Høvik (gård i Bærum)

Høvik
Søndre Høvik, Høvikveien 4. Foto: Stig Rune Pedersen
Sted:	Høvik
Fylke:	Akershus
Kommune:	Bærum
Gnr.:	11
Type:	Matrikkelgård

Høvik, tidligere gårder i Bærum kommune, gårdsnr. 11, i området mellom Høvik skole og Høvik jernbanestasjon.

Bakgrunn

Gården ble ryddet i eldre jernalder. Den eldste skrivemåten er Høvigum, tolket som en vik der de høstet høy. Gårdsnavnet er i 1578 skrevet Høvigh, i 1723 Heevig. Høvik hørte i middelalderen under bispestolen i Oslo, i tillegg hadde Hovedøya kloster part i gården. Etter reformasjonen var Høvik eid av forretningsmanen Nils Toller og svigersønnen general Caspar Herman Hausmann, begge kjente personer i sin samtid.

Høvik hadde, sammen med Løkeberg, kvern i Øverlandselva, i 1686 nevnt som «forfallen og ringe». Gården ble oppført med kalkovn i 1661 og 1723. Plassen Ommen lå ved Høvikstranda, ca. 100 m vest for Veritasbyggene. På Bjerkholmen, som lå under gården, er det påvist flere kalkbrudd. Høvikgårdene hadde egen kalkbrygge mellom Solvikbukta og Høvikodden.

Gården har nok tidlig blitt delt (kanskje i førkristen tid) etter som gradvis ekspansjon gjennom drenering av høyvika ble mulig (hjulpet av naturens heving av landskapet og vannets gradvise tilbaketrekking, i snitt 1 meter pr. 100 år). Høvik har antagelig bestått av tre bruk i de første århundrene (østre Høvik, vestre Høvik, og Høviksholmen).

En teori er at vestre Høvik er opphavet til Ramstad gård (der Ramstadbekken utgjør det naturlige skillet mellom to Høvikgårder nord for høyvika). Gjennom middelalderen er det registret flere eiere og landlendinger av parseller til Østre Høvik. Erik Høvik samlet gården i 1737 og fikk etter en brann i 1716 bygget nye bygninger, som står den dag i dag (på sørsiden av den hvite slottslignende hovedbygningen). Hovedhuset ble etter alt å dømme reddet fra brannen og er i dag innebygget i hovedbygningen og dermed enda eldre enn denne. Etter Eriks død i 1746 ble gården delt i Søndre Høvik (overtatt av Søren Eriksen), og Nordre Høvik (overtatt av Lars Eriksen)

Søndre Høvik

Søndre Høvik lå på det opprinnelige gårdstunet til (østre) Høvik, og fikk bruksnr. 1 på 1820-tallet etter at matrikkelsystemet ble innført. Gården ble ikke værende i Høvikslekten lenger enn 1788, da den ble solgt på auksjon til slotts- og sogneprest Bernt Sverdrup etter Søren Høviks tidlige bortgang. Senere hadde gården flere eierskifter og ble nok et investeringprosjekt; gradvis ble den store eiendommen frasolgt bit for bit. Men i 1826 ble Søndre Høvik matrikulert med 210 dekar innmark, 4 hester, 12 storfe og 12 sauer. I de siste 100 år har den hatt omtrent samme størrelse, ca. 20 mål parklignende tomt med eksemplarisk vedlikeholdte bygninger. Gamle trær og terrengtraséer vitner om flere hundre års bondeaktivitet.

Det var sogneprest Sverdrup som fikk bygget den slottslignende villaen som på folkemunne ble kalt «Bærums første villa». Og det var nok han som fikk omgjort navnet til Høvik Hovedgård, selv om matrikkelnavnet fremdeles er Høvik, Søndre. Etterkommere av Søren Høvik bodde en tid på plassen Ommen og senere på Jenshaugen (disse var husmannsplasser med egen jord), mens enken Marte Jensd. Gjønnes fikk føderåd og flyttet til plassen Gullbakken i 1788 der hun levde til 1809 med to av sine ni barn. Dagens adresse er Høvikveien 4.

Høviksholmen/Høvikodden

Høviksholmen/Høvikodden, bruksnr. 2, er en gammel gård. Høviksholmen er antagelig det eldste navnet, på en gård som ble lagt øde etter svartedauen, innlemmet i (østre) Høvik i middelalderen, og senere utskilt fra søndre Høvik (etter 1746) som Høvikodden husmannsplass, og senere kjøpt av Peter Hansen Øverland i 1845, like før hans død. Øverland kjøpte også en del av Nordre Høvik og det samlede areal ble betydelig (fra 1845 brukes betegnelsen Høviksholmen gård igjen). Sønnen, Hans Petersen Øverland, bodde sine siste år på Høvikodden sammen med sin ugifte datter Caroline. Hun forærte i 1920 Bærum kommune et gavebrev på 200 000 kroner til «Hans Øverlands og hustrus minde». Midlene ble brukt til å kjøpe gården Ekeberg. Caroline Øverland døde på Høvikodden i 1921. Hennes ugifte bror, Peter Øverland, testamenterte Høvikodden (og Øverland) til Selskapet for Norges Vel i 1942, samme år som han døde. Bærum kommune brukte tidlig på 1900-tallet en bygning på Høvikodden til sykestue under epidemier og som tuberkuloselasarett. Høvikodden ble ved jordbrukstellingen i 1939 registrert med 76 dekar dyrket jord og 27 dekar skog, samt en besetning på 2 hester og 1 storfe.

Bærum kommune kjøpte Høvikodden i 1901. Henie Onstad kunstsenter åpnet 23. august 1968. Museumsbygningen står nær der gårdsbebyggelsen lå tidligere.

Sølyst

Eiendommen Sølyst ble frasolgt Søndre Høvik i 1874. En større sommervilla ble oppført av grosserer P. E. Eriksen, flere tiår frem til 2007 var den eid av Einar «Tinius» Nagell-Erichsen (1934–2007), direktør i Aftenposten og største enkelteier i Schibsted-konsernet.

Ekelund

Ekelund ble utskilt i 1875. I 1939 ble Villa Ekelund oppført med 12 dekar dyrket jord og 144 frukttrær.

Maristuen

Maristuen fra Ekelund i 1900, senere tilholdsted for Norsk Pressemuseum. I 1939 ble Maristuen oppført med 10 dekar dyrket jord og 80 frukttrær.

Jenshaugen

Jenshaugen, kalt Ødegården på kart fra 1882, ble utskilt fra Søndre Høvik.

Skogheim

Skogheim som huset Frøken Tharaldsens Pensionatskole for piker fra 1904 til 1927, ble utskilt fra Søndre Høvik. Her ble det siden drevet pensjonat.

Høvikommen

Plassen Høvikommen ble fraskilt Søndre Høvik og solgt til Høviksholmen i 1849. Dette er en svært gammel plass da kalkbrenning i Bærum har sine røtter fra tidlig middelalder. Husmannens hovedoppgave var kalkbrenning. På plassen ble det i 1835 dyrket 4–5 dekar korn og 2 dekar poteter, og husmannen eide jorden. Husdyrene, to kyr og tre sauer, hadde sommerbeite på en eller flere av øyene.

Solvik

Bærum kommune overlot i 1960 en eiendom øst for Solvikbukta til stiftelsen Solvik Alders- og Sykehjem, senere utvidet og ombygd, fra 1961 Solvik bo- og behandlingssenter. Henie Onstad seniorsenter ble bygd for en donasjon på 5 mill. kr, innviet i 1976

Høvikstranden – Høvik Verk

Høvikstranden – Høvik Verk, bruksnr. 3, ble i 1849 solgt fra Søndre Høvik til advokat Mathias Rye. Han solgte i 1855 eiendommen til engelskmannen pastor Thomas Graham Smyth, som oppførte en glasshytte for tilvirkning av buteljer (flasker). Høvik Verk kjøpte Saraholmen av Kjørbo i 1909. Under andre verdenskrig tok tyskerne lokalene til Høvik Verk i bruk til bilmotorverksted. Verket opphørte i 1971. Det Norske Veritas fikk kjøpe verksområdet, med pålegg om å bevare noen av de gamle bygningene, samt tillate fri ferdsel langs sjøen. Kong Olav åpnet det nye Veritas-anlegget høsten 1976.

Skogstuen

Skogstuen (Skaustua) er avmerket på kart fra 1882. Plassen ble i glassverkets tid brukt til bolig av Verkets arbeidere, senere revet.

Bjerkholmen

Bjerkholmen

Foto: Edvin Bauthler

Bjerkholmen, bruksnr. 5 og 6, ble fradelt Søndre Høvik i 1857, eiendommen ble igjen delt i 1861. Knut «Skippern» Christiansen, kjent idrettsnavn og daglig leder av Sarbuvollen slipp, overtok Bjerkholmen i 1958

Helvikmyra - Lille Ballerud

Bruksnr. 7, ble i 1862 fradelt til Jørgen Johnsen på Ballerud. Han flyttet til Helvikmyra og drev landhandel der. Etterhvert overtok nye eiere og driften fikk navnet Høvik Landhandleri. Området er en del av Høvik sentrum i dag. O.H. Bang overtok Høvik Landhandleri i 1931.

Høvikhaugen – Utsikten

Denne eiendommen ble i 1886 solgt til murmester F. G. Gundersen og byggmester H. D. Olsen. Området ble utparsellert til villatomter etter Drammenbanens åpning i 1872. Den vestre del av parsellen var parkmessig anlagt før utbygging av "haugen" fordi den var del av parken omkring Høvik Hovedgård. Over her gikk den eldste innkjøringen til Høvik som østre avstikker fra Gamle Drammensvei (Kongeveien), mens den østre delen av parsellen var skogbekledt. Blokkene på Høvikkollen (Utsikten) er oppført tidlig på 1960-tallet.

Maleriet under er fra Oslos bymuseum og viser at kunstneren Carl Frederik Vogt har stått på Utsikten (dagens Drageslottet/Fagerheim) og ser mot sørvest over Høvikhaugen. Bildet heter Høvik gård og er malt i 1825.

Høvik gård, av kunstner Vogt, Carl Frederik – 1825

Gullbakken

Denne plassen er avmerket på kart fra 1805 og 1825 og lå ved Gamle Drammensvei/Kongeveien og tjente som vertshus, kanskje helt tilbake fra 1660-årene. Det gikk en enda eldre vei fra Høvik-gårdene til plassen Gullbakken (der plassen kan ha vært et knutepunkt i et gårdsveinett mellom de større gårdene Store Stabekk, Høvik og Ballerud). Deler av det gamle «Rudsjordet» til Søndre Høvik (et jorde som ble ryddet i middelalderen og lå mellom dagens Graanaléen og Gamle Drammensvei) kan muligens knyttes til plassen, og et enda eldre navn på plassen kan ha vært «Høviksrud». (Dette er kun en spekulasjon på nåværende tidspunkt!)

Innehaveren av Gullbakken ble i 1800 straffet for ulovlig brennevinshandel. i 1810 hadde plassen ku, kvige, tre sauer med lam og to griser Dermed en av de største husmannsplassene på Høvik. I 1890 ble Gullbakken og naboparsellen Gullhaug fraskilt Søndre Høvik. Bærum kommune eide Gullhaug i 1923, verdi 60 000 kr og «Guldhaug mønsterbolig», verdi 50 000.

Holtet

Eiendommen Holtet lå ved Kirkeveien like sør for jernbanen, den var bosted for matematikeren og barnebokforfatteren Elling Holst, mest kjent for Norsk Billedbog for Børn, med illustrasjoner av Eivind Nielsen, utgitt i 1888. Boken ble av mange kalt «Feberboka» da den gjennom flere generasjoner ble tatt frem ved barns sykdom. Ved krysset Kirkeveien/Høvikveien, drev A. Wathne kolonialforretning i mange år.

Nordre Høvik

Hovedhuset på Nordre Høvik, med Marie Plathe sittende i hagen.

Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1920-årene).

Nordre Høvik ble kjøpt av grosserer Frithjof M. Plahte i 1876 og fikk bruksnr. 28. Gården lå nordøst for Søndre Høvik, langs dagens Høvikveien i strekket fra Granalleen til der Snoveien begynner. Det eldste huset var en gammel stue fra middelderen som kanskje var det første huset den gamle Høvikætten bebodde da Lars Akselsen kjøpte en parsell av Høvik ca.1660 (Hans far var Aksel Lauridsen Ramstad). Denne stua ble tegnet etter en beskrivelse og et fotografi fra 1870-tallet av Carl Lunde, styremedlem i Høvik vel, i vellets spede begynnelse. Denne tegningen er avbildet i Bærumsboka I på side 197. Det finnes ulike fotografier av denne stua som viser at den har blitt ombygget flere ganger, og kanskje fungerte som kårstue og senere uthus, etter at nytt hovedhus ble bygget lenger nord etter 1746). I perioden 1870-1890 ble nok alle husene på (gamle) Nordre Høvik enten revet eller flyttet til nye Nordre (Nedre) Høvik i gårdens skog og havneområde ved sjøen, rett nord for plassen Båtstø.

En av Plahtes døtre, Margaret Ann (Maggie), giftet seg med maleren Christian Skredsvig. Faren kjøpte i 1891 gården Fleskum i datterens navn. Frithjof Plahte døde i 1899. Hans enke, Marie, kjøpte Ramstadsletta av gården Ramstad. Datteren Marie døde av tuberkulose. Moren ga da et større beløp til bygging av sykehuset på Dønski som fikk navnet Marie Plahtes Minde.

Nordre Høvik hadde i 1826 155 dekar innmark, 3 hester, 9 storfe og 10 sauer. I 1939 var den oppført med 226 dekar dyrket jord og 270 dekar skog og annen utmark. Innmarka ble i hovedsak brukt til korn-, potet- og grønnsakdyrking, samt en hag med 265 frukttrær.

Båtstø

Båtstø var en plass, eller strandsitterstue under Nordre Høvik, i 1851 oppført som «Høvigeie».

Saltbuvollen - Sarbuvollen

Sarbuvollen er i manntallet over husmenn i 1771 registrert som «Heevig – Saltbuvolden – Amund Arnesen». Tidligere var det også i Norge vanlig å utvinne salt ved å koke sjøvann. Denne plassen (og saltkokingsaktiviteten) kan derfor være svært gammel, kanksje like gammel eller eldre enn kalbrenningsaktiviteten til den andre Høvik gården.

Ved bygging av Høvik kirke ble det meste av materialene fraktet sjøveien til Sarbuvollen – og videre etter Sarbuvollveien som måtte utbedres.

Eiendommen Fagerstrand ble kjøpt av grosserer Johan Sørensen i 1874. Han var en god venn av Bjørnstjerne Bjørnson og startet i 1877 «Bibliotek for de tusen hjem».

Engelskmannen Charles Dick kjøpte eiendommen Granly i 1883. Året etter kjøpte Dick gården Fornebu og solgte i 1897 Granly til fabrikkeier Wilhelm Mustad på Lysaker. Granly ble i 1928 solgt til Østre Bærum Sanitetsforening som drev barnehjem der i mer enn femti år, senere aktivitetssenter for hjertepasienter. En del av eiendommen, Granlytunet, ble utskilt til boliger for eldre i 1980–81.

Lille Høvik

En teig av Nordre Høvik, lå i grensen mot Ramstad, øst for Kirkeveien. Utskilt i 1875 til Nikolai Ringi (gift med Mathilde Høvik). Eiendommen ble i 1939 registrert med 7 dekar dyrket jord og 153 frukttrær.

Tuft

Eiendommen Tuft ble fradelt Lille Høvik i 1900, kjøpt av Magnus Tveten, en kjent lærerskikkelse og hovedforfatter av Bærums første bygdebøker i 1920-årene. Bærum kommune overtok Tuft som lærerbolig og bygde Høvik bad på eiendommen.

Høvik bad

Badet åpnet i 1911 og var i drift til 1981. Konsul Georg Iversen gav 25 000 kr til byggingen og et større beløp til driften av badet.

Solbakken

Iversen kjøpte eiendommen Solbakken i 1887 og oppførte bygningen Villa Solares i 1898 i en unorsk byggestil. Eiendommen, Høvikveien 2, ble i 1939 oppført med 10 dekar dyrket jord, 171 frukttrær og 15 høns. Iversen hadde tidligere vært svensk og norsk visekonsul i Spania, samt leder av en større importforretning av trelast. Han flyttet til Norge i 1885 og ble direktør for firmaet La Compania de Maderas med kontor på Høvik. Frithjof Plahte på Nordre Høvik var tilknyttet samme firma.

Plahtevillaen - Høvik gårds hovedbygning

Plahte bygde i 1878 en stor villa i Plahteskogen nordvest for Sarbuvollen. På den vollen der husmannsplassen Saltubuvollen antagelig lå i sine eldste dager (da vannstanden gjorde at dagens Sarbuvollen, Sarbuvollveien 23, ville blitt liggende for nær sjøen ved flovann. Plahtevillaen ble revet i 1970 for å gi plass til Norconsults store kontorbygning, disse er nå (2013) omgjort til boliger. Resten av området er utparsellert til boliger fra midten av 1980-tallet.

Høvik kirke

Østre Bærum ble utskilt fra Asker som eget sogn i 1894. Den nye sogne- og hovedkirken skulle hete Østre Bærum kirke, men fikk i stedet navnet Høvik kirke, bygd på eiendommen Svingen under Nordre Høvik, gitt av eieren Frithjof Plahte.

Kirken ble innviet i 1898. I 1919 ga konsul Iversen kr 40 000 til folkebibliotek på Høvik. Biblioteket ble åpnet i 1924 og lå mellom kirken og jernbanestasjonen. Det måtte rives da motorveien ble lagt nord for kirken i 1961. Samtidig ble Høvikveien koplet til Snoveien, etter før å gått i bro over jernbanen mot kirken og Høvik landhandleri (denne vei ble først kalt Kirkeveien, deretter Ekebergveien før den fikk sitt nåværende navn Høvikveien. Høvik menighetshus med nytt bibliotek ble innviet i 1972; det ligger mellom kirken og Sandviksveien, den tidligere Drammensveien.

Hundebitt

På 1800-tallet hadde en hund på nabogården Ramstad bitt en person fra Høvik. For dette måtte Ramstad avstå en del av eiendommen til Høvik. Dette var rettspraksis ifølge Christian Vs Norske Lov fra 1687. Eiendommen, der Esso-stasjonen og Scandic Høvik ligger i dag, fikk senere navnet Hundebitt.

Tørtberg

Plassen Tørtberg er gammel plass under Høvikgårdene. Det er noe usikkert om den har tilhørt Nordre eller Søndre Høvik etter 1746, mest sansynlig har den tilhørt Nordre Høvik (i følge Bærumsboka I side 204 står det under N. Høvik: «plassen Tørtberg frasolgt i 1865»). Den lå øst på eiendommen, i grensen til Stabekk, rett øst for Høvik stasjon der terrenget er høyere enn myrdraget i vest og sør (Helvikmyren som lå under Søndre Høvik og senere kalt Lille Ballerud), derav navnet Tørtberg. Tørtberg ble kjøpt av advokat Homan i 1865, som fem år tildligere hadde kjøpt en stor del av Store Stabekk gård og Østre Stabekk gård, inkl. Strand. Han fikk bygget en villa på den gamle husmannsplassen so, lå rett ved den nye Drammensveien som hadde åpnet noen år tidligere. Villaen lignet den han samtidig fikk bygget på eiendommen Strand, som fremdeles står der (de to røde bygningene mellom Strand restaurant og båtopplaget). Senere fikk Homan bygget Strand restaurant. Tørtberg brant ned ca. 2010. Idag (2014) er Tørtberg-knausen delvis sprengt bort i forbindelse med utvidelsen av Høvik Stasjon. Fire store bjerketrær står igjen og forteller om en svunnen tid (om hvor lenge). To av dem hører til alleen fra eiendommen Sno/Ingersholm til Drammensveien (se Snoveien artikkel) og to av dem er antagelig del av innkjøring til Tørtberg (og kanskje del av en enda eldre gårdsvei mellom Tørtberg og Nordre Høvik som gikk gjennom nedre del av eiendommen Skovly, Snoveien 19).