Ingrid Furuseth (1900–1992)
Ingrid Furuseth (født 13. oktober 1900 på storgarden Furuseth i Stor-Elvdal kommune, død 2. januar 1992 i Eidsvoll) var Mensendieck fysioterapeut med egen praksis. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinnen Milorg-sjefen Jens Christian Hauge omtalte som «den best informerte kvinne i landet».[1][2]
Bakgrunn
Furuseth blei født og vokste opp på gården Furuset i Stor-Elvdal. Hun fikk ei brei utdannelse blant annet på Cornell University i USA, Sorbonneuniversitetet i Paris i Frankrike og i Norge, der hun studerte landbruk og Mensendieck-terapi. Etter krigen jobba hun med egen praksis som Mensendieck fysioterapeut.
Motstandskvinne
Furuseths møte med motstandsarbeid fikk hun mens hun bodde hos stortingsrepresentant og høyremann Johan H. Andresen i Oslo. Like før Andresen måtte flykte til Sverige i november 1944, flytta hun til ei nær ungdomsvenninne - Irmelin Revold, (Fridtjof Nansens yngste datter, gift med maleren og professor Axel Revold).
Furuseth hadde i det siste halvåret av krigen en sentral rolle som mellomledd mellom antinazistiske tyske offiserer og Hauge i Hjemmefrontens ledelse som hun blei en nær og viktig medarbeider til. Hun var i tett kontakten med e-majoren og norgesvennen Frithjof Hammersen ved Wehrmachts hovedkvarter på Lillehammer. Furuseth brukte kontakten med Hammersen til å få ut viktige opplysninger om tyske planer, plassering av styrker og eventuelle nordmenn de hadde i søkelyset.
I Jens Chr. Hauges bok «Frigjøringen» fra 1984[3], er ikke Ingrid Furuseth navngitt, mens hun i 1994-utgaven nevnes som en «uredd og dyktig kvinnelig medarbeider» (dog ikke med navn der heller).[4] Han forklarer at hun arrangerte møter med Hammersen på forskjellige steder i Oslo. I følge Furuseths egne memoarer hadde Hauge beskrevet henne som «den best informerte kvinne i landet».[5]
Ingrid Furuseth døde i 1992 uten at hennes arbeid med motstandsarbeid under krigen blei særlig kjent. Etter datidas tradisjonelle kvinnesyn skulle ikke kvinner synes, ei heller få sin del av æren etter krigen. Så Ingrid Furuseth skjebne deles av mange, blant annet Eva Kløvstad som var leder i Milorg i Hamardistriktet og gikk under dekknavnet «Jakob». Da de hjemvendte «gutta på skauen» fant ut det, så nekta de henne å paradere på Karl Johan 7. juni 1945.[6]
Furuseth forble ugift og døde i en alder av 92 år.
Utgivelser
Post mortem utkom hennes fulle rapport fra krigens sluttfase i bokform. Historikerne professor emeritus Tore Pryser og dr. philos. Anton Fredrik Andresen bidro med innledning og kommentarer. De ga uttrykk for at hun bidro til at kapitulasjonen ikke blei et blodbad, og at de mener hjemmefrontsjefen Hauge tok æren for hennes arbeid.
- Furuseth, Ingrid. Kvinne mellom frontene : mellom Hjemmefronten og Wehrmacht. Andresen & Butenschøn, Oslo, 2007. ISBN 9788276942163. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referanser
- ↑ Harbo, Hilde: Milorgs fortiede heltinne. Aftenposten, søndag 28. oktober 2007, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Furuseth, Ingrid. Kvinne mellom frontene : mellom Hjemmefronten og Wehrmacht. Andresen & Butenschøn, Oslo, 2007, s. 11 og 22. ISBN 9788276942163. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hauge, Jens Chr. Frigjøringen. Gyldendal. Oslo. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Hauge, Jens Chr. Frigjøringen. Gyldendal. Oslo. 1994, s. 76. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Furuseth, Ingrid. Kvinne mellom frontene : mellom Hjemmefronten og Wehrmacht. Andresen & Butenschøn, Oslo, 2007, s. 11 og 22. ISBN 9788276942163. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Harbo, Hilde: Mulige årsaker: Kald krig og kvinnesyn. Aftenposten, søndag 28. oktober 2007, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Furuseth, Ingrid. Kvinne mellom frontene : mellom Hjemmefronten og Wehrmacht. Andresen & Butenschøn, Oslo, 2007. ISBN 9788276942163. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Harbo, Hilde: Milorgs fortiede heltinne. Aftenposten, søndag 28. oktober 2007, s. 14–15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig : 1939–1945. Aschehoug, 2020, s. 254–255, 506–508, 575. ISBN 9788203267512. Digital versjon på Nettbiblioteket.