Holtet under Brandval prestegard
| Holtet | |
|---|---|
| |
| Holtet på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Først nevnt: | 1782 |
| Utskilt: | 1924 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 133/3 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Holtet var en tidligere husmannsplass under Prestegarden på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Brøderud skolekrets
Plassen lå/bruket ligger 800 m vest for Lystadtjennet på nordsiden av Lystadvegen og ble sannsynligvis ryddet på 1780-tallet. På samme tid kom også en Holtet-plass under Tronbøl på nordsiden av Prestegardstjennet.
Arne Nilsen, født 1753, hadde opphold på Berger da han i 1782 ble gift med Johanne Nilsdatter, født 1761 fra Midtre Lystadmoen. De etablerte seg på Holtet under Prestegarden og fikk Nils i 1782, Ingrid i 1785, Berthe i 1788, Anders i 1790 og Johannes i 1792. Så flyttet de til Lystadmoen. Her overtok nye plassbrukere.
Peder Gundersen er oppført som husmann med jord på Holtet under Prestegarden ved tellingen 1801. Han er 43 år, kona Marie Andersdatter er 26 år, og de har ifølge tellingen sønnen Arne på 2 år. Det skal nok være datteren Anne, for det er hun som konfirmeres høsten 1815 og med bopel Hellerud. 9-årige Inger Hansdatter er pleiebarn hos familien. Peder fra Lund i Grue ble gift med Marie fra Gjølstad i 1797 etter kongelig bevilgning. Peder, født 1798, døde i 1801. I 1802 fikk de sønnen Gunder, og i 1805 fikk de Søren. Rundt 1815 flytter familien til Hellerud.
Halstein Olsen overtok plassen rundt 1815. Han var fra plassen Kamphaug under Berger. I 1811 ble han gift med Berthe Olsdatter fra Hokkåsen. Hun døde året etter, 33 år gammel ved fødselen av datteren Berthe, se under. Samme året, altså i 1812, giftet Halstein seg på nytt, nå med Inger Svenningsdatter fra Grobøl. De fikk datteren Gunne i 1816, men Gunne døde i 1818, vel 1 år gammel. I 1820 ble datteren Olea født. Mora Inger dør i 1830, knapt 49 år gammel. I 1865 er datteren Olea tjenestepike hos Karl H. Grønvold på Gjøsegarden i Vinger.
Arne Larsen, født 1816 på plassen Gylterud under Berger, blir i 1841 gift med Berthe Halsteinsdatter fra Holtet. Ved tellingen 1865 er Arne 50 år og oppført som husmann med jord. Berthe er 54 år, og de bor sammen med fem barn: Lars 25 år, Inger 22 år, Anne 19 år, Berthea 15 år og Hilda 11 år. Berthes søsterdatter, Maren Martinsdatter, 15 år, bor også med familien, sammen med Pauline Petersdatter på 5 år fra Vinger som er bortleid av mora. Det kan være hun som i 1881 reiser til Orfordville i USA. * I 1875 er Maren Martinsdatter tjenestepike i Kristiania. Arnes sønn Lars overtar.
I 1865 fødde plassen 5 kuer, 12 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 1/2 tn. blandkorn, 4 tn. havre og satte 3 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 hest, fødde 3 kuer, 1 kalv og 8 sauer, og sådde 1/4 tønne bygg, 1 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord.
Arne og Berthe er også husmenn i 1875 og tre barn bor hjemme, Lars, Berthea og Hilda. I tillegg to barnebarn, Andreas Olsen født 1866 og Berntine i 1873, samt Olea Svenningsdatter født 1783 som er moster til Berthe. I 1891 er Arne enkemann og Hilda og Arnes søskenbarn, Olea Halsteinsdatter født 1819, bor på plassen sammen med Lars som har stiftet familie.
Lars Arnesen Holtet, født 1841 har overtatt som husmann år 1900. Maren Johannesdatter er født 1853, og de bor sammen med fire egne barn: Agnes 1887, Berthe 1889, Laurits 1891 og Arne i 1895, samt Kasper Martinsen født i 1876. I 1910 er Lars enkemann og bor med Berthe, Laurits og Arne.
Laurits Larsen Holtet, født 1891, oppgis å være gardbruker ved tellingen 1920. Søsteren Berthe er husholderske, og broren Arne og Kasper Martinsen bor også her.
Holtet ble skylddelt i 1924 med bnr 3, og med skjøte fra Kirkedepartementet i 1926 til Laurits Holtet. I 1971 overtok Birger Holtet.
| 3 | Holtet | 1 mark 30 øre | Laurits Holtet |
Se også[rediger]
- Husmannsordningen i Brøderud krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur[rediger]
Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.