lokalhistoriewiki.no

Ingrid Marie Vekterli (1916–1998)

Ingrid Marie Vekterli født Hovik, 29. mars 1916 i Otterøy i Nord-Trøndelag, død 24. august 1998 i Namsos i Nord-Trøndelag var hjemmeværende husmor. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. Hun døde 82 år gammel og blei bisatt fra Røyrvik kirke 1. september 1998.

Lysningsanonse for herredssekretær Jens Brede Vekterli og hjemmeværende Ingrid Marie Hovik.
Foto: Norsk Lysingsblad, (1952)
Ingrid Marie Vekterlis dødsannonse i Namdalsavisa (1998).

Familie

Hun er 6. generasjon i Ølve-ætta fra Vestfold, etter Ølve Mikkelsen.[1] Datter av Konstanse Augusta Hovik født Ekker og Ole Lind Petersen Hovik. Ingrid Marie var tredje yngst i en søskenflokk på ti: Peder Gustav Lund Hovik, Kåre Johannes Hovik, Helge Johannes Hovik; Agnes Otelie Vekterli; Einar Hovik; Rakel Hovik; Aasta Hovik, Peter Gustav Hovik og Reidar Hovik.

Ingrid Hovik gifta seg 6. desember 1952 med Jens Brede Vekterli, ett barn – Torild Vekterli. Familien bodde i Gjersvika i Røyrvik herad.

Motstandskvinne

Hun blei arrestert 16. mars 1944 og sendt til Falstad med fangenummer 1718. Hun blei hekta for å ha fornærma en offiser («Beleidigung eine Offizier). Ved arrestasjonen er hun oppført som butikkmedarbeider (Ladenbedienterin).[2] På fangekortet på Falstad står det «Deutschfienl. Äusserungen», altså tyskfiendtlige uttalelser. [3][4]Om sine opplevelser fra fangenskapet på Falstad forteller hun i en beretning:

"Brevlapper med beskjeder ble smuglet inn og ut av de mest dristige, og kom det nye fanger visste vi nesten straks både hvem de var og hvorfor de kom. Det var en merkelig underjordisk nyhetsformidling som de tyske vaktene ikke visste om. Det ble kikket og lurt og fulgt med over alt og snart visste en hvem en kunne stole på og hvem som var "stripet"."

[5]


Kvinnelige Falstad-fanger

  • Falstadsenterets postkortserie, der ett av kortene er via motstandskvinnen Ingrid Marie Vekterli. Billedsida.
    Foto: Falstadsenteret (2025)
  • Falstadsenterets postkortserie, der ett av kortene er via motstandskvinnen Ingrid Marie Vekterli. Tekstsida med QR-kode.
    Foto: Falstadsenteret (2025)

I 2025 ga Falstadsenteret ut en postkortserie i forbindelse med Trøndelag teaters oppsetning «Drontheim», som omhandler motstandssøstrene Thora og Johanna Matheson. Fokuset på postkortserien var spørsmålet – Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?. Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra Flere kvinner rettet til biskop Arne Fjellbu i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i Nidarosdomen. [6]

Ett av kortene er via Ingrid Marie Vekterli.

Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

215 kvinner satt fengslet i Falstad fangeleir på Ekne i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.

Referanser

  1. ↑ Ekker, Johs. Ølve-ætten frå Vestfold : 1753-1956, 1956, s. 63. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Arrestasjonskort på Falstad. Besøkt 03.03.2025.
  3. ↑ Fangeregister fra Falstad. Besøkt 03.03.2025.
  4. ↑ Sandmo, Espen: Namsos : fra krig til fred. Namsos bys historielag, 2015, s. 96. ISBN 9788299920728. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Hovik i Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945. Besøkt 28.02.2025.
  6. ↑ Hr. fung. biskop Fjellbu. Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ingrid_Marie_Vekterli_(1916–1998)&oldid=2675201»