Holte (Vestre Toten gnr. 59/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Holte
59-1 Holte, V. Toten. Riksantikvaren 1920.jpg
Foto: Riksantikvaren 1920
Først nevnt: 1361
Sted: Bøverbru
Sokn: Ås
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 59
Bnr: 1

Holte er et gardsbruk i Ås sokn i Vestre Toten kommune. Garden er blant de største landbrukseiendommene i soknet. Den er hovedbølet i matrikkelgarden Holte.

Noen tidlige registreringer

Det finnes to skriftlige omtaler av Holte fra 1360-tallet. Den 7.desember 1361 ble det bekreftet at Holte var solgt til Skog Ivarsson og at betalingen var gjennomført.[1] Den 22.mai 1364 på Hoffsvangen har Skog Ivarsson ført vitner på hva som var avtalt om arverekkefølgen på garden.[2]

Den 6.oktober 1425 ble en eierdel i «vestre Holte i Aas Sogn paa Thoten» solgt fra Haakon Jonsson til Olaf Jonsson.[3]

Ifølge jordeboken for 1624-1626 var Erich Holte oppsitter på garden.[4] I skattelistene står Erich som oppsitter på Holte hvert av årene fra 1621 til 1643.[5]

I skattematrikkelen for 1647 står en ny person, Jørgen Holte, som oppsitter.[6] Det er snakk om Jørgen Sivertsen Holte opprinnelig fra Snipstad i Vestbygda i nåværende Østre Toten kommune; sønn av Sivert Finnsen fra Lunda og Maren Jørgensdatter. Manntallet for 1666 oppgir at Jørgen på Holte var 51 år, og det skulle tilsi at han var født omkring 1615.[7]

Jørgens tid på Holte endte med at han måtte gå fra garden etter en straffesak. Jørgen var gift, men hadde fått barn utenom ekteskap med ei som i rettspapirene ble betegnet som «et letferdigt quindfolch». For denne overtredelse ble Jørgen dømt til å betale halvparten av sine verdier til staten og det ble ikke mulig for han å sitte med Holte. Taksering på Holte ble gjennomført 8.mai 1660. «At hustruen jo i praksis ble straffet samtidig er en annen sak. Boet ble jo redusert med det halve» heter det i en kommentar om saken.[8]

Knut Sevaldsen Bang, som var sokneprest på Toten fra 1662, kom tydeligvis inn som eier i en overgangsperiode, for det var han som solgte garden videre til Amund Jakobsen i 1689.

Eierfamilie fra Mustad i Vardal

Oppbygging av artikkelen

Etter at Amund Jakobsen kom i 1689 har gardbrukerfamilien på Holte alltid hatt en slektsmessig tilknytning til den foregående generasjonen. Men han som etter tidens skikk ble stående som gardbruker og eier har ved to anledninger kommet utenfra, nemlig fra Sivesind i 1784 og fra Røstøen i 1876. Denne oppdelingen brukes også i den videre presentasjonen her.

Amund Jakobsen

«I siste halvdel av 1600-tallet kom en mann som hette Amund Jakobsen Mustad til garden Holte i Vestre Toten. Han giftet seg med Aase Haagensdtr. Smeby og kjøpte garden 1689 av Knut Sevaldsen Bang for 350 riksdaler.»[9] Slik innledes en artikkel om Holtes historie.

Amund Jakobsen (født 1656, død 1730) var av de yngre sønnene til lensmann Jacob Olsen på garden Mustad i Vardal.[10]

På Toten giftet Amund seg med Aase Haagensdatter Smeby, og de fikk 7 barn.

Beretningen om tre brødre fra Mustad

Omtrent på samme tid som Amund kjøpte Holte har broren Mikkel Jakobsen etablert seg på garden Berg i nabolaget, og ytterligere en bror, Hans Jakobsen, kom til Buruld i det som nå er Østre Toten. En anekdote som opp gjennom tidene har blitt fortalt i familien er skrevet ned slik:

«Mikkel Jacobsen (1655-1716) ble gift med enka på Berg i Vestre Toten Kari Paulsdatter (1639-1717), men da enka overlevde Mikkel ble han av etterslekta kalt "Mikkel hin uheldige".
Hans Jacobsen f. 1664 giftet seg med enka på Buruld, Siri Olsdtr. Gaarder. Hans og Siri døde samtidig (så sier historien) og Hans ble derfor kalt "Hans hin middelheldige".
Den tredje av brødrene, Amund Jacobsen (1656-1730) giftet seg med enka på Holte i Vestre Toten (nabogard til Berg), Aase Haagensdtr. fra Smeby (1669-1729). Amund overlevde Aase og ble følgelig kalt "Amund hin heldige".»[11]

Generasjonene direkte etter Amund Jakobsen

Jakob Amundsen (født noe før 1687, da nest eldste barn i søskenflokken ble født) giftet seg 1722 med Berte Bertelsdatter Ås (død 1750).[12] I dette tilfellet er det snakk om Ås i Nordlia, som etter en grenseendring ligger i nåværende Gjøvik kommune (Vindingstad i Vardal).

Eldste sønn av Jakob Amundsen het Peder Jakobsen og giftet seg med Malena Christensdatter Dalborgen fra Vardal. Ekteskapet var barnløst, og de tok til seg en søstersønn av Peder.

Eierfamilie fra Sivesind

Ole Eriksen var gutten som skulle bli neste eier av Holte. Han var født 1745 på Mellgarden Sivesind der hans mor Anne Jakobsdatter Holte var gift med Erik Larsen Sivesind. Ole overtok Holte i 1784. I 1789 giftet han seg med Guri Tollefsdatter Skonhovd. Ole døde i 1806, og Guri satt igjen med fem barn i alderen 9 til 17 år. Hun giftet seg opp igjen med Herman Olsen som hadde holdt til på Skaugerud. De to fikk ikke barn sammen.

Jakob Olsen (født 1789, død 1839) var eldste sønn til Ole og Guri, og neste gardbruker på Holte. Han giftet seg i 1815 med Anne Halvorsdatter fra en av Kvem-gardene, nemlig «Hveem østre nedre».[13] Bruden ble imidlertid registrert som Anne Buskebakke, etter garden i Balke der hun bodde hos søster og svoger.

Ole Jakobsen (født 1815, død 1904) var eldstebarnet til foregående generasjon. Han giftet seg i 1842 med Anne Rasmusdatter Røyse. Hun var enebarn, og etter at hun var gift på Holte solgte foreldrene gardsbruket på Røyse og bosatte seg på Holte, de også. Særlig faren, Rasmus Olsen Røyse, hjalp mye til med gardsdriften på Holte.

Ole og Anne fikk 6 barn:

  • Augusta (1843-1919), gift med Haagen Olsen Helgestad på garden Helgestad store vestre ved Skreia.
  • Ole Jacob (1847-1904), gift med Johanne Marie Pedersdatter Bjørnstadødegård. Kjøpte Lundstuen i Kolbu («Lundødegården under Nøkleby») og ble boende der resten av livet.
  • Helmine (1851-1936). Utvandret til USA i 1886. Gift med svensk-amerikaneren John Swanson. Helmine ble begravet i Wisconsin.
  • Regine (1854-1893), gift 1876 med Anton Røstøen, se nedenfor. Som denne søskenoversikten viser hadde Regine to brødre, og to eldre søstre. Det ble likevel hun som førte Holte videre i familien, sammen med ektemannen.
  • Alette (1857-1932). Gift (1) 1892 med landhandleren på Nærsten, Martin Kristiansen fra Åsjordet. Gift (2) 1896 med handelsbetjent Johan Kristian Andersen (1860-1934). De siste 5 årene av livet bodde hun på Øvre Bergsveen i nåværende Vestre Totenveg.
  • Christian August (1864-1937), vanlig brukt fornavn August, gift 1890 med Christina Karlsdatter Sivesind. Ekteparet holdt lenge til i området ved Ihle. I 1890 kjøpte August en av Tåsås-gardene (Tåsås store vestre), solgte den i 1918 og kjøpte Søndre Eriksrud. August ble enkemann i 1928, og levde sine siste år på gamlehjemmet på Bøverbru.

Røstøenfamilien

Anton Jørgensen Røstøen (født 1838, død 1918) var sønn av Jørgen Røstøen (1799–1874) og Johanne Nilsdatter Raufossen. Han giftet seg i 1876 med Regine, datter på Holte. Ved folketellingen i 1875 var han losjerende på Holte, og handelsbestyrer på det innkjøpslaget som hadde tilhold på garden. Før dette hadde han – som nevnt i den biografiske artikkelen om Anton Røstøen – tatt lærerutdannelse og arbeidet 7 år som lærer i Heksum/Nyhagen, og gjorde senere en politisk karriere som ordfører og stortingsmann.

Anton og Regine Røstøen fikk 4 barn. Regine døde ung; som 39-åring da yngstebarnet var bare 5 år. Dødsårsaken var lungebetennelse. De 4 barna var:

  • Ole Adolf (1879-1929), neste bruker på Holte
  • Johanne (1881-1959), gift med Olaf Prestesæter og bosatt på Øfstås
  • Anne (1884-1962), utdannet Cand. Philol, arbeidet som lektor i Oslo
  • Jørgen (1888–1967), jurist, ble ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet

Ole Adolf Røstøen (1879-1929), vanlig brukt fornavn Adolf, giftet seg i 1901 med Helga Rasmusdatter Narum. De fikk disse barna:

  • Rolf (1901-1973), neste bruker på Holte
  • Arne (1904-1995). Ble gardbruker på Øverset, der han giftet seg med garddatteren Karoline Øverset
  • Johanne (1906-2000), giftet seg 1930 med Rolf Martin Nielsen på Steffensrud
  • David (1908-1985). Ble gardbruker på eget bruk, gnr. 59/8 Holtstein. Gift 1937 med Clara Kjølseth.

Faren Anton Røstøen bodde fast i Oslo, men lot garden bli stående i sitt eget navn så lenge han levde (1918), selv om det var Adolf som var ansvarlig for driften. Adolf Røstøen døde det året han fylte 50 år, og stort ansvar og mye arbeid falt på enken Helga. Hun satt som eier av Holte fram til 17.mai 1943, da eldste sønn fikk overta.

Rolf Røstøen (1901-1973) giftet seg med Eli Malterud i 1942, altså året før han overtok Holte. Datteren Anne Helga Røstøen (1944-2015) fikk i 1991 hjemmel på foreldrenes gard, og drev den sammen med samboer/ektemann.

Ved neste overdragelse av garden måtte rettsvesenet involveres for å avgjøre det som en odelssak.[14] Lagmannsrettens slutning i mai 2013 innebar at Bernt Adolf Røstøen (1948-2020) vant odelssaken. Hans far Arne Røstøen (1904-1995) var en av de 4 barna i en tidligere nevnt søskenflokk på Holte. Gjeldende hjemmelshavere til garden er nå Anne May og Hans Røstøen, der Hans er sønn av Bernt Adolf Røstøen.

Foto: Trond Nygård (2012).

Arealdisponering

Tabellen nedenfor gjengir data fra Norsk institutt for bioøkonomi om arealene på Holte.[15]

Type Areal
Fulldyrket jord 253,8
Innmarksbeite 32,3
Produktiv skog 1081,9
Annet markslag 6,2
Bebygd 12,6
Sum 1 386,8

Husmannsplasser

  • Holtestuen. Dette er et bostednavn som finnes i kirkebokoppføringer på 1700-tallet, og enkelte navn kjennes igjen i en av de tre husmannsfamiliene som fantes på Holte i folketellingen i 1801. Holtestuen ble skylddelt som egen eiendom i 1909; da under navnet Nyborg. Fra 1988 har den inngått i gardsbruket Augustenborg.
  • Holtebråten øvre og Holtebråten nedre står som husmannsplasser i folketellingene fra 1865 og ut århundret. Ble selveiereiendommer fra 1909.
  • Kullminesveen var en tidligere husmannsplass øst for gårdsbebyggelsen. Nikolai Andreassen var husmann der fra 1875 og framover.
  • Skredderstua ble på 1860-tallet flyttet ned mot nåværende Bøverbru sentrum og brukt som isolat ved pandemier, med det fine navnet Sjukehuset.

Referanser

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum, Bind 10 Brev nr. 64
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum, Bind 10 Brev nr. 67
  3. ↑ Diplomatarium Norvegicum, bind 10 brev nr.140
  4. ↑ Fosmo, Otto Adolf: "Jordeboken 1624-1626" i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 2, 1989 side 129-132
  5. ↑ Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp: notat i gardspakke Holte
  6. ↑ Fladby, Rolf og Hans Try: Skattematrikkelen 1647. 4 : Oppland fylke Norsk lokalhistorisk institutt, 1992 side 39
  7. ↑ Manntall 1666, gard nr 29 Holte i Digitalarkivet
  8. ↑ Fosmo, Otto Adolf: "Om Jørgen Holte, Vestre Toten" i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 2, 1988 side 159 (nummerert som 150)
  9. ↑ Arne Amundgård: «Om garden Holte i Vestre Toten», side 70-75 i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1988
  10. ↑ Braastad, Per: Slekter på garder i Vardal og Redalen gnr. 29
  11. ↑ Pål Prestesæter: «Noen gamle historier», side 216-217 i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 3/1992
  12. ↑ Berte Bertilsdatter Holte i Historisk befolkningsregister
  13. ↑ Herman Nettum: «Slekt og slektskapsforhold på Hveem i Østre Toten», særlig side 41 i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift nr. 1/1996
  14. ↑ Eidsivating lagmannsrett 13.mai 2013
  15. ↑ Gardskart 3443-59/1, Norsk institutt for bioøkonomi

Litteratur og kilder


Koordinater: 60.67572591° N 10.71257963° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Holte_(Vestre_Toten_gnr._59/1)&oldid=2518986»