter – noe som er litt annerledes enn tradisjonell gårds- og slektshistorie.
Tittel
Tittelen på artikkelen må følge et fast mønster – ellers blir det umulig for oss å holde orden på stoffet på wikien.
- Adresse (Kommune), f.eks. Amtmannsgata 13 (Tromsø). Denne formen gjør det mulig for oss å hente ut koordinater fra eksterne kilder, og er derfor den aller beste.
- Eiendomsnavn (Kommune gnr. x/x), f.eks. Bakketun (Stavanger gnr. 20/128).
- Her kan man eventuelt bruke den enklere formen Eiendomsnavn (Kommune), f.eks. Belvedere (Gjøvik), så lenge det er unikt. Men vær oppmerksom på at det ofte er flere eiendommer som får samme navn i en kommune, for her var det lite regulering.
Hva skal være med?
I ingressen er det viktig at vi forklarer tydelig hva artikkelen handler om. Vi skal ta for oss et eksempel:
Bakkedal, gnr. 21 bnr. 204 i Hillevåg i Stavanger kommune, ble oppført som enebolig i 1905. Per 2023 er det seks enheter i én bygning på eiendommen, med adressene Hamneveien 18A–E og Hillevågsveien 42. i 1958 ble eiendomsnavnet skrevet Bekkedal, men per 2023 står det Bakkedal i matrikkelen.
Her ser vi at vi har fått med:
- Navn på eiendommen (ofte vil det være en gateadresse, men her er det en eiendom med egennavn og flere gateadresser).
- Gards- og bruksnummer.
- Sted og kommune.
- Type eiendom, enebolig.
- Oppføringsåret 1905.
- Status da artikkelen ble skrevet i 2023, med antall enheter og adresser.
- Ekstraopplysning om eiendomsnavnet.
Andre opplysninger som gjerne bør være med:
- Eiere/beboere (eierne finnes gjerne i grunnboka og andre kilder, men dersom boligen har vært leid ut er man gjerne avhengig av opplysninger fra beboerne selv).
- Større endringer på eiendommen (f.eks. påbygg, nybygg på tomta, brann osv.).
- Spesielle ting om eiendommen (f.eks. tidligere næringsdrift, hendelser knytta til den osv.).
Hvordan finne kilder
Mens gardsbruk ofte er å finne i bygdebøker, og kan finnes i kilder som pantebøker, er vi her ofte avhengige av andre kilder. Grunnboka – og da ofte den moderne som finnes hos Kartverket – er en viktig kilde. Der finner man f.eks. informasjon om eiere, størrelse på eiendommen, antall og type bygninger med mer. Man finner grunnboksinformasjon her:
Aviser, som vi kan finne i Nettbiblioteket, kan også være en viktig kilde. Mange lokalaviser har publisert oversikter over kjøp og salg av eiendom, og man kan også finne annen informasjon knytta til enkeltadresser.
Adressebøker finnes mange steder i landet, og her kan man finne navn på beboere. Også likningsprotokoller har blitt publisert på papir, og kan finnes i Nettbiblioteket.
Noen fylker er dekka av verket Norges bebyggelse, som har både informasjon og foto. Bruker man denne kilden er det viktig å også prøve å finne ut hva som er dagens status; det som var en enebolig i 1950-åra kan jo være en parkeringsplass i dag.
Dersom man jobber med et større prosjekt, kan det være svært nyttig å sende ut spørreskjema til beboerne i et område. Mange er villige til å hjelpe til, og dette kan gi informasjon som det er veldig vanskelig å finne på andre måter.