Fastland (Gjøvik)
Fastland, også kalt Hovdetjernet, er et friluftsområde og en badeplass nordvest for Gjøvik sentrum. Stedet ligger på nordsida av Hovdetoppen, like ved Hovdebakken, og tilhørte opphavelig storgarden Hunn. Navnet kommer av at byens skøytearena var på Mjøsa, men for å få mer stabile og trygge isforhold, ble det i stedet opparbeida en arena ved Hovdetjernet. Her var det fast grunn under skøytene og derved kom navnet «Fastland» (Fastlandsbanen).
Arealene rundt tjernet ble opparbeida i forbindelse med jubileumsmessa i 1936, da Gjøvik var 75 år. Det ble bygd en mur langs tjernet, slik at en lettere kunne planere ut området med et jevnt bakkenivå. Dagens gangveg rundt Fastland er et resultat av spaservegen som ble anlagt til messa.
Det ble etter hvert bygd stupetårn og svømmebaner i tjernet, og i 1939 ble Østlandsmesterskapet i svømming arrangert på Fastland. Seinere ble også bunnen asfaltert. Tjernet tappes for vatn om høsten og fylles opp att på våren.
Rundt Fastland er det store grasplener, og ved parkeringsplassen øst på området ligger det en kiosk. Stupetårnet har også blitt brukt til eventer i forbindelse med NM i skateboarding.
Historikk
Fastland, Hovdetjernet, Hovdebadet, Fastlandsbanen – kjært barn har mange navn. Litt om den tekniske utviklingen av friluftsbadet fram til 1950-tallet.
Fra tidenes morgen lå Hovdetjernet i bekkedalen nedenfor det jordet på Hunn som ble kaldt Kråkjordet. Det var myrlendt der og det vokste krattskog rundt. En bekk som kom fra Sogstad-jordet munnet ut i tjernet, videre rant vannet nedover, svingte litt mot nord og gikk gjennom Klokkerskogen der det ofte beitet kyr fra Hunn mellom gran- og furulegger. Senere ble det bygget kirke der (1882). Både i Hovdetjernet og bekken nedenfor ble det fanget gjedde, ørret og vannsalamander.
Det første tiåret av 1900-tallet ble det arrangert flere skøyteløp på isen på Hovdetjernet slik det lå der som alle år tidligere. Det var Idrettslaget som ca. 1900 hadde leid tjernet av Holmen Brænderi til skøytetrening. Det var fortsatt et tjern med gjørmebunn og krattskog rundt, men isen var trygg fra tidlig på vinteren. Mjøsisen hadde vært brukt til skøyteløp, men den var meget usikker og man ville ha bane på fast land, dermed ble det «Fastlandsbane» på Hovdetjernet og hele området rundt fikk navnet «Fastland». Senere ble det vedtatt (1925) at Fastlandsbanen skulle hete «Hovdetjernet».
Etter tyfusepidemien i 1931 som krevde 17 menneskeliv, kom ideen om å lage badeplass i Hovdetjernet. Det var kloakk som hadde forurenset drikkevannet fra Mjøsa. Man måtte legge om drikkevannsforsyningen og det ble frarådet å bade i Mjøsa. I Hovdetjernet var vannet både renere og ble raskere varmt om våren. Oppmudring startet i 1933 og badet ble åpnet sommeren 1934. Vanntilførselen til Hovdetjernet var fra det nedre basseng i Bassengparken. Den søndre delen av tjernet ble ikke tatt i bruk da, der var det farlig å bade. Men til byens 75-års jubileum i 1936 ble det mudret opp også her slik at den også kunne brukes som badestrand.
Til varemessen på Fastland i forbindelse med Gjøviks 75-års jubileum i 1936 ble det gjort store forbedringer på arealene rundt badetjernet. Det var stor begeistring over hvor fint dette stedet var under jubileet. Kommunens badeutvalg fikk derfor i oppdrag å arrangere en arkitektkonkurranse med formål å utbygge badet videre og anlegge park på den store tomta utenfor.
Den første delen av trappa ble støpt sommeren 1937 på nordre del av Kråkjordet-siden av badet. Om høsten dette året ble det støpt et lite felt av bunnen utenfor trappa for å teste ut om dette kunne være en god måte å forbedre vannkvaliteten på. Gjørmebunnen var en sterk kilde til forurensning i det myldrende livet av badende. Forsøket falt heldig ut.
Avisa Østlendingen hadde et oversiktsbilde av messeområdet rundt Hovdetjernet, 4. juli 1936, dagen før jubileumsmessen skulle åpne. Der er det ikke noe stupetårn. I et referat i OA høsten 1937 forteller Gjøvik svømmeklubb om sin virksomhet dette året, at de bl.a. hadde bygd et stupebrett. Det virker derfor rimelig å anta at det første stupetårnet i Hovdetjernet kom i 1937. Det må ha ligget på siden mot Kråkjordet.
Et gammelt bilde viser et stupetårn laget som en skråstilt stige i enden av ei brygge. Det kan hende at det er dette stupebrettet som svømmeklubben bygde. Til badesesongen 1938 ble det støpt nytt stupetårn. Dette ble gjort fullt ferdig neste år, til Østlandsmesterskapet. Da skulle det konkurreres i 5 m stup og 3 m svikt. Det ble sprengt vekk i 1947 i forbindelse med byggingen av det nåværende stupetårnet som ble satt opp av byggmester Kåre Ugland.
I 1936 ble det enighet mellom Gjøvik og Vardal om et felles drikkevannsanlegg med bl.a. to bassenger (i Bassengparken). I avtalen var det også med at Vardal tilskjøtet Gjøvik kommune arealet mellom Parkveien og Hovdetjernet som en del av et parkanlegg ved friluftsbadet. Det ble samtidig bestemt at vannet til Hovdetjernet skulle tas fra vannverket via en ny ledning, og ikke som før, direkte fra bassenget.
I 1939 var badet inngjerdet, men gjerdet var under nedtagning. Etter krigsutbruddet i 1940 ble mye endret, blant annet skulle idrettsplassen og Hovdebadet utbedres. Den opprinnelig planlagte støpingen ble gjort ferdig 1939 og skulle ikke videreføres, men noe planering ble foretatt. Et areal ved tjernet ble under krigen dyrket opp til matauk og Gjøvik-folk kunne få tildelt parseller til dyrking av egne poteter og grønnsaker.
November 1940 skrev OA at Hovdebadet var blitt utvidet og at det derved kunne egne seg godt til skøytebane. Det var nemlig fare for at både bandyspillere og skøyteløpere ville bli utestengt fra sine baner på idrettsplassen denne vinteren som en følge av forandringer der.
Etter krigen økte arbeidsvirksomhet i Gjøvik kommune. Det ble bl.a. tatt ut masse fra idrettsplassen som ble kjørt til Hovdetjernet for å planere ut festplassen der. I 1946 ble det sagt at det snart skulle bli ferdigstøpt bunn i Hovdetjernet. Det ble rustet opp til NM i svømming 15. til 17. august 1947 bl.a. med det nye 10 m høye stupetårnet og utgraving av bunnen med en støpt kum ved tårnet. Dette ble ferdigstilt til Gjøvikdagen som ble arrangert like før, den 10. august. Dette store programmet markerte innvielsen av den nye festplassen på østsiden av Hovdebadet.
Svømmeanlegget høstet mye rosende omtale og ble beskrevet som det beste i landet. «Kan dette være Gjøvik?» spurte Dagbladet som fulgte opp: vi tenkte straks «at dette flotte stupetårnet måtte være fra Miami Beach, Middelhavskysten, Brighton eller et annet celebert badested i det store utland».
Til og med jubileumsboken for Gjøvik 100 år (1961) berømmet svømmeanlegget. Redaktør Molgard skrev der at forholdene var så gode på Fastland at «endog internasjonale stevner er blitt lagt til Gjøvik». I 1946 deltok 17 danske svømmere på et stevne. I 1953 og 1957 ble det arrangert vannpolo-kamper med utenlandsk deltagelse og i 1960 ble junior-NM i svømming lagt til Gjøvik og Hovdetjernet.
Det tok lang tid før det ble støpt bunn i hele tjernet. Det første forsøket med støpt bunn ble gjort i 1937 på et lite areal for å teste om det ville tåle telehiv. Våren etterpå så det ut til å ha gått bra, og det ble støpt et nytt areal 100 m på bredden mot Kråkjordet, inklusiv barnekummen. Året deretter (1939) skrev OA at hele bredden på Kråkjordet-siden var blitt støpt ferdig og ganske langt utover. Dette ga svært gode resultater for vannkvaliteten og man ønsket å fullføre støyping av bunnen rundt hele tjernet. I mai 1939 hadde formannskapet en befaring ved Hovdetjernet og de uttalte at de hadde vedtatt å støpe bunnflate over den resterende del av tjernet. Det er en flate tilsvarende det felt som er støpt før. 25. mai samme vår hadde støypearbeidet startet, men det ble nok ikke helt fullført da heller, se nedenfor.
Om trappetrinnene skriver OA 06.07.1938: «Det er videre støpt i alt 100 meter med trappetrinn på samme side (mot Kråkjordet), ca. 70 meter nytt helt ned til utløpet og 30 meter på de tidligere støpte trapper.»
I 1949 var det problemer med lekkasje i tjernet. «Vannstanden synker nå 6 cm i døgnet.» skrev OA. Hovdetjernets bunn var fortsatt ikke helt sementert. Dertil kom fordampning og noen lekkasjer ved sluket som til sammen førte til vannstandreduksjon. Ikke før utover på 50-tallet ble det gradvis støpt fast dekke i hele tjernet. I samme periode ble det også bygd toaletter, ny barnebinge og støpt de resterende kanter rundt bassenget.
1956 ble bekken gjennom tjernet (Skolebekken) lagt i rør slik at den ikke skulle føre til mer slamopphoping. Badevannet ble jo ikke lenger tatt fra Bssengparken men fra kommunens vannverk i Hovde.
Veien på skibakke-siden av Hovdetjernet gikk der fortsatt i 1949, kommunen ventet på at Vardal kommune skulle bli ferdig med arbeidene sine på veien langs tjernet på Kråkjordet-siden. Deretter skulle veien langs Hovdetjernet bli stengt.
Kilder og litteratur
- Hesjadalen, Odd Martin: «Jubileumsutstilling i regn og motbør», opprinnelig publisert i Gjøviks Blad.
- Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 374-375, 393 og 442.
- Facebook: Gjøviks Tapte Historie 26.10.2011 Tore Morten Davidsen
- Do 15. juli 2016 Odd Martin Hesjadalen
- Do 9. april 2019 Arne Korshavn
- Knut Ståle Hauge: Varm kakao og kald krig, Hamar 2005
- Tverrdalene Årbok for Gjøvik 1995 s. 42
Aviser
- Aftenposten 9. mai 1917
- Dagbladet 12 august 1947
- Gjøviks Blad 12. november 1901
- OA.no, 26. mai 2015: «Siste finpuss på Fastland».
- Opland 14. mai 1945
- Oppland Arbeiderblad 1925 - 2019
- Samhold 4. november 1995
- Samhold / Velgeren 11. oktober 1956
- Sommeravisen Gjøvik 1976, 1991
- Velgeren 8. juni 1933
- Vestopland 13. november 1922
- Østlendingen 4. juli 1936