Hjertegras i Østfold
| Hjertegras | |
|---|---|
| Briza media L. | |
| Grasfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 80 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 188 av 4682 km-ruter | |
| 323 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1844 |
| Sist funnet: | 2025 |
Hjertegras er en hjemlig art som hovedsakelig er knyttet til semi-naturlig eng på baserik grunn og er i tilbakegang i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Hjertegras er en hjemlig art som er mindre vanlig i 5x5 km-skalaen og ganske vanlig i 1x1 km-skalaen med et sørlig tyngdepunkt[1]. Arten er kjent fra kysten, Hvaler i sør til Bile, Moss i nord, i Haldenvassdraget spesielt i Ørje-mylonittområdet, ellers spredt i Østfold under marin grense[2].
Økologi
Hjertegras er hovedsakelig knyttet til seminaturlig eng, særlig på baserik grunn, men også i engpregede veikanter, spesielt på Hvaler.
Oppdagelseshistorikk
Hjertegras er først omtalt i litteraturen fra Spydeberg i 1779 av Jacob Nicolai Wilse[3]. Arten ble først samlet i Rødenes (Marker) i 1844 av Hans C. Printz[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Hjertegras er hovedsakelig knyttet til den sårbare naturtypen semi-naturlig eng, særlig på baserik grunn. Dette er en naturtype som har vært i kontinuerlig tilbakegang etter 1950. Den var nok sjelden innenfor Raet i 1950-åra. Fra Rakkestad har Kristian Andreassen i 1964 den kun fra en lokalitet[5] som ikke er gjenfunnet. Utenfor Raet angir Øivind Johansen den som ganske vanlig i Onsøy i 1981[6] og fra 3 lokaliteter fra Kråkerøy av Ole Jørgen Hanssen i 1982[7] hvor ikke alle er gjenfunnet. Arten synes å være en betydelig tilbakegang innenfor Raet, samt Idd, Skjeberg og Fredrikstad hvor den ikke er gjenfunnet der mange steder etter år 2000. I .eks. på Hvaler synes arten å ha gode og stabile populasjoner. I Bohuslän synes det ikke å være særlig endringer i utbredelsen mellom 1940-åra og 2000-åra[8].
Forvaltningsstatus
Hjertegras er rødlistet som nær truet (NT) i Norge[9]. I deler av Østfold er tilbakegangen så betydelig at den kanskje bør vurderes som sårbar (VU). Det finnes store og gode populasjoner i Hvaler nasjonalpark.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Hjertegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Hjertegras i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Printz, Hans Christian 1844. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - Østfold-Natur 11. 103 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hjertegras Briza media for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Hjertegras hos Store norske leksikon
- Hjertegras hos Artsdatabanken