Holmenkollveien
Holmenkollveien i Vestre Aker og Marka i Oslo går fra Sørkedalsveien ved Smestad til Frognerseteren. Fram til Holmenkollbakken er det en svært gammel vei, mens resten er av nyere dato. Store deler av strekningen er veien bratt, og den går i slynger oppover Holmenkollåsen. Det er for det meste villabebyggelse langs veien.
Stykket fra hoppbakken til Frognerseteren ble anlagt i 1890, og fikk da navnet Keiser Wilhelms vei. I 1946 ble det ansett for å være upassende å ha en vei oppkalt etter den tyske keiseren, og dermed fikk hele veiløpet navnet Holmenkollveien. Ved veiskillet ved Kongeveien er det et minnesmerke over åpninga av veien mellom Holmenkollbakken og Frognerseteren, med signaturene til kong Oscar II og keiser Vilhelm II av Tyskland. Man finner også de to statsoverhodenes monogrammer i fjellet omkring 200 meter sør for krysset med Øvreseterveien, nedenfor Frognerseteren.
Strekningen rett nedafor 61C, husmannsplassen Hagan hvor maleren Henrik Backer bodde fra 1915 og til sin død i 1948, er uoffisielt kjent som Backersvingen.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1936 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Einar Nilsen. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. | |
3 | 1936 | Tomannsbolig | Funksjonalisme. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. | |
3B | 1937 | Villa | Funksjonalisme, Arkitektene Nyquist & Norrgren. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. | |
5 | Bolig | |||
5B | Bolig | |||
6 | 1915 | Villa | Oppført for Otto Ruge, som da var kaptein. Ark. Magnus Poulsson. | |
7A | Bolig | |||
7B | Bolig | |||
7C | Bolig | |||
9 | Bolig | |||
9B | Bolig | |||
11 | 1937 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Gunnar Bjerke. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. | |
11B | Bolig | |||
11C | 1936 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Leif Egeberg. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. | |
13 | 1936 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Leif Egeberg. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. | |
13B | 1936 | Villa | Funksjonalisme, arkitekt Leif Egeberg. Oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Forfatteren Sigurd Hoel (1890-1960) var bosatt her mot slutten av livet. | |
15A | 1800-tallet | Bolig | Husmannsplassen Lund under Østre Holmen. Bolighus med portnerbolig og uthus med stall og fjøs. Vernet etter Plan- og bygningsloven. | |
19 | 1786 / 1820-åra | Gård | Østre Holmen, tidl. hovedbøle for Holmen. Hovedbygning fra 1786 (også adresse til Bjørnveien), stall/låve, stabbur fra 1825, våningshus fra 1823. | |
30B | 1960 | Enebolig | ||
32 | Smie | Smie knytta til gården Vestre Holmen. | ||
34 | 1823 / 1910 | Gård | Vestre Holmen, våningshus og stabbur fra 1823, forpakterbolig fra 1910, driftsbygning. | |
35B | ||||
38 | Boligeiendom | Eiendommen Giske. Boligene i Giskehagen har adresse til andre veier. | ||
43B | 1925 | Forretningsgård | Opprinnelig villa med konditori, etter hvert utvidet til å inneholde dagligvareforretning. | |
45, 47 | Idrettsanlegg | Gressbanen | ||
54 | 1918 | Villa | Arkitekt E.A. Wiig. Eiendommen har også adresse Stasjonsveien 29. | |
60 | Husmannsplass | Husmannsplassen Besserud under Vestre Holmen. Stue er bevart, ombygd til mer moderne bolig. | ||
61A/61B | ||||
61C | Omkr. 1720 | Husmannsplass | Hagan under Vestre Holmen. Godt bevart plass med stue, uthus med stall, stallkarbolig og lysthus. Ombygd til bolig for Henrik Backer i 1915, ark. August Nielsen og Rudolf Emanuel Jacobsen. Hans atelier revet 1972. Også adresse til Henrik Backers vei 7. | |
70–80 | Boligblokker | Østre Kragskogen boligsameie, blokker og dagligvareforretning. | ||
71 | 1919 | Villa | Arkitekt Otto Legaard Scheen | |
83 | 1919 | Bolighus | To bolighus forbundet med garasjedel. Oppført for skipsreder Halfdan Behrends, som bodde i Villa Holmensæter (Opprinnelig nr. 88; nå Ankerveien 32A). En av boligene var hans sjåfør- og gartnerbolig, den andre opprinnelig stall og låve. Garasjen var opprinnelig vognskjul og boder. I 1920-åra ombygd til Besserud brannstasjon, som ble avløst av Smestad brannstasjon i 1941; reservebrannstasjon til 1940. Senere igjen bolighus, blant annet for kommunalt ansatte. | |
84C | 1999 | Bolighus | To sammenkjeda bolighus, ark. Finn Sandmæl. | |
86–92 | 2017 | Tomannsbolig | To vertikaldelte tomannsboliger | |
(88) | 1914 | Villaen | «Holmensæter» oppført i nybarokk stil, arkitekt Olav Olson. Nå Ankerveien 32A. | |
91A, 91B | ||||
93A | ||||
96 | 1920-åra | Forretningsgård | Opprinnelige Holmenkollen Handelshus med seks butikker. Nå dagligvareforretning. | |
97A | Omkr. 1900 | Villa | «Solbakken», stor bygning i sveitserstil | |
104 | 1929 | Bolighus | Firemannsbolig. Tidligere lå Holmenkollen Skydsstation her. | |
109A | Omkr. 1900 | Villa | «Skansen» | |
110E | 1925 | Villa | Bolig tegnet av og for arkitekt Erling Bjørnstad. Utvidelser i 1960, 1997 og 2011 | |
111B | ||||
112 | omkr. 1890 | Villa | Villa i sveitserstil. | |
114 | Villa | Huset var under andre verdenskrig rekvirert av tyskerne. Heinrich Fehlis, sjef for Sicherheitsdienst, bodde der en tid. | ||
119 | Serveringssted | Holmenkollen restaurant, oppført som sportsstue for ungdom av dr. Ingebrigt C. Holm. Oppført i dragestil, senere modernisert. | ||
120 | 1924 | Villa | Villa i tre, ark. Karl Høie, ble rekvirert i forbindelse med Holmenkollen leir under krigen. | |
122 | 1800-tallet | Villa | «Fagerli», oppført på slutten av 1800-tallet i dragestil for dr. Ingebrigt C. Holm. Ombygd i 1950-åra. | |
124 | 1939 | Villa | «Villa Will Johansen», funksjonalisme. Arkitekt Knut Knutsen, endringer 1945 v/samme arkitekt | |
125B | Villa | Moderne villa oppført for Svein Erik Bakke. | ||
126 | omkr. 1875–1900 | Bolighus | Tømmerstue, kalt bakerboligen. | |
127B–S | 1986–1987 | Rekkehus | Holmenkollgrenda borettslag, 15 rekkehus med 30 leiligheter. Oppført av OBOS, ark. T. Rodals arkitektkontor. | |
135A–D | ||||
140 | 1898 | Serveringssted | Peisestuen, del av Holmenkollanlegget. Arkitekt Holm Munthe. Tidligere adresse Kongeveien 5. | |
142 | 1996 | Kirke | Holmenkollen kapell. Kapell tilhørende Ris menighet. Opprinnelig bygning innvia 1913, totalskadd 1992 i påsatt brann. Nytt kapell etter originaltegninger innvia 1996. | |
196, 198 | 1890-årene | Direktørbolig | Også uthus, med nr. 198. Benyttes i dag som barnehage og aktivitetssenter. | |
200 | 1891 | Serveringssted | Frognerseteren, ark. H. Munthe. Ombygd 1909. | |
201 | 1867 | Kommunalt representasjonslokale | Heftyevillaen | |
202 | 1970 | Servicebygg | «Skistua», Skiforeningens garderobe– og badeanlegg. Oppført som erstatning for tilsvarende fasiliteter i Skimuseet, som brant ned i 1968 | |
204 | 1896 | Forsamlingshus | Frognerseteren Sportshall, arkitekt Holm Munthe |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)
- Oslo kommune: Innsyn i byggesaker
- Kartverket: Norgeskart
- Kulturminnesøk: Peisestuen i Holmenkollveien 140
- Store norske leksikon: Arkitekt Holm Munthe