Indikasjoner på udokumenterte kirker i Vestfold

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

• Hesthammerøya i Hof: Kloster viet Sta. Agatha, spor omtalt på 1800-tallet
• Re i Re: Tradisjon om kirke på Re som forløper til Ramnes kirke
• Skjerven i Lardal: Kirke omtalt 2 km nord for Hem
• Hærland i Lardal: Kirke og synlige spor omtalt
• Bergan i Lardal: Kirke omtalt som Røyarkirka
• Nanset i Larvik: Nonnekloster omtalt
• Hella i Nøtterøy: Kirke omtalt
• Auli-Lunden i Tønsberg: Kirke omtalt ved Kapellbakken
• Sande i Horten: Kirke på Sandehaugen omtalt, dessuten flyttesagn for Borre
• Sem i Horten: Kirke omtalt, graver påtruffet i 1908, Klosterløkka i nærheten

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

• Brenne i Hof: Kirke planlagt på Brenne under Myre prestegard ble fullført på Hof
• Hem i Hof: Kirke planlagt ved Kjerkevennæ ble fullført på Hof
• Herkjeftåsen i Re: Kirke planlagt Kjerkelegda ble fullført på Fon
• Nyrerød i Re: Kirke planlagt på Nyrerød ble fullført ved Undrumsdal
• Kirkebø i Re: Kirke planlagt ved Kirkebø ble fullført ved Undrumsdal
• Kleppan i Re: Kirke planlagt på Kleppan ble fullført ved Undrumsdal
• Elgesem i Sandefjord: Kirke planlagt på Elgesem ble fullført ved Sandar
• Våleheddet i Sandefjord: Kirke planlagt på Våleheddet ved Døvle 2 km sørvest for Andebu, ble til slutt fullført ved Andebu
• Holand i Sandefjord: Kirke planlagt ved Skjærehaugen på Holand ble fullført på Kodal (Kilde: Andebu Bygdebok)
• Ås i Tønsberg: Kirke planlagt på Åsgården ble fullført ved Sem (Kilde: Biskop Jens Nilssøns visitasbøker, 1590-tallet)
• Askjem i Horten: Kirke ved Kjerkefloren forsvant i jorden

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

• Kirkefjell i Hof: Stedsnavn angitt 4 km vest for Eidsfoss kirke
• Vike i Hof: Navnet Preststøa angitt øst for Vikevann, Presthøgås lenger sør
• Horn i Re: Eiendommen kalt Prest-Horn i 1575
• Kirkerød i Larvik: Navn angitt 3 km nord for Hvarnes kirke
• Kirkehaugen i Larvik: Navn angitt 2 km nord for Kvelde kirke
• Bergan i Larvik: Navnet Kjerkehaugen angitt på Nedre Bergan sør for Kvelde
• Gjønnes i Larvik: Navnet Kjerkåsen angitt nord for Gjønnesvatnet
• Lysnes i Larvik: Navnet Kirkås angitt 2 km nord for Lysnes
• Eidsten i Larvik: Navnet Kjerkekra angitt på jorde 2 km sør for Berg
• Manvik i Larvik: Navnet Kjerktraet angitt
• Fuglevik i Larvik: Navnet Kirkegårdsglova angitt øst for husene på Fuglevik, også angitt som Kjerregårdsglova
• Ulleberg i Larvik: Navnet Presteløkka angitt
• Gutterød i Larvik: Navnet Kirkeberget angitt i utmarken
• Kirkås i Larvik: Navn angitt 1,5 km sørvest for Skogtveit
• Nes i Larvik: Navnet Kjerkehøgda angitt på Nes ved Kjose
• Bærug i Larvik: Navnet Kjerketeigen 5 km nordvest for Kjose kirke
• Kirkebåen i Larvik: Navn angitt sør for Malmøya
• Kjerringvik i Larvik: Navnet Kjerkebåen på skjær øst for Kjerringvik
• Skåre i Larvik: Navnet Kjerkeberg angitt på haug ved Skåre
• Skalleberg i Larvik: Navnet Kjerkeberg angitt på hauger ved Skalleberg
• Korsvika i Sandefjord: Navnet Kjerkesundet angitt ved Østerøya
• Ormestad i Sandefjord: Navnet Kjerkejordet angitt på Ormestad på Vesterøya
• Gokstad i Sandefjord: Navnet Kjerkehaugen angitt øst for Kongshaugen, Preståsen i nærheten
• Dalsroa i Sandefjord: Navnet Kirkerønningen angitt ved Dalsroa 1 km øst for Hynne
• Klosterseter i Sandefjord: Navn angitt 3 km sørvest for Høyjord, Klostervann og Klosterbekken i nærheten
• Kjerketomtåsen i Sandefjord: Navn angitt 1 km nord for Høyjord kirke
• Haug i Tjøme: Navnet Kjerkåsen angitt 2 km nord for Tjøme kirke
• Strengsdal i Nøtterøy: Eiendommen Kirkeli angitt i matrikkelutkast fra 1950
• Prestegård i Tønsberg: Navn angitt 1 km vest for Slagen kirke
• Presterød i Tønsberg: Navn angitt 0,5 km nord for Søndre Slagen kirke
• Husøy i Tønsberg: Navnet Kjerkebåen angitt på skjær 2 km øst for Husøy
• Kirkestuvollen i Svelvik: Navn angitt 4 km sørvest for Strøm kirke

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

• Annisrød i Larvik: Antydninger om kirke i skogen 2 km sør for Tanum kirke
• Fritsø i Larvik: Huskapell fantes på 1600-tallet, kan ha eksistert også tidligere
• Nykirke i Horten: Prestegården ligger 1 km sør for Nykirke

Kilder

• Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
• Lokalhistorisk litteratur og stedsnavnsregistre