Ingeborg Rynning (1885 –1975)
Ingeborg Elise Rynning (født 10. oktober 1885, død 24. mai 1975)[1][2] var lektor og motstandskvinne.
Ingeborg Rynning var datter av hovedsekretær i Norges Bank, Conrad Albert Rynning og Emilie Augusta Eckell. Rynning tok examen artium i 1905. I 1909 tok hun lærerskoleeksamen og i 1920 språklig-historisk embetseksamen med norsk og tysk som bifag og engelsk hovedfag. Hun tok pedagogisk eksamen i 1921. Før og under studietida hadde Rynning kortere og lengre vikariater ved forskjellige skoler i Oslo. Hun var lærer ved framhaldsskolen i Oslo 1910–1914, ved Hartmanns pensjonatskole 1920–1923, årsvikar ved Vestheim pikeskole 1923–1924 og lærer ved samme skole 1924–1935. Hun var lektor ved Drammen offentlige høyere almenskole fra 1935 til hun gikk av med pensjon i 1951.[3][1][4]
Under andre verdenskrig hadde Hjemmefronten en tillitsmann ved hver skole i Drammen som hadde i oppgave å motta meddelelser og formidle dem videre til personalet ved skolen. Lektor Ingeborg Rynning var tillitsmann for Hjemmefronten ved Drammen offentlige høyere almenskole.[5] Hun var også kontaktperson ved skolen for Sivorg.[6] Da mange av lærerkollegene ble sendt til Kirkenes fordi norske lærere nektet å melde seg inn i lærerorganisasjonen Norges Lærersamband som var blitt opprettet av Nasjonal Samling i februar 1942, sørget Ingeborg Rynning sammen med adjunkt Gunvor Harnæs og overrettssakfører Odd Kjemprud for at det ble sendt pakker med tøy til lærerne og dette kom godt med da vinterkulda satte inn.[7]
Rynning var opptatt av dyrevern og fikk diplom fra Foreningen til Dyrenes Beskyttelse. Hun fikk også to ganger pris fra et legat fra Dammen-avdelingen av foreningen fordi hun fikk klassene ved Drammen offentlige høyere almenskole til å bli med i foreningen.[1] Ingeborg Rynning var også interessert i kristelig-sosialt arbeid.[8]
Lektor Rynning gikk av med pensjon etter oppnådd aldersgrense i 1951.[4] Etter at hun var gått av med pensjon, gav lektor Rynning uttrykk for at hun hadde trivdes som lærer og satt pris på samværet med elever, både som lærer og seinere.[1] I et temanummer av Rundtom. Lokalhistorie fra Drammen fra 1991 omtales hun av en tidligere elev på en måte som vitner om fortrolighet mellom henne og elevene og som "vår kjære lektor".[9]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Studentene fra 1905, s.174.Oslo 1955
- ↑ Aftenposten, dødsannonse 28. mai 1975, s. 21
- ↑ Norges filologer og realister (1950), s. 705-706.
- ↑ 4,0 4,1 Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 171. Drammen: Harald Lyche & Co.
- ↑ Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 76 . Drammen: Brakar forlag
- ↑ Audun Knappen (1998): Motstandskamp og krigsseilas, s. 122 . Drammen: Brakar forlag
- ↑ Harald I. Gløersen (1966): Drammen latinskole gjennom 150 år, s. 179. Drammen: Harald Lyche & Co.
- ↑ Slekten Rynning og dens sidelinjer (1918),s. 98. Hamar
- ↑ Gerd Barre: En uvanlig skoledag i 1941.Rundtom. Lokalhistorie fra Drammen, 3–1991, 138. Drammen: Brakar